Migrantpenger redder økonomien i landsbyer i Zimbabwe

Auditor Ngwenya (38) har i 13 år drevet med transport mellom Tsholotsho i det vestlige Zimbabwe og nabolandet Sør-Afrika. Han er en av de mange som får de økonomiske hjulene til å snurre i distriktet som ligger i provinsen Matabeleland North.

Ngwenya har bil med sørafrikanske kjennetegn. Med den frakter han mat og andre varer som landsbyboere fra Tsholotsho-distriktet sender hjem til sine kjære. Han tar 100 sørafrikanske rand for jobben, om lag 60 kroner.

Det gir ham en månedslønn på minst 20 000 rand, vel 12 000 kroner.

I løpet av de siste tiårene har mellom 800 000 og én million zimbabwere emigrert til Sør-Afrika, mange av dem fra Tsholotsho-distriktet. Mange av dem sørger også for å understøtte slektninger hjemme med hjelp fra grensekryssende transportører som Ngwenya.

Det har gitt en blomstrende økonomi i det fjerntliggende distriktet, samtidig som Zimbabwes økonomi vakler på kanten av stupet.

Sørafrikansk valuta

Et tydelig tegn på rand-økonomiens (all handel foregår i sørafrikanske rand, red.anm.) innflytelse er det store antallet sørafrikansk-registrerte kjøretøy utenfor det største forretningssenteret i distriktet.

På en rask rundtur i senteret kunne Bistandsaktuelt konstatere at de fleste butikkene bare selger sørafrikanske varer, fraktet inn av de mange grensekryssende transportørene.

Varene er priset i sørafrikanske rand. For 73 år gamle Landiwe Msimanga og andre eldre landsbyboere i distriktet er rand-økonomien blitt en måte til å unnslippe hjemlandets økonomiske kaos.

– De fleste barna våre sender penger hjem fra Sør-Afrika. Personlig er jeg godt fornøyd med å gå over til rand. Det gjør at vi kan unngå alle problemene med den ubrukelige lokale valutaen, sier hun til Bistandsaktuelt.

Sørafrikanske rand er de siste årene blitt den dominerende valutaen i Tsholotsho. Landsbyboere står ofte i kø utenfor pengeoverføringsbyråer som Mukuru for å hente penger sendt hjem fra slektninger i Sør-Afrika.

Det har ført til at rand har blitt den vanlige valutaen også for handel innen distriktet.

Det passer 26 år gamle Livias Nyoni godt. Selv om han ikke kom seg gjennom videregående skole, driver han nå et blomstrende utsalg av brukte klær. Og når landsbyboere som Msimanga får sørafrikanske rand, betyr det økt omsetning.

– Jeg kan ikke klage. Folk kommer hit nesten daglig for å hente penger sendt fra Sør-Afrika, enten via Mukuru eller via grensekryssende sjåfører, og det betyr god butikk for meg, sier Nyoni til Bistandsaktuelt.

Ikke uten problemer

Auditor Ngwenya er en av dem som i tillegg til varer også tar med kontanter til folk i Tsholotsho. Han får en kommisjon på fem prosent av pengene, forteller han.

Ngwenya forteller at han også har spesialisert seg på å transportere folk fra distriktet til Sør-Afrika, ofte illegalt. Jo flere han frakter til grønnere beitemarker i Sør-Afrika, jo mer bidrar det til økonomien i Tsholotsho, mener han.

– Det første disse migrantene gjør når de får fotfeste i Sør-Afrika, er å sende varer og penger til dem hjemme. Det gir jobb til mange som meg, og får penger til å sirkulere i Tsholotsho, sier han.

Men denne trafikken er ikke uten problemer.

– Når jeg har med folk på turene tilbake til Sør-Afrika, blir passasjerene ofte avkrevd pass, selv mens de er i sitt eget hjemland. Og myndighetene krever til og med deklarering av varer jeg transporterer fra Sør-Afrika, selv lenge etter at jeg har passert grensa, forteller Ngwenya.

Men det har ikke hindret at Tsholotsho har fått en blomstrende rand-økonomi, med forretningssenteret som en bikube av økonomisk aktivitet, mens landets egen økonomi og valuta blir spist opp av inflasjon.

«Smøre hendene»

Men Tsholotshos suksess er basert på et meget fritt forhold til lover og regler – for eksempel stilltiende samarbeid mellom korrupte politifolk, lokale taxisentraler og grensekryssende sjåfører som Ngwenya. Han og hans kollegaer må ofte «smøre hendene» til politifolk som setter opp veisperringer, forteller han.

Ikke bare politiet, men også korrupte politikere er ivrige etter å sikre seg sine biter av kaka.

En politibetjent i Tsholotsho, som insisterer på å være anonym, forteller at politiet fikk velsignelse fra mektige regjeringspolitikere til å etablere egne bomstasjoner langs hovedveien til distriktet, etter at de ble klar over at så mye varer og penger fra Sør-Afrika ble sendt dit.

– Blant politifolk er det populært å bli plassert her ved Tsholotsho forretningssenter, for her er det penger å tjene. Hver dag setter vi opp en veisperring, som vi har gjort om til vår egen bomstasjon. Der krever vi inn 50 rand (cirka 30 kroner) fra alle kjøretøyer som kommer til forretningssenteret, og deler utbyttet med sjefene våre. På den måten har vi nå råd til egne biler og hus, forteller politibetjenten til Bistandsaktuelt.

Politiets foretrukne «kunder» er de mange grensekryssende sjåførene, som Ngwenya, samt mange andre reisende fra nabolandet Sør-Afrika. Noen av dem sier overraskende nok at de er glade for å kunne hjelpe landets underbetalte politifolk.

– Vi er glade for å gjøre dette for politiet vårt, for som offentlig ansatte får de luselønn i elendige zimbabwedollar. Dermed bidrar vi også til økonomien her hjemme, sier 43 år gamle Msitheli Dlela til Bistandsaktuelt utenfor Tsholotsho forretningssenter.

Politifolk som krever inn irregulære bompenger fra veifarende til og fra Tsholotsho, sier det ikke skjer noe med dem fordi mektige politikere fra regjeringspartiet også sikrer seg korrupte inntekter fra Tsholotshos blomstrende økonomi.

Selvutnevnte skatteoppkrevere

I tillegg til å kreve inn det lokalbefolkningen kaller «tiende» fra grensekryssende sjåfører, opptrer politiet også som selvutnevnte skatteoppkrevere. De går rundt på forretningssenteret og krever inn tilsvarende avgifter fra lokale forretninger og selgere for at de skal få operere fritt.

– Nei, det bekymrer oss ikke. Ja, politiet kommer hver dag og krever inn tiende fra oss, 50 rand fra hver butikk. De har til og med et register for å være sikre på at alle har betalt. Dette er blitt en del av dagliglivet vårt, men vi er fornøyde så lenge økonomien går bra. Det er godt å være i Tsholotsho, spøker den 54 år gamle enken og butikkeieren Bandile Dlamini.

Selv om den økonomiske framgangen i Tsholotsho i stor grad er basert på illegale transaksjoner, tror økonomer at forholdene kan forbedres ytterligere dersom penge- og varestrømmen fra migrantene kommer inn i regulerte former.

– Tsholotsho gjenreiser seg økonomisk på sin egen spesielle måte for å overleve Zimbabwes døde økonomi. Lokalbefolkningen har tilpasset seg situasjonen med suksess. Det handler bare om overlevelse, og som du ser, høster også korrupte politifolk og politikere av distriktets suksesshistorier, sier den uavhengige økonomen Thabile Msipa til Bistandsaktuelt.

Han er selv basert i Bulawauyo, som ligger i Matabeleland og er Zimbabwes nest største by.

– Innbyggerne i Tsholotsho driver den økonomiske aktiviteten i distriktet på sin egen måte, og for å overleve med korrupt politi har de lært seg å sameksistere med dem. Politiet får kreve inn sine daglige bestikkelser, og lokalbefolkningen får fortsette med sine rand-baserte økonomiske aktiviteter, oppsummerer Msipa.