Rwanda anklages for grove brudd på menneskerettighetene
Sikkerhetsstyrkene i Rwanda fengsler folk vilkårlig og torturerer dem systematisk og på det groveste, slår Human Rights Watch fast.
I rapporten “‘We Will Force You to Confess’: Torture and Unlawful Military Detention in Rwanda» dokumenterer menneskerettighetsorganisasjonen omfattende brudd på menneskerettighetene i det lille sentralafrikanske landet.
Myndighetene og rettsvesenet følger ikke opp anklager om overgrep fra nåværende og tidligere fanger, konstaterer Human Rights Watch, som ber Rwandas myndigheter og FN om straks å granske opplysningene de legger fram.
– År med undersøkelser viser at Rwandas militære kan ta i bruk tortur når det måtte passe dem, uten å bli stilt til ansvar, sier Ida Sawyer, som leder menneskerettighetsorganisasjonens virksomhet i Sentral-Afrika.
Grov tortur
Human Rights Watch dokumenterer i rapporten 104 tilfeller av fengsling uten lov og dom, og i mange av tilfellene forteller ofrene også om mishandling og grov tortur.
Flere av fangene forteller at de ble utsatt for elektriske støt, ble slått og utsatt for gass og liksomhenrettelser i fangenskap.
Dette er trolig bare toppen av et isfjell, ettersom fangene holdes i militærleirer der ingen får innsyn.
Hutu-opprørere
De fleste ofrene anklages for å støtte De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR), en hutudominert opprørsgruppe som knyttes til regimet som i 1994 sto bak folkemordet på over 800.000 mennesker i landet, de fleste av dem fra tutsi-minoriteten.
FDLRs medlemmer flyktet i eksil da tutsigeriljaen RPF rykket inn og fikk slutt på folkemordet, og har siden ført en væpnet kamp øst i Kongo og tidvis også over grensa til Rwanda.
Andre fanger anklages for å støtte eksilgruppa Rwandas nasjonalkongress (RNC) eller det forbudte opposisjonspartiet FDU og dets leder Victoire Ingabire. Han soner en dom på 15 år for undergravende virksomhet.
Nekter
Rwandas mangeårige president Paul Kagame og hans regjering har ikke svart på gjentatte henvendelser fra Human Rights Wach, men har ved flere anledninger hevdet at det verken fins hemmelige fengsler eller benyttes tortur.
Kagame grep makten i spissen for RPF-geriljaen i 1994 og ble senere valgt til president. I 2015 lyktes han med å få endret grunnloven for å kunne stille til valg for en tredje periode, og i august ble han gjenvalgt for sju nye år med nesten 99 prosent av stemmene. Det eneste opposisjonspartiet som fikk lov til å stille kandidat, var De grønne.
Yndling
Kagame var i mange år en yndling blant vestlige giverland, og fikk æren for stabilitet og økonomisk vekst.
Menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige giverland har imidlertid sett med økende bekymring på utviklingen i Rwanda og har blant annet vist til kneblingen av opposisjonen og mediene.
– Vi trenger ingen leksjoner fra Vesten, lød Kagames svar på kritikken for noen år tilbake.
Human Rights Watch ber nå omverdenen revurdere sin økonomiske og politiske støtte til Rwanda og konstaterer at Kagame-regimet viser liten eller ingen vilje til å lytte til kritikken.
