Første akt i folkeopprøret i Mosambik

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Torun Reite

Partner og rådgiver i Scanteam og forsker ved Dalarna Høyskole i Sverige

Et folkeopprør mot et autoritært styresett, der kritikere blir truet til taushet i frykt for trusler, represalier, økonomisk boikott og eget liv, har begynt i Mosambik.

Mars og særlig 18. mars 2023 vil bli en historisk merkedag i Mosambikisk nyere politiske historie. Datoen markerer starten på første akten i et episk drama med rapperen Edson da Luz, med artistnavnet Azagaia (spydet), i sentrum.

Med sine samfunnskritiske tekster og sin sterke appell har lyrikken hans over mange år boret seg inn i den fattige mosambikiske majoritetens hjerter og hjerner, fra nord til sør, i by og land i og utenfor landets grenser.

Azagaia trosset frykten og krevde avkolonialisering

Artisten Azagaias enorme oppslutningen har blitt tydelige i ukene etter hans bråe og uventede død 9. mars 2023 – ikke bare i Mosambik, men i hele den portugisiskspråklige verden.

Som sosiolog og rapper, fremførte han politiske frigjøringsmanifester i form av rapp-poesi som utløste maktsentras sterke vrede og sensur, men også en politisk oppvåkning blant unge og eldre. Han våget å bruke klar tale og kritisere der andre tiet.

Han forbannet videreføringen av de politiske, sosiale og økonomiske ulikhetene i landet og krevde reell avkolonialisering – nesten femti år etter den politiske uavhengigheten i 1975.

Azagaia kritiserte dobbeltmoralen til det internasjonale samfunnet, til diplomatiet og løftet fram den strukturelle rasismen og normaliseringen av et rasistisk tankesett. Han kritiserte nyklassiske økonomiske ideers dyrking av markedsløsninger, som i Mosambik har underbygget de internasjonale aktørenes rovdyraktige utbytting av det mosambikiske folkets rettmessige tilgang til og inntekter fra de rike naturressursene.

Rapp-poetens tematiske søkelys på avkolonialisering og rasisme får den prisbelønte forfatteren og samarbeidspartneren Paulina Chiziane til å sammenligne ham med en av avkolonialiseringens fremste tenkere, Frantz Fanon.

Folket til makten og makten til folket

«Folket til makta» var Azagaias manifesto – ett manifesto han tok tilbake til folket etter at frigjøringsbevegelsen Frelimo lanserte det på 1960-tallet, brukte det til folkelig mobilisering for deretter å strippe det for ethvert troverdig meningsinnhold over de nesten 50 årene det politiske partiet Frelimo har regjert i landet.

Azagaia snakket om de temaene den politiske og økonomiske rapporteringen fra de mange vestlige ambassadene tier om, særlig i kjølvannet av gjeldsskandalen, der grunnlovsstridige lån gikk rett i lomma på noen få mosambikiske ledere og bistandsorganisasjonene til land som Norge gikk i takt med resten av verdenssamfunnet og støttet det internasjonale pengefondet frysing av all støtte – noe som utløste en økonomisk krise i landet.

Samlet krevde de såkalte utviklingspartnerne at lånene burde bli godkjent som statsgjeld og la dermed til rette for at det mosambikiske folket skulle betale tilbake det stjålne beløpet med renter til de finansielle institusjonene.

Akt to i det episke dramaet

I takt med stadig sterkere makt og rikdomskonsentrasjon hos en håndfull familier og deres nettverk- og selvfølgelig også noen transnasjonale selskaper, rappet Azagaias sitt klare budskap om at det er på høy tid att folket kommer til makta.

Paradoksalt nok var mars 2023 måneden der Mosambiks president Filipe Nyusi ledet FNs sikkerhetsråd. Med sin internasjonale diskurs om ungdommens helt sentrale rolle i freds- og nasjonsbyggingen i landet, sendte makthaverne likevel politiet ut i gatene for å slå hardt og brutalt ned på folkemassene.

Ungdommene, som hadde møtt opp over hele landet for å hylle Azagaia på hans siste ferd, ble møtt med vold. Politiet brukte køller mot folkemassene som fulgte hans begravelsesfølge som kjørte gjennom gatene i hovedstaden Maputo.

Den uforholdsmessige sterke voldsbruken har utløst annen akt i dette episke dramaet og har utvilsomt styrket Azagaias tilhengerskare og utløst en grasrotdrevet debatt med krav om folket til makten og større ytringsfrihet.

Kritikk fra maktens sirkler i Frelimo-partiet

I sitt 38-årige og altfor korte liv var Azagaia en politisk trussel og målskive for mange forsøk på å få ham til å tie.

Politivolden mot folkemassene som møtte opp for å delta i Azagaias begravelse og ville hylle sin folkehelt – har skapt en kile mellom tidligere politiske støttespillere.

Flere sentrale politisk profilerte personer fra Frelimo har stått fram, blant dem den forrige presidenten Armando Guebueza og den første justisministeren Teodato Mondim da Silva Hunguana.

Begge har gitt utrykk for at politivolden var et feilgrep og at Azagaia er en folkehelt.

Statsrådsmedlem Graça Machel, som er internasjonalt profilert og et fremstående Frelimo-medlem, kom med sterk kritikk av fryktkulturen som er skapt under det nåværende regimet og minnet President Filipe Nyusi om hans løfte om å tjene folket da han ble innsatt som Mosambiks president i sitt første mandat.

Politivolden og den uforholdsmessige brutaliteten i gravferden har styrket Edson da Luz- Azagaias ettermæle og styrket hans status som folkehelt.

Hendelsen viser en total mangel på troverdighet på alle diskurser om ytringsfrihet og avdekker samtidig en svekkelse av den interne støtten til den nåværende Presidenten Filipe Nyusi. Dette skjer bare ett år før valget han mobiliserer til gjennom å forsøke å tilrettelegge for et tredje og grunnlovsstridig mandat.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.