Norsk afrobeat-artist inntar Lagos

- Jeg vil bli verdens største kvinnelig afrobeat artist. Det er ikke mange kvinner som driver med dette. Jeg håper å kunne ha base både i Lagos og London, og så kan jeg dra til Oslo når jeg vil slappe av og være med familien.

Så enkel. Så vanskelig er fremtiden Linn ser for seg. Som blind er det ikke like lett å flørte med kamera, å vite sikkert hvordan publikum reagerer fra salen. Hun sier selv hun kunne valgt å være folkemusikk-artist og sittet trygt på en stol mens hun sang. Men det var ikke det som var drømmen. For henne er det afrobeat. Hun kom bort i det da hun bodde i et afrikansk-karibisk nabolag i London. 

Blir glad 

- Jeg tror barrieren mellom blindhet og popkultur er for stor i dag. Slike som meg kan bryte barrieren. Derfor er vi - og jeg - viktige, sier sangeren.

Etter første videoen ble sluppet tidligere i år har den vært vist på fjernsyn flere ganger i Nigeria, Ghana og andre vest-afrikanske land. Den er også vist i England. Nå venter promo-turne med en av Nigerias populære artister ,Emma Nyra.

- Ja, det er en drøm som går i oppfyllelse. Jeg vil alltid være trofast mot reggae, men jeg ser definitivt at jeg er en afrobeat-artist. Jeg blir glad av sjangeren, både av å synge det og å høre på det. Jeg får mye positiv respons fra folk i Nigeria som liker det jeg gjør. Til og med familien min liker afrobeat sangene mine, smiler den ferske artisten. 

Slik gikk det til 

Etter å ha forsøkt i flere år å få innpass på musikkscenen i Norge og London, hadde Linn gitt opp musikk. Journalistikk, romanskriving og blogg ble det nye. Men så gjenopptok en gammel kollega fra BBC kontakten.

”Du må ikke slutte å synge”, sa han. En demo ble lagt ut på Soundcloud våren 2014. Det kom en del henvendelser. Men bare fra Nigeria. 

- Jeg var veldig usikker på om det faktisk var genuine signeringstilbud jeg fikk eller om jeg ble lurt. Det skrives jo ikke spesielt positivt om Nigeria i Vesten, innrømmer Linn. 

For å gjøre en lang historie litt kortere: Linn dro til Nigeria og spilte inn noen sanger for et musikkselskap. Det var uenighet om visjonen videre – så Linn og resten av bandet startet et nytt musikkselskap – Sweetlife Record. De er i dag under management til Triple MG som er meget respektert i Nigeria. 

Nå er en ny singel sendt ut på pop-markedet og video er spilt inn. Historien spinner rundt en landsbygutt og en hvit kvinnes kjærlighetshistorie på 1970-tallet. Foreldrene hans er ikke overbegeistret over hans valg av kone. ”But anything for love” – som videoen heter. 

Kunstnerisk frihet 

Musikkbransjen i Vest-Afrika er en jungel å bevege seg i – både for nigerianere og de som kommer utenfra. At hun ikke ser, er ikke det Linn Martinussen snakker mest om. Alle andre sanser var i full beredskap for å fargelegge opplevelsen. 

- Å spille inn musikkvideo i Nigeria var kaotisk, men gøy. Landsbyen vi spilte inn i var full av løpende små barn og høner. Da landsbyhøvdingen skjønte at det var en stor video som skulle spilles inn, måtte han bestikkes. Men det er med i utgiftene der, og forløper seg ikke til mange norske kroner. Det går heller ikke utover hva jeg tjener. Erfaringen min er at viktigste, hvor enn du er i verden når det gjelder musikkvideoer, er at du jobber godt med de du skal jobbe med. Det gjorde jeg denne gangen. Jeg hadde også mye mer kunstnerisk frihet enn jeg noensinne har hatt tidligere. Det var fantastisk! 

- Hvordan er det å spille inn musikkvideo og ikke kunne se den selv?

- Det er selvsagt litt utfordrende. Jeg har øvd masse på dansing så jeg skal se så bra ut som jeg kan. Når det gjelder resultatet får jeg noe få folk jeg stoler veldig på til å beskrive videoen. Jeg må alltid spørre fire eller fem, fordi uansett hvor god en person er til å beskrive, vil personen alltid underbevisst tolke den han eller hun ser og formidle det til meg. Men hvis jeg spør flere, sår jeg et mye bedre helhetsinntrykk selv og kan gjøre mine egne tolkninger. 

- Hvorfor dette musikk-navnet – Lioness Oyinbo - hva betyr det?  

- Lioness var et kallenavn jeg fikk i London. Det var på grunn av håret mitt, fordi jeg alltid har vært fasinert av Afrika og fordi jeg heter Linn. Oyinbo betyr rett og slett hviting på Joruba- språket. Det var en venn som begynte å kalle meg det. Nå henger navnet ved, men det gjør ikke noe. Jeg er jo en hviting, sier 29-åringen.

Så langt har videoene til den norske løvinnen vært vist flere tusen ganger på You Tube. Hun tjener penger på artistdrømmen og ser ikke bort i fra at hun kan leve av det i fremtiden.

- Jeg har mange ganger sagt at blinde jenter som ønsker å være mainstream bør ha en blind Rihanna som rollemodell slik at de vet at det kan fungere. Det var en blind sexy diva jeg savnet da jeg var tenåring og følte meg skikkelig ukul på alle matter – i tillegg til at jeg ble mobbet fordi jeg ikke ser. Hadde jeg hatt en slik rollemodell, ville jeg nok tidligere blitt mer oppmuntret til å følge atistdrømmen. Jeg håper å være en slik rollemodell for blinde tenåringsjenter i dag, sier Lioness Oyinbo – aka Linn.