Norsk fredsmegler i Khartoum: Kuppets «bærekraft» blir avgjørende for Sudan

- Kuppet gjør at alt som er oppnådd de siste årene går i stå: Forholdet til Vesten og USA, til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Sudan var fjernet fra alt som het sanksjonslister og hadde fått enorme gjeldssletteordninger. Få trodde militæret ville kuppe makten nå, sier Jens-Petter Kjemprud til Bistandsaktuelt.

Den tidligere norske topp-diplomaten, med tre tiår i norsk utenrikstjeneste bak seg, jobber nå som rådgiver for Centre for humanitarian dialogue - en Genéve-basert organisasjon med fredsinnsats i Sahel, på Afrikas Horn og i Sør-Øst-Asia. Mandag ble Sudans statsminister Abdalla Hamdok satt i husarrest og den sivile regjeringen avsatt. Prodemokratiske grupper var raskt på gatene i hovedstaden Khartoum, men ble møtt med tåregass og skarpe skudd fra sikkerhetsstyrkene.

General Abdel Fattah al-Burhan (61), som i 2019 kuppet makten fra Sudans sterke mann gjennom tre tiår, var en relativt anonym militærtopp frem til Omar al-Bashir ble avsatt. Kjemprud forteller at det er en uoversiktlig situasjon i Sudans hovedstad, med masse rykter - om hvem som støtter kuppet og hvem som ikke gjør det.

- Det som er klart er at statsministeren og mesteparten av regjeringen enten er arrestert eller nå sitter i husarrest, sier Kjemprud.

En splittet opposisjon

Når Bistandsaktuelt snakker med ham mandag kveld, befinner han seg sentralt i Khartoum. Natt til tirsdag kommer det nye meldinger om sammenstøt mellom pro-demokrati-demonstranter og militæret. Minst åtte skal være drept, 200 skadet. Tidligere mandag var Kjemprud tilstede på Africa Avenue da titusener uttrykte sin misnøye. Han forteller at slagord for frihet og sivilt styre ljomet i gatene.

- Store folkemengder gikk mot det militære hovedkvarteret, mange med det sudanske flagg over skuldrene, mens slagordene som «Burhan må gå. Vi vil ha sivilt styre» runget. Da skytingen begynte, ble protest-optimismen avløst av frykt. Spørsmålet nå er hvor sterk motstanden egentlig er for opposisjonen er splittet.

Kjemprud forteller at han våknet til nedstengt internett mandag.

- I litt over en uke har den militære delen av av overgangsregjeringen oppfordret folk til å demonstrere for et militærkupp. Mange har bedt militæret gripe inn for å ta grep om en haltende økonomi og for å håndtere sikkerhetsutfordringer.

De pro-militære demonstrasjonene fikk imidlertid klart svar på tiltale med de enorme demonstrasjonen sist torsdag, påpeker Kjemprud. Da demonstrerte hundretusener på årsdagen for 1964-revolusjonen mot Abboud-regimet.

- Utrolig nok kom det ingen umiddelbar reaksjon fra militæret. Det overrasket nok mange. Demonstrasjonene i forrige uke ble av mange sett på som en manifestasjon av støtten til et sivilt styre. Nå kom altså svaret fra de militære.

Amerikanske diplomater med USAs spesialutsending Jeff Feltman i spissen hadde samtaler med både sivile og militære ledere gjennom helgen.

- Møtene handlet om hvordan overgangsfasen fram til valg i 2023 skulle innrettes. Diplomatene forlot landet med en forståelse av at det var nådd enighet om veien videre. Bare timer senere kuppet militæret makten, sier Kjemprud.

- Kuppets «bærekraft» blir avgjørende

Den tidligere topp-diplomaten tror de militære lederne har lagt bak seg eventuelle uenigheter. Han forteller at kuppegenral Burhan også har hentet støtte hos ledere i Darfur, men påpeker at det store spørsmålet nå, er om general Mohamed Dagalo, leder for Sudans Rapid Support Forces, vil stå lojalt bak kuppgeneralen.

- Det blir avgjørende for «bærekraften» i kuppet, sier Kjemprud.

Nå spekulerer mange analytikere om hvorvidt Omar al-Bashirs tidligere parti National Congress Party (NCP) også støtter kuppet.

- Om det stemmer, er det viktig for kuppmakerne fordi NCP har et solid organisasjonsapparat over hele landet. Dette står i sterk kontrast til opposisjonen, som sannsynligvis ikke har et apparat som kan mobilisere på samme måte.

Fredsdiplomaten forteller at mandagens dramatiske hendelser fikk ham til å tenke tilbake til en dag han befant seg i Mogadishu. Året var 1989 og han satt på Afrikas Horn og fulgte kuppet i Sudan da Omar al-Bashir tok makten.

- Mange kjennere sa den gang at en mann som Bashir ikke ville klare å holde makten i mer enn tre måneder. Det var egentlig en grei analyse, for militæret har som regel ikke stor folkelig støtte. Problemet er at militære ledere har en egen evne til å konsolidere makt, og som vi vet satt Bashir ved makten i tre tiår. Om militæret virkelig står samlet bak kuppet, tror jeg dette kan bli langvarig. Det store spørsmålet nå er derfor som nevnt om de militære står samlet.

- En fordel før et valg

Kjemprud har vært ute i den sudanske hovedstaden også i dag, tirsdag. Han forteller om stengte butikker og et stort oppbud av både politi og militære.

- Det er nesten ingen vanlige folk på gata i dag, sier Kjemprud.

- Hva betyr kuppet for alle framskrittene i Sudan?

- Det kan bety fullstendig kollaps av prosessen som skulle lede mot demokrati.

General Burhan har sagt at han støtter overgangsprosessen. Kjemprud påpeker at han også har kuppet prosessen ved å si at militæret skal sitte med makten frem til et eventuelt valg i 2023 - i sterk kontrast til det som var planen, nemlig at prosessen frem mot valg skulle ledes av et sivilt styre.

- Om vi velger å ta Burhan på ordet, vil han likevel kunne legge premissene for valget. I mange afrikanske land har vi jo sett hvordan det går: En uavhengig valgkommisjon eller valgkommisjon styrt av militære er to helt forskjellige ting. Den som sitter med makten har som regel fordeler ved valg i Afrika.

- Men hvordan vil kuppet påvirke vanlige folk?

- Dette kuppet er utført i «folkets navn». Militæret har forsøkt å bygge opp under forestillingen om at det er de sivile myndighetene som har gjort at den økonomiske situasjonen er så ille, at de står bak høye mat- og bensinpriser. Det kan tenkes militæret nå vil gjeninnføre subsidier på hvete og bensin - rett og slett for å blidgjøre folket. Men den økonomiske situasjonen blir ikke bedre med dette kuppet. All støtte fra det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis stoppe opp. Og de som taper på dette, er folket i Sudan, sier Kjemprud.