Privat drift av skoler for å løse Liberias utdanningskrise

I første omgang skal 94 av landets 5000 grunnskoler være Partnerskapsskoler (Partnership Schools) i et pilotprosjekt som nå er i gang.

Liberias utdanningssystem elendig er elendig etter 14 år med borgerkrig og seks måneder med ebola-epidemien. Av 38.000 elever som sist forsøkte seg på opptakseksamen til Universitetet i Liberia, var det bare 15 studenter som klarte det. Det er bare 59 prosent av 6 til 11 åringer som faktisk går på skole, selv om det formelt er 1,5 millioner skoleelever i landet. Og av de som går i femteklasse er det bare en av fem som kan lese en enkel setning.

Liberias utdanningsminister er langt fra konvensjonell med et cowri-shell-halsbånd og et armbånd av tre-perler. Den tidligere læreren og katolske presten skal i løpet av knapt to år skape en omveltning i utdanningen i landet. Utdanningsminister George K. Werner mener «våre elever er brilliante, men systemet undergraver deres muligheter».

Da han fikk jobben dro han på en «lytte-rundreise» i landet.

– Jeg så skoler som var i ferd med å smuldre opp. Det var rett og slett ikke kvalitet. Lærere var ofte fraværende. Det eneste håpet var folkets sterke krav om utdanning, sier han.

– Vi er nødt til å tenke radikalt nytt om vi skal oppfylle FNs bærekraftsmål. Det er stor etterspørsel etter utdanning og vi har for lite statlige penger, sier Werner.

Liberias statsbudsjett ligger på 5-600 millioner dollar i året, noe som tilsvarer rundt 15 prosent av Norges bistandsbudsjett.

Lar andre styre

Utdanningsministeren avviser at det er snakk om privatisering av utdanningssystemet, men heller at statens setter ut drift og styringen av en del skoler.

– Jeg besøkte Bridge International Academies i Kenya og oppdaget at elever kunne lese i første klasse. Det skjer ikke her, sier han.

I første omgang var det Kenya-baserte Bridge International Academies som fikk oppdraget med 50 skoler. Men etter massiv kritikk ble også syv andre organisasjoner – både kommersielle og veldedige – engasjert etter en åpen anbudsrunde. Blant de som ble valgt er verdens største hjelpeorganisason BRAC, katolske Stella Maris Polytechnic og Rising Academies med erfaring fra nabolandet Sierra Leone.

Utdanningen skal fortsatt være gratis, men staten vil ikke lenger stå for drift. Elevene i pilotskolene skal heller ikke måtte betale for uniformer eller bøker. Og partnerne må garantere at en kvalifisert lærer skal være i klasserommet seks timer hver dag. Fysisk avstraffelse er heller ikke tillatt.

– Vi betaler partner-organisasjonene 50 dollar per barn. Jeg tror ikke det er mye profitt i dette, sier Werner.

Støttet av veldedige

Foreløpig er pilotprosjektet finansiert av utenlandske filantropiske givere og ikke over statsbudsjettet eller av internasjonale givere.

– En del giverpenger har hittil gått til FNs barnefond (UNICEF) som støtter en del skoler. Halvparten av midlene dekker deres driftskostnader og vi ser ikke de helt store læringsresultatene i felt, sier statsråden.

– Mitt forhold til UNICEF her i landet er ikke lett. Men status quo virker ikke for utviklingsland. Vi trenger mer aktive lærere.

Private givere har også bidratt til at departementet har kunne foreta en gjennomgang og fjerne ikke-eksisterende lærere (ghost teachers) fra lønningslistene. Hittil er 2000 fjernet og arbeidet er så vidt i gang. To millioner dollar er dermed spart, sier ministeren.

Skaper debatt

Kritikerne av det nye programmet spør hvordan departementet skal kunne holde oppsyn med de nye partnerskolene når de ikke klarer jobben i de vanlige offentlige skolene. Lærerforbundt i Liberia har i forbindelse med lanseringen av det nye prosjektet sagt at grunnen til at lærere ofte ikke er å finne i klasserommene er fordi lønningene er så lave at de må ha andre jobber på si.

I pilotskolene vil lærerne fortsatt betales av det offentlige, men driftsselskapet har ansvar for kontroll om de møter opp.

– Prosjektet burde ha vært tenkt ut tidligere og prosessen burde ha vært mer rettferdig. Men om eksperimentering kan rettferdiggjøres noe sted, må det være her. Det er vanskelig å betrakte Liberias utdanningssystem og si: Ikke gjør noe, skriver forfatter og kommentator Tina Rosenberg i The New York Times.

Utålmodighet

Det er en stor utålmodighet som ligger bak regjeringens nye utdanningspilot.

– Det vil ta for lang tid å forbedre det eksisterende. Våre barn kan ikke vente. Vi må skake systemet og håpe at barna får lære mer enn de ellers hadde gjort.

Det er satt i gang en uavhengig evaluering av pilotprogrammet som vil gi føringer på om prosjektet blir utvidet tidlig på nyåret. Evalueringen skjer delvis gjennom Center for Global Development i USA.

– Dersom læringseffekten i Partnerskolene viser seg å være bedre vil vi foreta ta en gradvis og forsiktig oppskalering – og vise givere at dette virker, sier George K. Werner.