Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) møtte visepresident Rebecca Garang i Juba i går. Tema for samtalen var blant fredsprosessen, hvor Tvinnereim uttrykte bekymring for at et sammenbrudd kan utløse ytterligere forverring av voldsnivået, med store humanitære følger.

Utviklingsministeren besøker Sør-Sudan:

– Fra alvorlig til katastofalt

En kritisk matvaresituasjon og konflikt setter igjen sitt preg på Sør-Sudan. – Hele to av tre sørsudanere opplever nå alvorlig matmangel, sier Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) som denne uka er i Juba.

Publisert

Sør-Sudan:

  • Verdens yngste stat med om lag 13 millioner innbyggere.
  • I 2023 skal Sør-Sudan etter planen avholde landets første demokratiske valg. Valget skulle egentlig vært avholdt i 2015, men i 2013 brøt det ut borgerkrig i landet da president Salva Kiir ga visepresident Riek Machar sparken og beskyldte ham for kuppforsøk.
  • Borgerkrigen de siste årene anslås å ha kostet nærmere 400 000 mennesker livet, og mer enn to millioner har flyktet til nabolandene, mens nesten like mange er internt fordrevet. FN mener begge sider i krigen er skyld i brutale overgrep mot sivile.
  • I 2015 ble en fredsavtale undertegnet, men den ble brutt allerede året etter. I 2018 kom en ny avtale på plass, som blant sikret at Machar ble gjeninnsatt som visepresident. De siste årene har vært relativt rolige, men den siste tiden skal forholdet mellom Kiir og Machar ha surnet på ny. Mange frykter at den voldelige konflikten vil blusse opp igjen, ikke minst på grunn av det forestående valget.
  • Sør-Sudan har store rikdommer i form av olje, tømmer, mineraler, landbruksarealer og vann. Landet er likevel rangert blant verdens fattigste, med verdens høyeste barnedødelighet og laveste utdanningsgrad. Fire av fem over 15 år kan ikke lese eller skrive.

– Hele to av tre sørsudanere opplever nå alvorlig matmangel, og situasjonen ser ut til å gå fra alvorlig til katastrofal, sier Tvinnereim i en pressemelding.

Søndag ankom hun verdens yngste hovedstad for et tre dager langt besøk. Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter en flere tiår lang borgerkrig mot nabolandet Sudan. Den tidligere opprørsgeriljaen SPLM/A dannet regjering, ledet av president Salva Kiir.

Norge var sterkt involvert da landet ble selvstendig. Siden den gang har Sør-Sudan mottatt godt over 5 milliarder kroner i norsk bistand.

Skjør fredsavtale

Men bare to år etter selvstendigheten brøt det ut ny krig mellom landets to største folkegrupper som følge av en politisk konflikt mellom president Salva Kiir, som er dinka, og visepresident og nuer-leder Riek Machar, som rømte landet.

En skjør fredsavtale kom på plass i 2018, der Machar ble gjeninnsatt som visepresident. Men kamper har fortsatt mellom væpnede grupper, og den siste tiden har en ny konflikt begynt å ulme, ikke minst fordi det etter planen skal holdes valg neste år.

Norge har deltatt i fredsforhandlingene som en del av den såkalte Troikaen sammen med USA og Storbritannia. Og ufreden setter sitt preg på det norske besøket, som kommer på et kritisk tidspunkt for fredsavtalen.

– Vi er skuffet over at landets første tiår har vært preget av store menneskeskapte lidelser og økonomisk tilbakegang, som i hovedsak er menneskeskapte. Derfor er det så viktig at fredsavtalen fra 2018 gjennomføres, slår Tvinnereim fast.

Hun vil komme med konkrete krav når hun tirsdag møter presidenten, får NTB opplyst.

Omfattende korrupsjon

I tillegg til politiske samtaler skal utviklingsministeren møte mennesker som er rammet av den alvorlige matsituasjonen i landet, samt representanter fra humanitære og utviklingsorganisasjoner, FN og sivilsamfunn.

Omfattende korrupsjon, vedvarende konflikt og flommer av historiske proporsjoner de siste tre årene er viktige årsaker til den humanitære krisen i Sør-Sudan. Den er ventet å bli verre i år. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at 8,4 millioner mennesker, eller én av tre sørsudanere, trenger matvarebistand. Det er 9 prosent flere enn i fjor.

I tillegg vil krigen i Ukraina få ringvirkninger for matsikkerheten i land som Sør-Sudan.

– WFP melder at de allerede før krigen hadde kuttet standardrasjonen til 50 prosent av daglig kaloribehov. Samtidig vokser antallet mennesker som er helt avhengig av matvarehjelp, sier Tvinnereim.

Powered by Labrador CMS