Tegneren som elsker å provosere Afrikas makt-elite

51-årige Godfrey Mwampembwa, best kjent som Gado, er den politiske avistegneren i Øst- og Sentral-Afrika med størst internasjonal anerkjennelse.

Han er født og oppvokst i Tanzania. Foreldrene hans ville at unge Godfrey skulle studere og bli arkitekt. Men fra barnsben av hadde Gado vært glad i å tegne, så han droppet universitetsutdanningen for å bli avistegner.

- Jeg har bestandig vært politisk bevisst. Jeg likte å høre på BBC og følge med på nyhetene og det som foregikk, forteller Gado om barndommen.

Kenyanske The Daily Nation, en av Afrikas mest populære aviser, avholdt en konkurranse for avistegnere. En svært ung Gado sendte inn tegningene sine fra hjembyen i Tanzania. Unggutten kom på andreplass. Slik åpnet veien seg for Gado som politisk satiriker.

- Jeg vant noen penger i den konkurransen, og dro til Nairobi for å innkassere prisen. Men da jeg kom til Kenya, sa folk jeg hadde talent og sa at jeg burde begynne som avistegner, sier Gado.

Beslutningen om å avslutte arkitektstudiene og heller bli avistegner, falt ikke i god jord hos foreldrene hans.

- Foreldrene mine støttet absolutt ikke den avgjørelsen. De var svært oppbrakt over det, sier Gado når han husker presset fra foreldrene.

Kenya gjennomgikk store politiske reformer på denne tida. Landet innførte flerpartisystem, men det var fortsatt også undertrykkelse av politiske bevegelser og opposisjonelle ytringer.

For den unge Gado var det en spennende tid, men han hadde det samtidig vanskelig. Som innflyttet tanzanier måtte han tilpasse seg den nye kulturen, det nye landet og omgivelsene.

- Det var en svimlende tid. De politiske kravene var mange. Folk ble arrestert og drept. Jeg måtte få en forståelse av hva som foregikk. Og jeg var veldig ung på den tiden. Jeg hadde selvfølgelig talent, men avistegning er en spesielt krevende jobb. Det krever at du leser mye og forstår personene og motivene du tegner, sier Gado.

Selv om Kenya gjennomgikk politiske reformer og det demokratiske rommet vokste, var ytringsfriheten fortsatt under stort press.

- Det var alltid snakk om hva man kunne og ikke kunne trykke. Karikaturtegninger kan være mektige uttrykk, og den politiske eliten liker dem ikke. Og det gjaldt ikke bare Kenya. Historisk har diktatorer og politiske eliter vært lite glade i politiske avistegninger. Og hver dag vred vi hodene våre i diskusjoner om hva som gikk an å trykke.

Gado husker all tiden han brukte på å diskutere med redaktørene sine.

- Jeg lærte meg å akseptere realitetene: Noen ganger vinner du. Andre ganger taper du.

Snart hadde den unge, modige avistegneren begynt å motta trusler fra regjeringen på grunn av tegningene sine. Det var Daniel arap Mois som var Kenyas president de første årene (1978-2002), men senere fulgte andre regjeringer, som også mislikte hans krasse tegninger: Mwai Kibaki (2002-2013) og den som er ledet av den nåværende presidenten Uhuru Kenyatta (2013- ).

- Under Mois styre var det avisa Daily Nation som fikk reaksjonene, og som tok støyten. Avisa var en mektig institusjon, Jeg merket meg kritikken, og som ung, fersk tegner syntes det var skummelt, men følte at jeg hadde et lag isolasjon mellom meg og regjeringens kritikk.

Tegningen fornærmet Kenyatta og Ruto dypt, og administrasjonen svarte med å legge et betydelig press på The Nation.

- Presidenten og visepresidenten hadde startet valgkampen sin allerede den gang (to år før de ble valgt, i 2013, red.anm.). Uhuru Kenyatta og Willam Ruto likte aldri tegningene mine. De sa tydelig fra om hvor mye de mislikte dem. Det var for øvrig ikke bare tegningene presidenten mislikte, han mislikte også pressen generelt. Ikke bare jeg, men også redaktører og journalister ble ofre for dette, sier Gado.

Mwampembwa mener dagens kenyanske regjering har prøvd å svekke flere demokratiske institusjoner i landet etter at de kom til makten, inkludert en fri presse og et fritt rettsvesen.

Men det som til slutt ga ham sparken fra jobben i The Nation, etter over 20 år, var at han vitset med den tidligere tanzanianske presidenten Jakaya Kikwete (2005-2015). Tegningen som utløste Tanzania-lederens raseri framstiller president Kikwete omgitt av kvinner som masserer ham og behandler ham som en keiser, og på kvinnene står skrevet «navnene» korrupsjon, kameraderi og inkompetanse.

Den utfordrende tegningen gjorde at Kikwete ble personlig fornærmet. Av samme grunn ble East African, en engelskspråklig regionavis eid av Nation Media Group, forbudt i Tanzania i ett år.

- Avisen ba om unnskyldning. Jeg fortsatte å jobbe. Men The Nation konstaterte at vi var i trøbbel. De ville tilbake til sånn som det hadde vært. ’Kan du ikke bare ta en liten pause?‘ sa de til meg. Det var egentlig en beskjed til regjeringen i Tanzania, om at ’vi har gitt ham sparken og tatt grep på grunn av det han gjorde‘. Samtidig skal det sies at jeg var sliten og faktisk trengte en pause, sier Gado.

Han gikk med på tilbudet om studiepermisjon, under forutsetning av at pausen bare ville vare i ett år.

- Det gikk de med på - og ba meg samtidig komme tilbake. Men da det var tid for å returnere, sa The Nation likevel nei. Og det var på grunn av avistegningen min.

Dette skjedde i mars 2016, etter 23 år som avistegner i samme avis.

Selv om han ikke lenger mottar trusler direkte rettet mot sin person, betyr ikke det at alt er som det skal være for ytringsfriheten i Kenya. Gado er urolig over det indirekte presset kenyanske myndigheter utøver mot mediene. Og han er lei seg, for dette indirekte presset gjør det vanskelig for uavhengige stemmer å publisere sine arbeider i media.

- De offentlige institusjonene er de største annonsørene i Kenya. Så de sier til uavhengige mediehus at ’dersom dere skriver sånn og slik, annonserer vi ikke hos dere‘. De kan til og med la være å betale for annonser som allerede har stått på trykk. Det legger stort press på mediene rent økonomisk, sier Gado.

Han mener mediene på denne måten tvinges til å spille ball med myndighetene.

- Det er galt. De bør være uavhengige, sier Gado.

Gjennom yrkeskarrieren har han fått tegninger publisert verden over. Medier som britiske New Africa, franske Courrier International og sørafrikanske Business Day og Sunday Tribune er blant hyppige oppdragsgiver. Han har også hatt tegninger på trykk i Le Monde, The Washington Times, Der Standard og Japan Times.

Flere internasjonale og nasjonale priser har det også blitt. Allerede i 1996 mottok han International Olympic Media Award for trykte medier og i 1999 ble han utnevnt til Årets karikaturtegner i Kenya. I 2006 var han en av 12 deltakere på FN-utstillingen Cartooning for Peace. I 2007 fikk han den nederlandske prins Claus-prisen innenfor temaet kultur og konflikt.

I 2014 - og senere I 2016 - utnevnte tidsskriftet The New African ham til en av Afrikas 100 mest innflytelsesrike personer. Etter å ha mistet jobben i The Nation i 2016 fikk han - sammen med en indonesisk karikaturtegner også en annen internasjonal pris, International Editorial Cartoon Award, som ble tildelt av tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan i Geneve.

- Noen personer er enklere å tegne. Men det er også dem jeg stadig har problemer med. Samtidig mener jeg at personene ikke trenger å se akkurat ut slik de gjør i virkeligheten.

Hans mange trofaste følgere og fans kan underskrive på akkurat det. De er blitt vant til å se USAs president (Trump) tegnet som en rumpe, Sør-Afrikas president (Jacob Zuma) tegnet med et dusjhode og Ugandas president Yoweri Museveni tegnet med hatt og horn. De eldste afrikanske statslederne, som har sittet urokkelig ved makten i år etter år, har oftest blitt plassert, svakelige og rynkete, i senga

- med bandasjer, respirator og drypp. Tanzanias nylig avdøde president, korona-fornekteren John Magufuli, ble på sin side plassert i selskap med selve korona-viruset eller avbildet med «strutsehode» i sanden.

- Den allestedsnærværende Moi var i mange år en favoritt. Kibaki har også bestandig vært en favoritt, og han har vært enkel å tegne - med øyne som ligner en frosks. Han kan jeg omtrent tegne med øynene igjen. (Daniel arap Moi og Mwai Kibaki er tidligere presidenter i Kenya, red.anm.) Trump er også enkel fordi han nesten er som en karikatur i seg selv. Men Museveni i Uganda, han er vanskelig. Jeg har alltid problemer med å tegne ham. Men stort sett greier jeg å finne trekk ved personen som publikum lett kan gjenkjenne, sier Gado.

- Museveni - eller M7 som han også kalles - er ikke bare president, han er også kvegfarmer. Han er kjent som en beundrer av den lokale kurasen Ankole og eier selv hundrevis av dem på farmen sin. Derfor bestemte jeg meg for å bruke dette for å identifisere ham.

Vi gir Ross Franks, Gados kollega, siste ord. Han har jobbet med ham i ti år. Hvordan er han egentlig?

Franks beskriver kollegaen som en opprørsk sjel, men som også er tolerant og tilgivende.

- Godfrey er alltid klar for en ny utfordring. Han er alltid på jakt etter sannheten. Han har lett for å tilgi og er åpen for dialog, sier Ross.