Strømmangel holder Afrika tilbake
Den økonomiske veksten i nesten samtlige afrikanske land er hemmet av mangel på strøm. Barer i Zambia mister kunder. Småbedrifter i Uganda må bruke ved. Vekstprognosene i Sør-Afrika er kuttet. Men et krafttak for strøm er i emning.
De nærmeste tre årene vil Afrikas vekstmotor, Sør-Afrika, bli rammet av stadige strømbrudd. Det gamle strømnettet og de utslitte kraftanleggene sliter. Statens kraftselskap, Eskom, innrømmer at de ikke kan dekke behovet for kraft. Det gjør at sentralbanken kutter vekstprognosene fra 3 til 2,2 prosent dette året og det vil kanskje falle enda mer.
Store firmaer, som mobilselskapet MTN og Standard Bank, har installert små gasskraftverk for å dekke deler av eget behov.
– Strøm er livskraften i et lands økonomi. Det er noe du merker når den ikke er der. I mange år var det ingen som tenkte på strøm i Sør-Afrika. Denne var bare der, i store mengder og denne var billig. Det ble satt i gang et massivt elektrifiseringsprogram, sier investeringsdirektør Mark Davis i Norfund, med ansvar for fornybar energi.
I sjokk
Kraftkrisen i Sør-Afrika kom helt plutselig i 2008 og så igjen i fjor – og nå vil krisen vedvare.
– Landet er i sjokk. Andre afrikanske land har kraftmangel og strømkutt, men de er blitt mer vant til det, sier Davis.
Han understreker at det er et enormt behov for investeringer i kraft, veier og havneanlegg i Afrika.
– Jeg tror ikke folk er klar over hvor dårlig stelt det er i Afrika. Dersom den økonomiske veksten på kontinentet skal vedvare, må store investeringer til, sier Davis.
Ikke nok investeringer
Alle investeringsplanene til Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken, Kinas utviklingsbank og USAs Power Africa-program dekker så vidt en fjerdedel av det nåværende behovet, ifølge bladet Africa Confidential. I dag har bare 32 prosent av Afrikas befolkning sør for Sahara tilgang til strøm.
PR-konsulent Yammie Zimba i Zambias elverk sier at 23 prosent av Zambias befolkning har strøm. Nesten alt er basert på vannkraft. Selskapets totale strømkapasitet er 203,75 megawatt. Det ligger langt etter etterspørselen som er på 1 820 megawatt. Den store etterspørselen er et resultat av den solide økonomiske veksten i landet de siste årene.
– Som andre land i det sørlige Afrika, vil Zambia fortsatt ha problemer med strømbrudd hvis ikke produksjonskapasiteten økes, sier Zimba.
I Uganda er strøm fortsatt en luksus for folk flest. Særlig på landsbygda, der flertallet fortsatt bor. I 2011 ga den norske regjeringen 50 millioner amerikanske dollar til elektrifisering av landsbygda i Uganda. Målet er at 400.000 hjem skal kobles til det nasjonale strømnettet innen 2016.
Strømdistribusjonsselskapet Umeme i Uganda, har rundt en halv million kunder i et land med mer enn 15 millioner husholdninger.
Dyrt for fattige
I mange land i Afrika oppfattes strøm som dyrt. I Malawi anslås prisene å være de høyeste i det sørlige Afrika. Forbrukerne velger derfor ofte å bruke trekull og ved i stedet. Dette er billigere, men fører til avskoging.
– Det er stor etterspørsel etter trekull i hovedstaden og i andre byer. En 50 kilos sekk med trekull koster 7,5 amerikanske dollar, sier trebarnsmoren Dorothy Mawere.
Hun mener strømselskapene bryr seg lite om forbrukerne.
– Vi opplever strømbrudd hver dag, og vi vet ikke hva vi betaler for. Noen ganger har vi bare strøm i to timer i løpet av en dag, sier hun.
Investeringsbehov
Fra 2000 til 2010 ble kraftforsyningen i Afrika økt med totalt 6000 megawatt. Til sammenligning økte kraftforsyningen i Kina med over 8000 megawatt hver måned i 2010.
Norfund, med partnere, er den største norske aktøren i kraftsektoren i Afrika. Gjennom medinvesteringen i kraftselskapet Globeleq Africa håper Norfund å bidra med 5000 megawatt i ny kraftkapasitet.
– Prosjekter kan bare realiseres dersom det er folk på bakken til å utføre arbeidet. Vi mener Globeleq er godt forankret i Afrika. Globeleq er ikke løsningen på Afrikas kraftproblemer, men vi håper at Globaleqs suksess vil lokke andre kraftselskaper til Afrika, sier Mark Davis.
Ødelegger for frisørgründer
Sist Faudhia Mohamed kjøpte forhåndsbetalte strømkuponger på sin smarttelefon, fikk hun sjokk. Det statlige strømselskapet Tanesco hadde økt prisene med 40 prosent.
– Jeg fikk nesten ikke noe strøm for pengene. I tillegg er strømforsyningen ustabil, ofte er det strøm bare i noen få timer, sier hun.
Mohameds frisørsalong ligger i Kinondoni Road i Dar es Salaam.
– Prøv å se for deg hvordan det er når strømmen forsvinner klokka syv om morgenen og ikke kommer tilbake i løpet av dagen? spør hun.
For å løse problemet bruker den 33-årige frisøren sin egen dieselgenerator. Hun mener den er mer stabil og kostnads-effektiv siden drivstoffprisene har gått ned.
– Jeg vil heller bruke pengene mine på drivstoff enn å kaste dem bort på å kjøpe strømkuponger, sier hun.
Velger trekull framfor strøm
Da den kanadiske ingeniøren John Anglin startet osteproduksjon i Mbarara i vestlige Uganda, trodde han at markedet var den største utfordringen. Det viste seg at det var en liten utfordring sammenlignet med hyppige strømbrudd og strømmangel.
– Osteproduksjon krever strøm fra det øyeblikket melken leveres til osten er ferdig produsert, og strømmangelen gir oss store utfordringer. Vi må være dynamiske og kreative for å klare oss i bransjen, sier Anglin.
John Anglin bruker trekull for å koke den ferske melken i stedet for å bruke kjeler som krever elektrisitet.
– Det er ikke den beste metoden, men det er tryggest slik strømsituasjonen er nå. Når vi har strøm, er det ofte ikke nok til å kjøre alle maskinene samtidig. Derfor mener vi det er bedre å bruke en alternativ strømkilde i den første delen av produksjonen. Trekull er tilgjengelig og til å stole på, sier han.
Ingen liker varmt øl
Ester Lombe driver en restaurant i Makeni i Zambia. På grunn av de hyppige strømbruddene, har produktene ofte smeltet eller råtnet når hun kommer på jobb om morgenen. Blod fra opptint fisk og kjøtt renner over det flislagte gulvet.
– Det er vanskelig å oppbevare mat når det er så mange strømbrudd. Vi vet ikke når strømmen går eller kommer, så vi har sluttet å handle stort på grunn av tapet det medfører. Men når vi handler lite om gangen, må vi dra oftere inn til byen mens vi samtidig må holde restauranten åpen, sier Lombe, som har to ansatte i restauranten sin.
Det samme gjelder Veronica Sampa som driver en liten bar i samme område.
– Helger og kvelder er de beste tidene for baren vår, men det er ofte da strømmen går. Hvis kjøleskapet ikke har stått på i løpet av dagen, risikerer vi varme ølflasker og kan miste kundene, sier hun.
Norsk strøm i Afrika
Norges bistand til energirelaterte prosjekter og programmer i Afrika er økende. I 2013 var denne støtten på totalt 1,3 milliarder kroner. Innsatsen trappes opp av norske aktører som det statlige investeringsfondet Norfund, Agua Imara (Norfund og Statkraft), TrønderEnergi, KLP, SN Power, Scatec Solar, Jacobsen Elektro, Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE) og Multiconsult/Norplan.
Bistandsaktuelt har kartlagt et trettitall prosjekter der norske aktører star sentralt.