– Pandemien førte til en epidemi av graviditeter blant barn og ungdom

– Graviditeter blant barn og ungdom kan medføre mangfoldige fremtidige helseplager fordi unge kropper ofte ikke er klare til å føde, sier Vicky Acamango, kunnskap- og læringsspesialist i Redd Barna Uganda.

Hjelpearbeideren, som selv er fra Lamwo i det nordlige Uganda, er bekymret for det hun kaller en epidemi av barne- og ungdomsgraviditeter under pandemien, da landets skoler stengte fra mars 2020 til januar 2022.

– Når du tar utdanningen fra barn og ungdom, setter du dem i umiddelbar fare for overgrep og utnyttelse hjemme. På lang sikt tar du også bort håpet, verdigheten og mulighetene deres for å utvikle seg gjennom utdanning og læring, sier Acamango.

Barn under 13 år blir også gravide

Ugandas National Planning Authority har estimert at 30 prosent av dem som gikk på skolen før nedstengningen aldri vil returnere til skolebenken, og at flere tusen skoler vil forbli stengte.

Her er det også kjønnsforskjeller, påpeker Aggrey David Kibenge, som er departementsråd i Ugandas Kvinne-, arbeid-, og sosialdepartement.

– Pandemien førte til at flere jenter enn gutter droppet ut av skolen, og tenåringsgraviditeter er en hovedårsak, sier han, og forklarer at når man adresserer problemet med tenåringsgraviditeter i Uganda, så inkluderes også barn under 13 år siden de også risikerer overgrep eller tidlig seksuell debut.

Bistandsaktuelt møter Kibenge og Angela Nakafeero, som er avdelingsleder i det ugandiske departementet, i Oslo. De har vært i Norge én uke for å diskutere nytt samarbeid gjennom bistandsprogrammet «Likestilling for utvikling».

Ett av temaene som ble diskutert er samarbeid om å få ned antallet tenåringsgraviditeter.

Det er ikke bare viktig for jentene selv, mener avdelingsleder Angela Nakafeero.

– Tenåringsgraviditeter og barneekteskap har også konsekvenser for familiene, for lokalsamfunn og for landet som helhet i form av tapte muligheter, forklarer hun.

Likestilling på Ugandas premisser

Det er ikke alle tiltak det vil være enkelt for ugandiske og norske myndigheter å samarbeide om. Ett av disse er abort, som er strengt forbudt og kan straffes med opptil 14 år i fengsel, ifølge Ugandas lovgivning. For seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er også Uganda ett av verdens farligste land å bo i.

Angela Nakafeero sier at ugandiske myndigheter, i likhet med de norske, er opptatt av å tilby god seksualitetsundervisning som et forebyggende tiltak mot tenåringsgraviditeter, men at det er forskjeller når det gjelder innholdet fordi landene fremdeles har et forskjellig syn på blant annet homofili.

– Vi har laget seksualitetsundervisning som både er aldersmessig og kulturelt passende, sier hun.

Departementsråden Kibenge påpeker at Ugandas kulturelle og religiøse kontekst også må gjenspeiles i andre forebyggende tiltak.

– Dersom det er elementer i den norske konteksten som går utover det som kan gjelde i Uganda, vil vi respektere at det er slik i Norge, akkurat slik Norge respekterer det som er akseptert i Uganda.

I samarbeidet er det nemlig Uganda som selv bestemmer hvilke områder de ønsker å ta opp. Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, som er det ugandiske departementets viktigste norske samarbeidspartner, sier likevel at de er åpne om reglene og forholdene i Norge.

– Vi har en mer liberal tilnærming til abort og til seksuelle- og kjønnsminoriteter, og det er ikke noe vi legger skjul på i dialogen med dem.

Les også: Uganda feirer ti år med pride, men kampen for frihet er langt fra over

– Det finnes ingen quick fix

Bjørshol i Bufdir understreker at de ikke tror norske likestillingsbyåkrater sitter på svarene for Ugandas utfordringer.

– Vi tror på kunnskap, dialog og på å jobbe sammen mot felles mål, sier hun.

Det er fremdeles uklart hva samarbeidet konkret vil handle om, og det finnes ingen «quick fix». Likevel vil samarbeid om kjønnsforskning og statistikk for økt kunnskap, bedre seksuelle og reproduktive helsetjenester og seksualitetsundervisning være viktig for å få ned tallet på graviditetene, tror Beate Bull i Norad.

– Forskning viser at god kvalitet på seksualitetsundervisning gjør at ungdom debuterer senere seksuelt og tar mer informerte valg, sier hun, og legger til at det er en misforståelse at det å lære om sex fører til tidligere seksuell debut.

Angela Nakafeero håper også at seksualitetsundervisning, på deres premisser, blir en del av arbeidet.

– Som en del av samarbeidet med Norge vil det være viktig å styrke seksuelle og reproduktive rettigheteter blant unge. Jeg tror spesielt vi kan samarbeide om å skalere opp seksualitetsundervisningen.

Les også: – I kriser er prevensjon like viktig som vann, mat og husly

– Et godt investeringsvalg

Likestilling for utvikling-samarbeidet med Uganda er i oppstartsfasen, men Norge støtter allerede likestillingsarbeid i Uganda, blant annet gjennom Redd Barna og FNs befolkningsfond.

– Å sikre god og tilgjengelig seksuell og reproduktiv helseinformasjon og -tjenester, holde jenter på skolen og forhindre at jenter og kvinner utsettes for kjønnsbasert vold og skadelige praksiser som barneekteskap og kjønnslemlestelse, er viktige forbyggende tiltak, mener Mary Otieno, FNs befolkningsfond sin representant i Uganda.

Dette er utfordringer de jobber med, men de ønsker økte investeringer for å skalere opp arbeidet.

– Å investere i ungdom sin helse er et smart valg fra et menneskerettighetsperspektiv, så vel som det er et godt investeringsvalg for å få økonomisk gevinst både på mikro- og makronivå, sier FN-representanten.

Det er ikke nok å bare forebygge tenåringsgraviditeter, man må også hjelpe de som allerede har født, mener Acamango i Redd Barna Uganda.

– Det er viktig med alternative utdanningsmuligheter, som gjør det mulig for jentene å fullføre grunnskoleutdanningen på ett til tre år, som igjen muliggjør videregående skole eller yrkesutdanning. På den måten kan de skaffe et levebrød til barna sine. Det aller viktigste er likevel barnepass slik at de k­an fortsette på skolen, sier hun.

I tillegg må jentene få bedre psykisk helsehjelp siden unge mødre ofte blir stigmatiserte i sine lokalsamfunn, mener Acamango.