Myndighetene i Kongo vil auksjonere bort regnskog til oljeselskaper:
– Vår prioritet er ikke å redde planeten
Kongo skal snart auksjonere bort torvområder og regnskog til oljeselskaper slik at de kan bruke områdene til å bore etter olje. Områdene anses for å være svært viktige for klimaet. Norge har hittil brukt over én milliard kroner på å bevare regnskogen i landet.
Olje- og gassfeltene skal etter planen auksjoneres bort i slutten av juli, skriver The New York Times. Totalt skal det dreie seg om 30 blokker; 27 oljeblokker og tre gassblokker.
Områdene som oljen og gassen befinner seg i anses som viktige i kampen mot global oppvarming ettersom de naturlig bidrar til å lagre karbondioksid.
Det er hovedårsaken til at Norge har brukt nærmere tre milliarder kroner bistandskroner på å forsøke å bevare regnskogen i Kongo-bassenget. Mesteparten av disse pengene er brukt i DR Kongo.
Men til tross for massiv støtte fra Norge og flere andre givere har arbeidet i det fattige og konfliktfylte landet vist seg å være svært krevende. Den norske pengebruken har også til tider måttet tåle kritikk.
Noen av verdens eldste regnskogområder befinner seg i det enorme sentralafrikanske landet, der jakten på ressurser allerede har ført til flere tiår med krig og konflikt.
– Global katastrofe
Nå håper myndighetene å skape økonomisk utvikling ved å gjøre Kongo til et nytt investeringsområde for oljeselskaper. DR Kongo er ett av verdens fattigste land, og rundt 60 millioner av landets 90 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen.
Men landet har altså store naturressurser, inkludert olje. Feltene som skal auksjoneres bort, strekker seg også inn i Virunga nasjonalpark, som regnes som verdens viktigste gorillareservat.
– Hvis det skjer oljeutvinning i disse områdene, må vi vente oss en global klimakatastrofe, og vi vil være hjelpeløse mens vi står og ser på, sier Irene Wabiwa, leder av Greenpeace sin kampanje i DR Kongo for bevaring av Kongobassenget.
Susan Page, som er professor i geografi ved University of Leicester, advarer også mot konsekvensene. Til New York Times sier hun at den store mengden karbon som vil bli frigjort ved en eventuell rasering av regnskog i DR Kongo kan medføre et «vippepunkt for det globale klimaet».
– Prioriteter ikke å redde planeten
Tosi Mpanu Mpanu, som er Kongos ledende klimarepresentant, sier at målet med salget er å få nok inntekter til å redusere fattigdom og å bidra til økonomisk vekst.
– Det er hva vi prioriterer. Vår prioritet er ikke å redde planeten, sa han nylig til den amerikanske avisen.
Det er bare åtte måneder siden Kongos president Felix Tshisekedi inngikk en avtale om å bevare regnskogen under klimatoppmøtet i Glasgow, men krigen i Ukraina har fått verden til å skifte fokus.
Viser til Norge
Som et aktuelt eksempel viser New York Times til at Norge har besluttet å øke utvinningen av olje. Det skjer samtidig som landet er én av verdens fremste forkjempere for å bevare regnskog på andre kontinenter.
DR Kongo utvinner i år rundt 25 000 fat olje om dagen, men eksperter anslår at landet potensielt kan utvinne rundt én million fat om dagen. Med nåværende priser vil det gi det fattige landet inntekter på rundt 32 milliarder dollar i året.
Til sammenligning viser gjennomsnittstall for 2022 at Norge utvinner drøyt 1,5 millioner fat olje om dagen.
New York Times har vært i kontakt med flere store oljeselskaper som ikke vil kommentere om det er aktuelt for dem å by på rettighetene som myndighetene i DR Kongo skal auksjonere bort.
– Vår rett
Tosi Mpanu Mpanu understreker i intervjuet at Kongo tar klimaansvar. Han viser til at landet tillater gruvedrift av mineraler og metaller som kobolt og litium, som er nøkkelen til fornybar energiindustri. De planlegger også å utvikle vannkraft.
– Vi er en del av løsningen, men løsningen inkluderer også at vi bruker oljeressursene våre, sier han.
Han poengterer at DR Kongo vil kunne beskytte andre områder for å kompensere for de områdene som ville gå tapt ved å bore på steder som Virunga, og bemerker at det ville være opp til oljeselskapene å bestemme om de vil bore innenfor nasjonalparkens grenser.
– Hvis vi mister ti hektar ett sted, kan vi nå beskytte 20 hektar et annet. Ja da, det området vil ikke lenger ha samme biologiske mangfold og fauna, men landet vil ha det, sier han.