«Hotel Rwanda»-helten ble lurt i en felle, risikerer mange år i fengsel
Internasjonalt har Paul Rusesabagina blitt hyllet som en helt for sin rolle under folkemordet i Rwanda i 1994. Nå sitter han fengslet i Kigali med grove anklager rettet mot seg.
Det var som å ringe til noen og oppdage at du har slått feil nummer.
Paul Kagame, Rwandas president, om hvordan Rusesabagina gikk i en felle.
Historien er full av uklare omstendigheter. Mange spør seg nå hvordan den opposisjonelle Rusesabagina plutselig havnet i Rwanda, der han umiddelbart ble arrestert. Var det en bortføring? Samtidig er regjeringens støttespillere og enkelte forskere svært kritiske både til den tidligere hotellsjefens «heltehistorie» og hans politiske virksomhet.
Den merkelige historien utspiller seg i et land som stadig beskyldes for brutale metoder mot politiske motstandere. Rwanda - ledet med hard hånd av landets president Paul Kagame - anklages for å drive omfattende overvåkning og begå grove overgrep mot politiske motstandere.
I et intervju med avisen The New York Times fra fengselet har Rusesabagina opplyst at han gikk ombord i et privatfly i Dubai og at han var i den tro at han skulle lande i Burundi. Her var det planlagt at han skulle holde en tale, etter invitasjon fra en kristen pastor, men flyet landet i stedet i Rwandas hovedstad Kigali.
Ble hyllet internasjonalt
Hotellsjef Paul Rusesabagina har blitt hyllet som en helt etter at 1268 mennesker gjemte seg i hotellet han administrerte under folkemordet i Rwanda. Det skjedde i 1994. Mens tutsi-befolkningen ble slaktet ned i tusentall, søkte mange tilflukt i hotellet Mille Collines i Kigali, der Rusesabagina var direktør. Rusesabagina er selv hutu, mens hans kone er tutsi. På mirakuløst vis overlevde alle som skjulte seg på hotellet.
Gjennom filmen Hotel Rwanda fra 2004 ble historien kjent over hele verden. Rusesabagina har etterpå brukt berømmelsen til å snakke om
menneskerettigheter og advare mot folkemord.
Nå sitter "Afrikas Oskar_Schindler", som han også er blitt kalt, fengslet i et land som stadig beskyldes for brutale metoder mot politiske motstandere.
En autoritær redningsmann
Paul Kagame og den tutsi-dominerte opprørsgruppen Rwandan Patriotic Front grep makten etter folkemordet i 1994, og jaget det hutu-dominerte folkemordregimet på flukt. Kagame har i realiteten styrt landet siden, og har klart å opprettholde fred og stabilitet i landet. I takt med at Rwanda har opplevd modernisering og økonomisk vekst, har han nytt velvilje og moralsk autoritet hos det internasjonale samfunnet.
Samtidig har Kagame i økende grad blitt kritisert for et autoritært styresett og hard framferd mot politiske motstandere. Rwandiske regjeringssoldater har også blitt kritisert for plyndring, drap og grove menneskerettighetsbrudd i nabolandet DR Kongo.
Flere kritikere av presidenten har på mystisk vis forsvunnet eller mistet livet. Også utenfor landets grenser har kritikere blitt rammet. Både i Sør-Afrika, Belgia og Storbritannia har opposisjonelle rwandere blitt drept eller forsøkt drept.
Pågrepet i Kigali
Rusesabagina har brukt sin internasjonale talerstol til å fremme skarp kritikk av Kagame. Han har beskyldt Kagames soldater for å ha begått krigsforbrytelser under folkemordet, og beskrevet landet Kagame styrer som "en nasjon styrt av og for en liten gruppe elite-tutsier". Presidenten har svart at Rwanda ikke har bruk for "konstruerte" helter "skapt i Europa eller Amerika".
Den tidligere hotellsjefen er belgisk statsborger og har de siste årene vært bosatt i USA. Han ble angivelig utsatt for et attentatforsøk i 1996 og har i årene siden ikke villet besøkt Rwanda - av frykt for å bli arrestert av Kagames sikkerhetsstyrker.
Detaljene rundt hvordan han nå har endt opp i et fengsel i Kigali er uklare. Det er på det rene at han tok et fly fra Chicago til Dubai 26. august, og at han derfra tok et fly til det han trodde var Burundis hovedstad Bujumbura. Men flyet landet i stedet i Kigali, der han straks ble arrestert, skriver New York Times i en stor artikkel om saken.
Avviser kidnapping
Rusesabagina skal ha sagt lite om hva formålet hans var med reisen, annet enn at han skulle i "møter". Samtidig har han vært atskilt fra sin kone siden februar på grunn av pandemien, og heller ikke hatt anledning til å besøke et nyfødt barnebarn. Hva var det som gjorde at denne turen likevel var verdt å ta?
- Han overleverte seg selv til oss, sier Rwandas etterretningssjef Joseph Nzabamwita til pressen. - Det var en vidunderlig operasjon.
Presidenten har på sin side avvist at Rusesabagina ble kidnappet, men har kommet med uttalelser som kan tyde på at den tidligere hotellsjefen ble lurt til å sette seg på flyet.
- Han kom på grunnlag av hva han trodde og hva han ønsket å gjøre. (…) Det var som å ringe til noen og oppdage at du har slått feil nummer, sa presidenten.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har rettet skarp kritikk mot rwandiske myndigheter. Organisasjonen kaller arrestasjonen en "tvungen forsvinning" og et alvorlig brudd på internasjonal lovgivning.
- Det faktum at Rwanda ikke søkte å få Rusesabagina utlevert gjennom formelle prosedyrer tyder på at myndighetene ikke tror at bevisene deres ville holde vann overfor en uavhengig domstol. Derfor valgte de å omgå loven, sier Lewis Mudge, sentralafrikadirektør i Human Rights Watch.
Han viser til at Rwanda flere ganger har brukt ulovlige og fordekte metoder mot de som oppfattes som en trussel mot regjeringspartiet.
Helt eller…?
Samtidig stilles det spørsmål om hvor mye av en helt Rusesabagina egentlig er. I en artikkel på nyhetstjenesten African Arguments skriver den nederlandske menneskerettighetsforskeren Jos van Oijen at man ikke bør godta filmen Hotel Rwanda som en sannferdig gjenfortelling av hva som skjedde under folkemordet, uansett hva man måtte mene om selve arrestasjonen.
Forskeren viser blant annet til at lederen for FN-styrkene i Rwanda under folkemordet, Romeo Dallaire, som blir oppfattet som noe av en helt etter folkemordet selv, mener at det var hans kongolesiske FN-soldater som reddet hotellgjestene, ikke Rusesabagina. Ifølge van Oijen er det svært få av flyktningene selv som i intervjuer har pekt på hotellsjefen som deres redningsmann.
Rusesabagina har på sin side gitt intervjuer for flere år tilbake der han uttrykker støtte til konspirasjonsteorier om hva som hendte under folkemordet. Blant annet hevder han at hutu-ekstremistene i Interahamwe i hemmelighet jobbet for Kagame. Han har også uttrykt støtte til FDLR, en væpnet gruppe i DR Kongo med røtter blant soldatene til det gamle hutu-regimet.
Anklager om terrorstøtte
Siktelsen mot Rusesabagina i rwandiske domstoler omfatter 13 punkter, blant annet medvirkning til terror, ildspåsettelse, kidnapping og drap. Myndighetene knytter ham til terrorisme og væpnet kamp mot staten gjennom Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN), som er tilknyttet den politiske grupperingen Den rwandiske bevegelsen for demokratisk endring.
- Rusesabagina leder en gruppe terrorister som har drept rwandere. Han vil betale for disse forbrytelsene. Rusesabagina har rwandisk blod på hendene, har Kagame uttalt.
I en Youtube-video (som senere har blitt fjernet) skal Rusesabagina ha erklært "uforbeholden støtte" til FLN, som har stått bak flere angrep nær grensen til Burundi.
- Vi etablerte FLN som en væpnet fløy, ikke som en terrorgruppe som påtalemyndigheten hevder. Jeg avviser ikke at FLN begikk kriminelle handlinger, men min rolle var diplomati, sa Rusesabagina i en domstol i Kigali fredag.
Nupi-forsker:
- Slår knallhardt til, selv ved det minste lille tegn på motstand
- Dette var en ny vri. Slik kommenterer Afrika-kjenner Morten Bøås det som ser ut til å være en svært vellykket operasjon sett med rwandiske øyne - aksjonen som ledet til pågripelsen av den opposisjonelle Paul Rusesabagina.
Nupi-forskeren viser til at Rwanda under Paul Kagames ledelse ved flere anledninger tidligere er blitt beskyldt for å ha stått bak etterretningsoperasjoner i utlandet, blant annet drap og attentatforsøk.
- Men her er aksjonen tydeligvis gjort på en mer subtil måte. Trolig må det være snakk om en ganske komplisert etterretningsoperasjon der det er investert store ressurser fra rwandisk side, sier Bøås.
Han mener Kagames regime kan ha hatt to hovedmål med operasjonen: For det første å pågripe og sette ut av spill en plagsom opposisjonell. For det andre å sende ut et veldig tydelig signal til andre opposisjonelle og mulige utfordrere til regjeringsmakten i landet. - Med denne aksjonen gir det et signal om at de har god oversikt over hva deres fiender gjør, at ingen opposisjonelle skal føle seg trygge og at de kan slå til effektivt nærmest hvor som helst.
- Rwanda hevder at Paul Rusesabagina har gitt støtte til «terrorgruppen» FLN. Er det riktig at dette er en slags terrororganisasjon?
- Jeg er generelt skeptisk til å feste merkelappen «terror» på opprørsgrupper. FLN er helt klart en liten ikke-statlig organisasjon som også er kjent for å bruke voldelige metoder. Men det er nok mer snakk om at de ønsker å bruke vold mot regimet i Rwanda enn at de i særlig grad evner å gjøre det.
Bøås mener Rwandas handlinger overfor opposisjonelle ledere og grupper kan minne om hvordan Israel forholder seg til opposisjon i Palestina-spørsmålet. Han utelukker ikke at det foregår et visst etterretningssamarbeid de to landene imellom.
- Det er nok en del ting som kan tyde på det. Det er to regimer som begge slår knallhardt til, selv ved det minste lille tegn på trusler eller fiendtlig motstand - med et tydelig mål om å skremme, sier Bøås.