Tanzanias president roses for å styrke menneskerettighetene

Samia Suluhu Hassan overtok som president i mars i fjor, etter at daværende president John Magufuli døde. Det har medført et mer forsonlig politisk klima i landet. Aktivister viser til at hun blant annet har opphevet forbudet mot 30 medier og lovet revurdering av repressive lover.

Onesmo Olengurumwa, nasjonal koordinator for Tanzania Human Rights Defenders Coalition (THRDC), sier landet nå trenger å ta et skritt videre. Han tar til orde for omfattende juridiske reformer. Målet e å sikre at sivile rettigheter får en mer solid forankring i lovverket og ikke blir reversert.

– Det vi ser i dag skyldes bare presidentens politiske vilje. Vi har fortsatt lover som påvirker aktiviteten til sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettsaktivister negativt. Andre innskrenker rettighetene til journalister, ytringsfriheten og organisasjoner. Det trengs omfattende juridiske reformer for å oppheve slike lover og etablere et mer solid legalt fundament, sier han til Bistandsaktuelt.

Hans egen organisasjon ble tvunget til å innstille sitt arbeid i 2020, da myndighetene lukket bankkontoene. Begrunnelsen fra myndighetenes side var at organisasjonen finansierte terroristaktiviteter. Det hjalp ikke at menneskerettighetsorganisasjonen avviste regjeringens påstander.

Siden den gang har en ny president blitt innsatt. Kontoene er nå gjenåpnet.

Innskrenkninger

Etter at John Magufuli overtok som Tanzanias president i 2015, ble det rapportert om innskrenkninger i sivile rettigheter som rammet både medier og menneskerettsaktivister.

Regjeringen innførte en rekke repressive lover som kvalte uavhengig journalistikk og begrenset arbeidsmulighetene for mediene, ikke-statlige organisasjoner og politiske opposisjonsgrupper.

Menneskerettighetsgrupper anklaget Magufuli-regimet for ikke å tåle kritikk, og dermed skape tvil om demokratiet og ytringsfriheten i landet.

Olengurumwa sier den nye regjeringen har vist vilje til å sikre rettighetene som er fastslått i landets grunnlov, samt i regionale og internasjonale konvensjoner som Tanzania har ratifisert.

Korrekte covid-19-data

Den prominente menneskerettsaktivisten viser også til at Hassans regjering, i motsetning til forgjengeren, har sørget for offentliggjøring av korrekte smittedata for covid-19, og har oppfordret tanzanianerne til å vaksinere seg mot den smittsomme sykdommen.

– Jeg mener også at presidentens engasjement for menneskeretter er ekte. For eksempel har hun styrket ytringsfriheten ved å oppheve forbudet mot 30 medier, sier Olengurumwa.

Han sier president Hassan også handlet raskt med å reversere en av de mest kontroversielle praksisene, som å utvise gravide jenter fra skolen.

– Unge jenter som har droppet ut av skolen av forskjellige årsaker, blant dem graviditet, har fått lov til å gjenoppta studiene sine via alternative kanaler, legger han til.

Olengurumwa sier president Hassan også har vist vilje til å forbedre og styrke rettsvesenet, og har manet domstolene til å redusere etterslepet og avgi kjennelser basert på rettferdighet. Hun har også utnevnt en rekke nye dommere på flere nivåer i rettsvesenet.

Presidenten har i tillegg gitt politiet ordre om å få fortgang i etterforskningen mot statlige organer anklaget for å ha brutt menneskerettighetene. Samtidig er 140 saker frafalt på grunn av mangel på bevis.

Kvalte kritiske stemmer

Olengurumwa sier det forrige regimet gjorde livet vanskelig for de ikke-statlige organisasjonene, og begrenset deres aktiviteter. Ett av virkemidlene var vilkårlig å inndra organisasjonenes godkjenning. Videre brukte myndighetene loven mot cyberkriminalitet fra 2015 til å straffeforfølge journalister og aktivister for angivelig å publisere «falsk informasjon» i sosiale medier og andre medier.

Bloggere ble også hardt straffet. Etter forskriftene om innhold på nettet, som ble vedtatt i 2018, måtte de betale opptil 900 dollar for saker de publiserte på sine nettsider, ifølge rettighetsgrupper.

Olengurumwa hyller den nye presidenten for å ha snudd strømmen og tillatt folk og aktivister å gjøre jobben sin.

– I mange av sine taler har hun snakket om menneskerettigheter, rettsstaten og likeverd. Vi kommer til å bli veldig stolte dersom hun stiller seg i spissen for en prosess som kan gi en ny grunnlov, som vil gi varig virkning også når hun ikke lenger sitter med makten, sier han.

For tidlig å konkludere

Tumaini Nyallu, en innbygger i storbyen Dar es Salaam, gir presidenten honnør for at hun har tillatt gravide jenter å komme tilbake til skolen etter fødselen.

– Jeg tror hun tok en meget klok beslutning ved å gi jenter som har gjort et feiltrinn, en ny sjanse til å forme sin framtid, sier Nyallu i et intervju med Bistandsaktuelt.

Å nekte jentene retten til utdannelse var kontraproduktivt, siden det til syvende og sist var familiene deres det gikk ut over, mener hun.

– Når det gjelder menneskerettigheter tar jeg noen forbehold. Jeg har hørt presidenten komme med stereotypier mot kvinnelige fotballspillere, mobbet dem for å være flatbrystet og si at de hadde små sjanser til å bli gift. Jeg synes det var upassende av et statsoverhode å si slikt, sier Nyallu.

– Cyberloven er der fortsatt

Danstan Someko, som også bor i Dar es Salaam, mener det er for tidlig å konkludere med at presidenten har styrket menneskerettighetene, i og med at det meste av repressive lover og politikk ikke er blitt tilbakekalt.

– Jeg vet ikke hvilke kriterier menneskerettsaktivister bruker for å konkludere med at presidenten har styrket menneskerettighetene. Lover som begrenser borgernes grunnlovsfestede rettigheter, som for eksempel loven om cyberkriminalitet fra 2015, er fortsatt ikke trukket tilbake, sier han.

Someko mener tanzanianere flest ikke har kjennskap til sine grunnlovsfestede rettigheter, og regjeringen har ikke gjort noe forsøk på å øke folkets bevissthet om dem.

– Om du spør folk på gata om menneskerettigheter, er det svært få som med sikkerhet kan fortelle at de forstår hva det handler om, sier han.

Les mer:

Menneskerettighetsforkjemper om Tanzanias president: - Personlighet må ikke forveksles med demokratisk sinnelag