Håp i havet for et av verdens mest klimautsatte land

61 mennesker har mistet livet og 480 000 er berørt av den tropiske syklonen Gombe som traff Mosambik for to uker siden, skriver ReliefWeb.

For kystbefolkningen i Mosambik er sykloner et velkjent fenomen. Det fattige landet i det sørlige Afrika er verdens mest sårbare land for ekstremvær, ifølge Global Climate Risk Index 2021.

I 2019 drepte syklonen Idai over 1000 mennesker og hadde negative følger for millioner. Litt over én måned senere slo den enda sterkere syklonen Kenneth innover Mosambiks kyst. I 2021 kom syklonen Eloise, og så langt i år har både den tropiske stormen Ana og nå syklonen Gombe påført store skader.

Det er stor grunn til å tro at klimaendringene forsterker forekomsten av ekstremvær, ifølge FNs siste klimarapport.

Havet er truet

Klima og natur henger tett sammen, og i Mosambik står planter, dyr og andre organismer i fare på land og i vann. I Det indiske hav, utenfor Mosambiks kyst, er ødeleggelse av korallrev og marin forsøpling blant de store problemene.

– Søppel som kastes på bakken og som deretter blåser til havs, forårsaker endringer i den kjemiske sammensetningen av vannet, forurenser det og ødelegger det marine biologiske mangfoldet, forklarer Adelson Mutemba fra den mosambikiske organisasjonen Cooperativa de Educação Ambiental Repensar (CEAR).

Menneskers avfall har også konsekvenser for både dyr og fisker som lever i havet.

– Avfall som metalltråder, fiskegarn og plastposer, kveler dyr som lever i havet og minsker mulighetene deres for å finne mat, fortsetter Mutemba.

Bibiana Américo Fernando Nassongole, også fra Mosambik, forteller at klimarelaterte problemer i tillegg truer korallrevene i havet.

– Trusler som påvirker Mosambiks korallrev inkluderer korallbleking, faseskifter, sjøstjerneutbrudd, intensivert overfiske, uansvarlig turisme og andre menneskelige aktiviteter, sier hun.

Nassongole holder i dag på med en doktorgradsavhandling hvor hun forsker på koraller, og har tidligere vært om bord på forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen, som er en del av EAF-Nansenprogrammet.

Programmet arbeider for å redusere fattigdom og oppnå matsikkerhet, og drives av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Det er også norskfinansiert gjennom støtte fra Norad.

Prosjekter i Mosambik

Prosjektene til Repensar og Nansenprogrammet gir håp i et land hvor natur og miljø er truet.

Organisasjonen Repensar har som mål å redusere mengden av avfall og plast som havner i havet. Metodene inkluderer både å lære lokalbefolkningen om miljø og å organisere søppelplukking på strender.

– Vi jobber for å løse problemene, gjennom helhetlig undervisning om klima og miljø. Undervisningen gjør at folk tar større ansvar når avfall ikke håndteres på riktig måte, sier Mutemba.

Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen, som utgjør en sentral del av Nansenprogrammet, fokuserer derimot på å generere kunnskap om hav, ressurser og miljø for fiskeriforvaltning i partnerland i Afrika og Bengalbukten, inkludert Mosambik.

– Programmet gjør blant annet at vi kan utforske havet på dypet, sier Nassongle, som videre forteller om funnene de gjorde om bord på skipet:

– Vi fant mange arter, blant disse også enkelte arter vi ikke kunne identifisere. Funnene gjør at vi nå vet mer om hva som finnes og kan lage strategier for å løse problemet med mangel på kunnskap.

Hun forteller at hun og lokale forskere, sammen med Havforskningsinstituttet, fortsatt gjør analyser av dataene de samlet inn da hun var på tokt med skipet og planlegger å publisere artikler og en bok.

– Disse publikasjonene vil hjelpe mosambikiske forskere å forstå egne resultater, sier Nassongle.

Et hav av data

Forskningsprofessor ved Havforskningsinstituttet (HI) Lene Buhl-Mortensen forteller at forskningsskipet har bidratt til ny og viktig informasjon om habitater på havbunnen, som tidligere har vært lite studert.

– Denne informasjonen er avgjørende for å få til kunnskapsbasert styring av menneskelig aktivitet i området.

Spesielt viktig er det at Nansen for første gang har dokumentert flere korallrev i studieområdene, i tillegg til å dokumentere at det fremdeles finnes områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet langs havbunnen i nord-Mosambik, forteller hun.

– Det var lite bevis for menneskelig aktivitet, bortsett fra nær havner og steder med gassboring, og nesten ikke noe søppel langs havbunnen. Vakre og uberørte korallrevområder ble også funnet nær havnen utenfor byen Pemba og spesielt på St. Lazarus- banken, sier Buhl-Mortensen.

Men på grunn av klimaendringer står disse og andre habitater i fare.

– Det rike korall-økosystemet risikerer å forsvinne på grunn av klimaendringer og turisme. Dessuten vil planlagte petroleumsrelaterte aktiviteter i havnen til byen Pemba, kunne ødelegge nærliggende korallrev, fortsetter hun.

Buhl-Mortensen mener det er viktig å ta klimaendringene på alvor og å arbeide for å beskytte korallene av flere grunner.

– Å bevare koraller er ikke bare et miljøspørsmål, men også et økonomisk spørsmål, ettersom korallrev støtter fiskeriet i noen av de fattigste samfunnene i verden.