Den «siste britiske kolonien i Afrika» tilbakeføres til Mauritius

Avtalen, som ble offentlig kjent denne uken, er slutten på en årelang diplomatisk konflikt mellom Storbritannia og Mauritius. Bakgrunnen for konflikten er at britene beholdt kontrollen over Chagosøyene, 65 tropiske øyer i Det indiske hav, da Mauritius ble uavhengig i 1968. 

Årsaken var at britene og amerikanere ønsket å etablere en større militærbase på Diego Garcia, den største av øyene. 

Britene presser lokale innbyggere til å forlate sine hjem på grunn av militærbasen. Dette har senere fått kraftig kritikk av blant annet Human Rights Watch.

Fortsatt militærbase

Avtalen om tilbakeføringen av Chagosøyene til Mauritius vil blant annet gi den opprinnelige lokalbefolkningen retten til å vende tilbake. 

Men avtalen medfører også at USA og Storbritannia opprettholder kontrollen over militærbasen på Diego Garcia i minst 99 år. I en felles uttalelse fra de partene heter det at avtalen har støtte fra USA og India.

– Dagens avtale sikrer denne viktige militærbasen for fremtiden. Den vil styrke vår rolle i å sikre global sikkerhet, stenge for enhver mulighet for at Indiahavet kan brukes som en farlig ulovlig migrasjonsrute til Storbritannia, samt garantere vårt langsiktige forhold til Mauritius, sa Storbritannias utenriksminister i en uttalelse i går.

 I kunngjøringen fra Storbritannia og Mauritius heter det også at tilbakeføringen av Chagosøyene "tar tak i fortidens urett" begått mot lokalbefolkningen. 

Avtalen medfører blant annet at Storbritannia vil gi økonomisk støtte til Mauritius, inkludert årlige utbetalinger og investeringer i infrastruktur.

Blandede reaksjoner

Men til tross for dette er avtalen blitt møtt med blandende reaksjoner blant de som har røtter på Chagosøyene. Noen er positive, men mange er også kritiske til og mener de som har røtter på øyne er blitt holdt utenfor forhandlingene. 

Mange fra lokalbefolkningen som ble presset til å forlate øyene har siden fått britisk statsborgerskap. 

Pascalina Nellan, hvis bestemor ble født på Diego Garcia før den ble til base for britiske bombefly, har i flere år kjempet for at lokalbefolkningen skal få delta i de langvarige forhandlingene mellom Storbritannia og Mauritius. Til BBC sier hun at avtalen er et «knivhogg i ryggen" av den britiske regjeringen.

– Hver gang vi har bedt om å bli hørt, har vi blitt ekskludert. I dag har vi har vi igjen ekskludert. Vi må respektere urfolks rettigheter, sier hun.

Nellan vil at hun gjerne vil tilbake til øyene, men ikke under Mauritius' kontroll.

– Vår rett til selvbestemmelse – om vi vil være britiske borgere eller mauritiske borgere i det hele tatt – har blitt fratatt oss i dag, sier hun.

 Kritikk fra konservative

Også i Storbritannia er reaksjonen på at Labour-regjeringen har inngått denne avtalen med Mauritius blandet. Avtalen har blant annet fått kritikk fra konservativt politikere som mener den undergrave britisk sikkerhetsinteresser.

– Det har tatt statsminister Starmer tre måneder å overgi Storbritannias strategiske interesser,  sa blant annet Robert Jenrick, tidligere migrasjonsminister i den forrige konservative regjeringen til BBC.

Jonathan Powell, statsministerens spesialutsending for forhandlinger mellom Storbritannia og Mauritius, avviste imidlertid kritikken. Han vedgikk at Storbritannias tidligere behandling av lokalbefolkningen på Chagosøyene var "skammelig", men kalte avtalen, som ble oppnådd etter 11 forhandlingsrunder, "historisk".