Unge afrikanske rettighetsforkjempere under press

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ntokozo Sibanyoni

Jusstudent fra Sør-Afrika og praktikant i Fellesrådet for Afrika

Menneskerettighetene er under økende press over hele verden, også i afrikanske land, noe de siste statskuppene i Niger og Gabon vitner om.

Et større antall militærregimer, spesielt i Vest-Afrika, er bare ett eksempel på mangel på menneskerettigheter og rettssikkerhet. På kontinentet er det utfordringer med krig og terrorisme, ekstremvær som forsterkes av klimaendringene, gjeldskrise og fremmedfiendtlige angrep på migranter som alle på hver sin måte bidrar til en svært alvorlig menneskerettighetssituasjon.

De mange unge afrikanerne må ta støyten for denne situasjonen og arver urettferdighet og negative stereotypier. Og selv om 70 prosent av befolkningen sør for Sahara er under 30 år, utelates unge ofte fra rommene der beslutninger tas og løsninger diskuteres.

Unge afrikanere har i stadig større grad stått opp mot undertrykkende regjeringer og andre menneskerettighetsbrudd, som for eksempel under Fees Must Fall-bevegelsen i Sør-Afrika og EndSARS-protestene i Nigeria. Samtidig koster det å stå opp for rettigheter.

Utenomrettslige drap

Unge menneskerettighetsaktivister og familiene deres blir ofte møtt med trusler og barrierer, både fra myndighetene og fra samfunnet. Der myndighetene ikke klarer å undertrykke aktivistene tyr de i flere land til drap på de som ikke er enige.

I Sør-Afrika ble landrettighetsaktivisten Lindokuhle Mnguni i KwaZulu-Natal-provinsen skutt i sitt eget hjem av ukjente personer. Han er den tredje lederen av denne organisasjonen som er blitt drept.

Andre ganger er myndighetene mer synlige i drapene.

I Eswatini ble den unge aktivisten Thabani Nkomonye drept mens han var i politiets varetekt og etterforskningen har ikke konkludert med noe. Eksempler som dette finnes over store deler av kontinentet og skaper en frykt hos aktivistene som kanskje tenker seg om to ganger før de ytrer seg igjen.

Vilkårlig fengsling og tortur

Bruk av fengsling for å undertrykke opposisjonen har vært i bruk i lang tid for å stilne regjeringskritikere. Det kan kobles til restriksjoner av aktivisters bevegelsesfrihet, spesielt for å hemme samarbeid mellom aktivister som bor i ulike land.

I Burundi ble menneskerettighetsforkjempere arrestert av etterretningstjenesten på flyplassen da de var på vei til Uganda for å delta på et møte for sivilsamfunnet. På tross av internasjonale oppfordringer om løslatelse så forble aktivistene fengslet, siktet for å ha jobbet med og mottatt penger fra internasjonale institusjoner.

I Uganda har hundrevis blitt ulovlig fengslet og torturert i såkalte «safe houses», ofte i forbindelse med valg.

Innsnevring av sivilsamfunnet

Innsnevring av det sivile samfunnet er en ytterligere utfordring som aktivistene møter som kraftig begrenser retten til ytrings- og forsamlingsfrihet.

Teknologisk utvikling gjør at unge aktivister likevel kan nå ut til større publikum og få kontakt med flere mennesker. Dette resulterer også i at stater bruker lovverket til å begrense ytringsfriheten og regulere sivilsamfunnet. Selv om disse lovene tilsynelatende er nøytrale og adresserer feilinformasjon og hatprat er de såpass vide at de blir sårbare for misbruk.

I tillegg til lovene som truer ytringsfriheten er også reguleringen av sivilsamfunnet blitt strengere. Blant annet er det blitt vanskeligere for organisasjoner å registrere seg og holde seg operative.

I Zimbabwe har PVO Amendment Bill gjort eksisterende organisasjoner ulovlige og begrenser andre organisasjoners muligheter for å motta midler utenfra. Myndighetene blander seg inn i aktivitetene til sivilsamfunnet under påskudd av å motarbeide terrorisme og politisk tilhørighet.

Utelates 

I tillegg til statssanksjonerte barrierer for unge aktivister, må de også forholde seg til stereotyper og fordommer i sine egne samfunn. I flere afrikanske land er det kulturelt betingende og satte roller for unge mennesker og forventninger om at unge skal være lydige overfor de eldre generasjonene.

Når en ung aktivist så forsøker å endre status quo, truer denne personen posisjonen til den eldre generasjonen som ofte tjener på det eksisterende systemet. Unge mennesker utelates ofte fra beslutningsprosesser og andre sosiale strukturer og det kan oppleves vanskelig å få støtte fra de eldre.

Økonomiske barrierer

Aktivister møter finansielle utfordringer i arbeidet sitt, til dels på grunn av begrensninger på internasjonale midler innført av flere afrikanske regimer.

I 2022 var det mange afrikanske klimaaktivister som hadde store utfordringer med å delta på klimatoppmøtet COP27 på grunn av mangel på midler. Det ble beregnet at bare 20 prosent av aktivistene fikk akkreditering, og bare en håndfull hadde råd til reise, opphold og visumutgifter knyttet til toppmøtet.

Unge forkjempere for menneskerettighetene har ikke rukket å ha en lang karriere, de har mindre nettverk og avstanden mellom aktivistene og landene hvor møtene og dialogen holdes gjør det enda mer utfordrende.

Hva betyr det?

Unge afrikanske menneskerettighetsforkjempere fortsetter å møte utfordringer i kampen mot menneskerettighetsbrudd, enten det er myndighetenes angrep på sivilsamfunnet eller mangel på støtte og økonomiske midler.

Dette til tross for at det eksisterer en rekke internasjonale lover og rammeverk som ideelt sett skal beskytte både aktivistene og deres arbeid. Men dette gapet mellom lovverket og den levde realiteten for unge menneskerettighetsaktivister viser at det er en lang vei igjen. Først og fremst må man snakke mer med unge aktivister for å skjønne erfaringene deres, slik at man kan sørge for at de får den hjelpen og støtten de trenger.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.