Eksperter: Nigers junta fester grepet om makten

Over en uke er gått siden fristen til den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas utløp. Fortsatt har ikke juntaen gjeninnsatt president Mohamed Bazoum, og ingenting tyder på at de vil gjøre det. I stedet vil de stille ham for retten for høyforræderi.

Det er også høyst uklart hva som skjer med den flernasjonale styrken som Ecowas har bestemt seg for å etablere, og som skulle gjøre seg klar til å rykke inn i Niger for å tvinge juntaen i kne. Et møte mellom landenes forsvarssjefer som skulle vært holdt i helgen, ble utsatt. Nå er planen at de skal møtes i Ghana torsdag og fredag.

Både Nigeria, Benin, Senegal og Elfenbenskysten har sagt seg villig til å bidra, men siden beslutningen om en beredskapsstyrke ble tatt i forrige uke, har ingenting skjedd.

Dårlig utstyrt

Så langt er det kun Elfenbenskysten som har sagt hvor mange soldater landet vil bidra med – rundt 1000. Til sammen trengs det bortimot 4000, anslår eksperter.

– Afrikanske land tviholder vanligvis på sin suverenitet når det handler om sikkerhet og forsvar. Og det er vanskelig å mønstre soldater i hærer som allerede er svake og dårlig utstyrt, sier Elie Tenenbaum, forsker ved Det franske instituttet for internasjonale relasjoner (IFRI).

Vestafrikanske ledere som ønsker å bidra, møter dessuten motstand på hjemmebane, samtidig som en militærintervensjon kan bli svært risikabel. Det er ikke gitt at de greier å nedkjempe kuppmakerne, og faren for store sivile tap er stor, advarer analytikere.

Gode kort på hånden

Mens Ecowas er preget av intern uenighet og manglende handlekraft, ser juntaen ut til å ha brukt tiden godt.

– Det ser ut som om kuppmakerne har alle kortene på hånden, og at de har festet grepet om makten, sier Ulf Laessing, som leder Sahel-programmet ved den tyske tankesmia Konrad Adenauer Stiftung.

Han tror det er lite sannsynlig at Ecowas vil risikere å utløse en blodig borgerkrig i et av verdens fattigste land. I stedet ligger det an til at omverdenen vil forsøke å presse juntaen til en kort overgangsperiode før et eventuelt nyvalg.

Kuppet, som fant sted 26. juli, anses som et enormt tilbakeslag for USAs og Frankrikes strategi i regionen. De to landene har utplassert over 2.500 soldater og har sammen med andre europeiske land investert store summer for å hjelpe Niger militært og trene nigerske soldater.

USA og Europa i klemme

Nigers betydning skyldes ikke minst at nye militærregimer har overtatt makten i både Mali og Burkina Faso for så å innlede et samarbeid med den russiske leiesoldatgruppen Wagner.

Ifølge Laessing har USA og Europa ikke så mye valg. De vil måtte anerkjenne juntaen i Niger hvis de skal kunne fortsette sikkerhetssamarbeidet med landet og en felles innsats mot ytterliggående islamister i regionen.

Ifølge Nate Allen, lektor ved Africa Center for Strategic Studies i Washington, ser Ecowas trolig maktbruk som en siste utvei. Han understreker at en militær intervensjon ikke bare krever enighet internt i Ecowas. Den afrikanske union (AU) og flere andre land må også stille seg bak.

– Bazoum er ferdig

Det er heller ikke gitt at en flernasjonal styrke vil greie å tvinge Nigers militærjunta i kne. For juntaen har ikke tenkt å gi seg uten kamp, ifølge kilder som har kontakt med generalene i Niamey.

– Ecowas krever at juntaen umiddelbart løslater president Bazoum og gjeninnsetter ham som statsoverhode. Er dette en spøk? spør Insa Garba Saidou, en lokal aktivist som støtter juntaen.

Han er overbevist om at Bazoum, som sitter i husarrest sammen med familien, aldri kommer tilbake som Nigers president.

Opptatt av å overleve

Tre uker etter kuppet er situasjonen i hovedstaden Niamey for det meste rolig, men av og til samler folk seg til støttedemonstrasjoner for kuppmakerne mens de roper slagord mot Frankrike og vifter med russiske flagg. Juntaen ser ut til å ha sikret seg en viss støtte i befolkningen, men situasjonen er samtidig spent, og livet er blitt farligere for både juntamotstandere, utlendinger og journalister.

De aller fleste i Niger har imidlertid ikke tid til å marsjere i gatene. Det viktigste er å skaffe mat til familien, noe som er blitt enda vanskeligere ettersom kuppet har ført til stans i bistand og økonomiske sanksjoner. Vestafrikanske land har også stengt grensene mot Niger, som selv er uten kystlinje. Dermed har landet ikke lenger tilgang på importvarer som kommer sjøveien.

Moussa Ahmed, som selger mat i Niamey, forteller at prisene på blant annet ris og matolje har økt med 20 prosent siden kuppet. Han mangler også strøm til å holde kjøleskapene i butikken gående. Niger får 90 prosent av elektrisiteten fra nabolandet Nigeria, som har kuttet noe av forsyningen.

– Dramatisk for sivile

Hjelpeorganisasjoner som sørger for at millioner av innbyggere får humanitær hjelp, mener at krisen kommer til å få dramatiske følger.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland sier at det er sivilbefolkningen som blir rammet når militære mål blir viktigere enn samfunnsstyringen.

– Niger har den yngste og en av verdens fattigste befolkninger, og sanksjonene og stans av utviklingshjelp er ventet å få dramatiske følger for levekårene i et land som allerede er under hardt press, understreker han.