Søte drømmer

Når Almaze Woldesenbet (35) snakker er det ingen som avbryter. Et titall menn sitter rundt damen som er en inspirasjon for mange. Hun lener seg mot den sprukne husveggen, løfter blikket og forteller hvordan honningproduksjonen skal hjelpe familien opp og frem. 

Da hun for fire år siden tok kontakt med den lokale honningsprodusenten Apinec Agro-Industry Plc. og sa at hun ønsket å bli birøkter, var det få som var positive. Almaze er i dag områdets eneste kvinnelige birøkter og nå ønsker hun å inspirere flere.

Moderne metoder

Vi befinner oss i Kaffa-skogene i sørvestre Etiopia. Den tropiske regnskogen er hjem til tusenvis av planter og trær. Her har skogfolk sanket honning i uminnelige tider. Bikubene er tradisjonelt festet høyt oppe i trekronene og birøktene må klatre til svimlende høyder for å stelle med biene. Honningsanking har alltid vært et arbeid for menn.

I 2008 gikk Honningcentralen og Utviklingsfondet sammen om et prosjekt. Det ble starten på en ny tid for Etiopias birøktere.

– Ved å konstruere moderne bikuber som er plassert på bakken blir honningproduksjon noe som både kvinner og eldre kan delta i. Bikubene blir lettere tilgjengelig, noe som også gir bedre kontroll på produksjonen. Resultatet blir økt produksjon, bedre kvalitet, høyere priser og bedre levevilkår for birøktene, sier Sisay Kassahun ved Utviklingsfondets kontor i Addis Ababa. Sammen med Honningcentralen og to lokale firmaer har de gitt opplæring til birøktere i en årrekke.

Almaze går på baksiden av huset sitt der fem bikuber står på bakken. Hun har klart å øke produksjonen siden starten, men innrømmer at det er krevende å være birøkter.

– Bikubene må ha tilsyn og området må stadig vedlikeholdes. Den største trusselen her er maur, som i fjor ødela hele produksjonen for meg. Jeg må jobbe hardt for å lykkes, men det er det verdt. Den støtte og respekt jeg får fra mannen min og andre i området betyr mye. Nå forteller jeg andre kvinner at arbeidet nytter, sier Almaze.

Kvinnelig ambassadør

Det surrer rundt fire bikuber i en bakgård ikke langt fra et bråkete veikryss i utkanten av Etiopias hovedstad Addis Ababa. Høstningsperioden er over og litervis med søt honning er tappet på boks. Som liten drømte Menbere Egeta (33) om å få gå på skolen, men skjebnen ville noe annet. Hun giftet seg, fikk barn og ble hjemmeværende. Drømmen om å bli noe, føle selvstendighet og gjøre noe meningsfullt har fulgt henne gjennom livet.

– I dag kan jeg stolt si at jeg er familiens hovedforsørger. Barna mine får utdannelse og jeg står på egne ben. Det har jeg biene å takke for. Ja, og Rahel, sier Menbere og ser bort på damen som driver organisasjonen «Rahi Honey Processing Enterprise». 

For seks år siden, da Menbere gikk i fotspor som bare menn hadde gått i tidligere, tok Rahel kontakt med kvinnen som var klar for å gi alt for å lykkes. Og det har hun gjort. Menbere er i dag en frontfigur innen sitt felt og har vært i både Sudan, Algerie og Australia for å dele sin ekspertise.

– Jeg ønsker å vise andre at det umulige er mulig. Jeg ønsker å vise at det går å skape noe, selv om en har begrensede resurser. I Etiopia er det lett å få ren honning så hvorfor ikke utnytte det. I dag har jeg selvtillit. Det er en fantastisk følelse, sier Menbere.

Livsviktig forandring

Rahel Tamrat og organisasjonen hennes får støtte fra Utviklingsfondet til å gi opplæring i honningproduksjon til kvinner. – De fleste kvinnene tror ikke at de kan gjøre noe på egen hånd. De er avhengige sine ektemenn. Når de lykkes, forandres de som mennesker. Det er det som driver meg i mitt arbeid, sier Tamrat.