Milliardkjøp av afrikansk kraftselskap

Norfund betaler 1,8 milliarder kroner for 30 prosent eierandel i Globeleq Africa, som eier kraftproduksjon i Tanzania, Sør-Afrika, Kamerun, Elfenbenskysten og Kenya. Målet med investeringen er å bidra til ny utbygging av energi.

I Afrika sør for Sahara har bare en av tre innbyggere tilgang på elektrisk kraft. Det er et stort behov for å øke strømforsyningen til husholdninger og næringsliv. For å lykkes med å etablere økt kraftproduksjon, trengs det energiselskaper som er villige til å investere.

- Globeleq er i dag kanskje det sterkeste uavhengige kraftselskapet i Afrika sør for Sahara, sier administrerende direktør Kjell Roland i Norfund til Bistandsaktuelt.

Investeringen ble gjort før jul, men ikke offentliggjort før nå.

- Knapphet på selskaper

Roland tror at selskaper som er villige til å utvikle nye energiverk vil være en større knapphetsfaktor enn kapital når det gjelder å nå målet om å styrke tilgangen på elektrisk kraft i fattige land. Med kjøpet ønsker Norfund å være med og styrke en slik aktør.

Globeleq Africa eier i dag kraftverk med installert kapasitet på nærmere 1100 megawatt (MW). Samtidig er det planer om å utvikle ny kraftproduksjon i regi av selskapet tilsvarende en økning på 5000 MW i løpet av de neste fem år.

Til sammenligning har Norges desidert største kraftprodusent, Statkraft, en samlet kapasitet på 12 500 MW i Norge. Ifølge en rapport fra konsulentbyrået KPMG er samlet installert kapasitet i Afrika sør for Sahara på kun 36 000 MW om Sør-Afrika holdes utenfor.

Norfund viser til beregninger som sier at 1000 MW i Afrika kan bidra til etablering av 20 000 nye små og store bedrifter med 800 000 ansatte.

Kontroversiell gass

Investeringen er ikke ukontroversiell. Globeleq eier i dag tre gasskraftverk og to oljekraftverk, i tillegg til solenergi og vindkraft. Den planlagte økningen i kraftproduksjon i selskapet vil komme i gasskraftverk og vind.

Norfund har ikke tidligere engasjert seg i produksjon av gasskraft.

Stortinget satte i desember foten ned for å bruke bistandsmidler - inklusive Norfund-midlene - til utbygging av gasskraft. Det var mellompartiene Venstre og KrF som sto for dette, i form av en merknad i finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2015.

Vedtaket var en liten seier for miljøbevegelsen, som vil at norsk energibistand kun skal gå til fornybar energi.

- Vi kommer til å forholde oss til merknaden og ikke tilføre selskapet mer kapital til gasskraft i år, sier Roland.

Startet forhandlinger i 2013

Norfund-direktøren sier at kjøpet er avklart både med regjeringen og partiene på Stortinget.

- Forhandlingene startet høsten 2013 og endelig beslutning ble tatt i begynnelsen av desember, sier Roland.

Endelig avgjørelse om kjøp ble ifølge ham tatt på styremøte 8. desember etter avklaring med Utenriksdepartementet.

Globeleq har inntekter fra produksjonen, som sammen med lån kan finansiere nye utbygginger. Årlige inntekter fra drift skal ifølge Norfund være i størrelsesorden 500 millioner kroner. Selskapet vil fortsatt ha hovedkontor i London.

Britisk partner

Norfunds britiske partner, som overtar 70 prosent av Globeleq Africa, er CDC, et investeringsselskap for utvikling eid av britiske myndigheter. Det har mange av de samme oppgavene som Norfund i Norge.

Selgeren er investeringsselskapet Actis, som ble opprettet i 2004 gjennom å bli skilt ut fra det statseide CDC. Daværende statsminister Gordon Brown fikk sterk kritikk for forhold rundt delprivatiseringen, som skal ha blitt gjennomført til en svært lav pris. Blant de som fikk kjøpe andeler i Actis var selskapets ledelse.

Virksomheten i Globeleq Africa, som nå overtas av CDC og Norfund, ble opprinnelig startet av CDC (men med virksomhet også i andre deler av verden), men deretter overført til Actis i 2009.

Norfund har mulighet til å kjøpe seg opp fra 30 til 40 prosent dersom man får med seg private investorer.