Norsk-amerikansk gigantsamarbeid skal friste Wall Street

Sammen med USAID vil norske myndigheter etablere et fond som skal bidra til at flere investorer tør satse på den afrikanske jordbrukssektoren. Håpet er at nye investeringer skal styrke matsikkerheten og bidra positivt for mer enn én million småbønder.

Og hjernen bak samarbeidet er den norske bistandsbyråkraten Anders Aabo.

– Afrika står overfor en eksplosiv befolkningsvekst. Dersom det bor 2,5 milliarder på kontinentet i 2050, slik FN anslår, vil det kreve ekstremt mye av Afrikas mat-systemer. Per i dag er afrikanske land veldig importavhengige, men det trenger ikke å være slik, sier Aabo, som er seniorrådgiver i Norads matseksjon til Panorama.

Han peker mot en analyse fra Mckinsey som viser at landbrukssektoren er Afrikas økonomiske motor, og står for rundt 15 prosent av kontinentets samlede bruttonasjonalprodukt – eller vel 100 milliarder dollar årlig. Samtidig er sektoren svært konsentrert, der bare ti land produserer 75 prosent av alle jordbruksvarer.

Det betyr at Afrikas landbrukssektor har et enormt potensial for vekst. For en fjerdedel av klodens jordbruksarealer finnes på det afrikanske kontinent, men afrikanske land står bare for rundt 10 prosent av verdens landbruksproduksjon.

Men for å få sektoren til å fungere bedre, trengs årlige investeringer på 50 milliarder dollar, ifølge Mckinsey-ekspertene, som fremholder at det trengs forretningsmodeller som kan øke investeringsnivået – fra både offentlig og privat sektor.

– Gjør sektoren mer attraktiv

Og dette var del av bakteppet da utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og USAID-sjef Samantha Power presenterte nyvinningen Financing Agricultural Small-and-Medium Enterprises in Africa, eller Fasa Fund, under FNs høynivåuke i New York i september.

Tanken med det norsk-amerikanske samarbeidet er å bruke bistand til å redusere kommersiell risiko, slik at landbruksbedrifter skal få tilført mer privat kapital.

– Teknologiskiftet vi nå står i, gjør at tilgangen til innsatsvarer og veien til markeder har blitt enklere. Dette åpner opp nye muligheter for investorer og gjør denne sektoren mye mer attraktiv. Det unike med Fasa Fund, er at vi skal prøve å finansiere et segment – små og mellomstore landbruksbedrifter – som frem til nå i all hovedsak er oversett av bistandsgivere og investorer, sier Aabo.

Og dette er viktig, påpeker byråkraten.

– Fordi disse bedriftene er det viktigste bindeleddet mellom bonden og markedet. Problemet er at brorparten av slike bedrifter er for store for mikrofinans-prosjekter, og for små for at banker vil gi dem lån. Men nå skal vi bruke bistandsmidler for å gjøre det mer attraktivt å investere i en sektor som skriker etter finansiering.

Aabo forteller at det allerede finnes fond som investerer i landbrukssektoren Afrika.

– Det finnes også fond som tilbyr førstetapskapital. Det nye er at denne mekanismen skal gjøre begge deler. Fasa Fund skal tilby førstetapskapital for at flere skal tørre å investere i landbrukssektoren i Afrika.

– Førstetapskapital?

– Ja. Når investorer investerer i et prosjekt, har de ofte ulike avkastningskrav. Noen krever høy avkastning, andre å bli tilbakebetalt først, og så videre. Den som stiller førstetapskapital taper kapitalen først og blir tilbakebetalt sist. Dette er altså den som tar høyest risiko. Slike investorer er viktige, og i mange tilfeller helt nødvendig, fordi det kan gjøre prosjekt mer attraktivt for andre kommersielle investorer.

– Et kyllingslakteri uten sikkerhet

– Men hvem er disse småbedriftene det skal satses norske bistandskroner på, helt konkret?

 – Det kan være et slakteri, med kanskje 50 ansatte, som kjøper opp kyllinger fra noen tusen lokale bønder, for å slakte dem og selge dem. Kanskje bedriften ønsker å øke kapasiteten fordi de ser at de kan samarbeide med enda flere bønder. Men om de skal slakte flere kyllinger, trenger de en bedre maskinpark – og finansiering, sier Aabo. 

Han forklarer at utfordringen for ledelsen i en slik mellomstor bedrift er at det er ekstremt krevende å få på plass finansiering, nettopp fordi ingen bank vil gi lån. 

– Kanskje har de ikke en lang nok kreditt-historikk eller klarer ikke stille sikkerhet. I Norge ville en bank kanskje kreve sikkerhet på størrelse med lånebeløpet for en slik bedrift. I Afrika kreves ofte 200 prosent, fordi bankene vil sikre seg. Og dette gjør de med god grunn, for landbrukssektoren i Afrika er risikofylt som investeringsobjekt.

– Hvordan da?

– Det er en rekke årsaker til det, blant annet fordi det er sesongbasert og grunnet klimaendringer, der avlinger kan rammes av tørke eller flom, eller begge deler, i løpet av én vekstsesong. I tillegg er mange småbedrifter familieeide, med en litt uformell organisasjonsstruktur, og befinner seg ofte i litt avsidesliggende områder. Dårlige veier og infrastruktur gjør dem mer krevende å følge opp fra et investorperspektiv. Og til sammen gjør slike faktorer at det er dobbelt så risikabelt å investere i en agri-bedrift i Afrika sammenlignet med en annen bedrift, for eksempel i bynære områder, sier Aabo.

– Men det er vel risikabelt å investere i landbruket her hjemme óg?

– Nettopp. Landbrukssektoren i Norge er ikke veldig lønnsom, og derfor får den veldig mye subsidier. I Afrikanske land får bøndene lite, eller ingen, subsidier. Og nettopp derfor er det så viktig at vi går inn og bruker våre bistandsmidler for å avlaste, eller subsidiere, risiko, sier Aabo.

– Ikke et one-man-show

– Hvorfor ble amerikanerne nysgjerrig på et prosjekt som var tenkt ut i et norsk direktorat?

– Vi skal kanskje være litt forsiktige med å claim´e hele ideen, sier Aabo og smiler.

Han tenker seg om, påpeker at USAID har kommet med en lang rekke innspill underveis, samt at Norad-kolleger med ulik kompetanse har bidratt helt vesentlig.

– Vi har jobbet veldig godt sammen, så dette har absolutt ikke vært et one-man-show. Også tror jeg USAID nesten har ventet litt på at noen skulle ta lederskapet på et flergiverinitiativ med fokus på små- og mellomstore afrikanske landbruksbedrifter, sier Aabo.

Norad-byråkraten var på sykkelferie i de franske alper, så 17. etappe av Tour de France, på Col de la Loze, da han fikk telefon fra sin kontaktperson i USAID i sommer.

– Han sa «hvor raskt kan dere ta pengene våre?», og forklarte at USAID-sjef Samantha Power likte ideen så godt at hun ønsket å lansere et samarbeid allerede under FNs høynivåuke. Fra da var min sommerferie over, sier Aabo og ler.

Han forteller at han har fått en rekke positive tilbakemeldinger fra tidligere kolleger – fondsforvaltere som som kjenner det afrikanske investeringslandskapet – etter at den norske utviklingsministeren og USAID-sjefen lanserte intitiativet i New York.

– Men de viktigste kom nok fra Kenyas president og fra direktøren i Den afrikanske utviklingsbanken, som begge uttrykte stor begeistring i New York. Vi har nå åpnet en dør som forhåpentligvis gjør det mer attraktivt å investere i det afrikanske landbruket,  en sektor med enorme utviklingsmuligheter – der også investorer kan tjene penger.

Noe for Wall Street?

– Beregninger viser at fondet kan mobilisere 10 milliarder kroner. Hvem tenker du egentlig er i målgruppa for å spytte penger inn i denne mellomstore, afrikanske kyllingfabrikken?

– Risikoen ved å investere i det afrikanske landbruket begrenser hvor mange som synes dette er attraktivt. Heldigvis finnes det også de som ønsker å bidra til utvikling, som ønsker en miljømessig effekt eller en sosial avkastning på sine investeringer. Så, the low hanging fruits er såkalte DFIs, altså utviklingsfinansierings-institusjoner – som Norfund, som amerikanske DFC, britiske BII, eller franske Proparco. For til og med disse, som er statlige institusjoner, investerer i svært liten grad i Afrikas landbruk. 

Aabo forklarer at den neste gruppen Fasa Fund ønsker å rette seg mot er det han omtaler som impact-investorer.

– Dette er private investorer, det vi kan kalle high-net-worth-individuals eller stiftelser som ønsker en miljømessig og sosial avkastning på sine investeringer, i tillegg til den finansielle, forklarer Norad-byråkraten og fremhever de mer kommersielt rettede investorene, som pensjonsfond eller banker, der de virkelig store pengene er.

– Det er her vi finner the billions og the trillions. Men dette er også den vanskeligste gruppen å mobilisere, for slike aktører forvalter mine og dine sparepenger og ikke minst pengene til store investor-syndikater, sier Aabo.

– Du har selv jobbet kommersielt, med impact-landbruksinvesteringer i Afrika. Om du tar av deg Norad-brillene et øyeblikk; er det egentlig realistisk at hel-kommersielle aktører, som forvalter dine og mine sparepenger, vil satse på afrikansk jordbruk?

– Det er nok fortsatt en vei å gå for å få Wall Street med på å utvikle den afrikanske landbrukssektoren. Men det er åpenbart at det finnes ekstremt dyktige forretningsfolk og -strateger med kompetanse på hva som skal til for å skalere og utvikle sektoren. Så for de som klarer å identifisere talentene og skaleringsmulighetene, er svaret ja. Og vi har tro på at det er mulig å mobilisere også denne gruppen, og dersom vi klarer dét, vil det virkelig ha en impact, sier Aabo.