Kina skrur igjen pengekrana i Afrika

Verdens største statlige utlåner, Kina, står i dag for 22 prosent av Afrikas samlede gjeld. Fremover vil Kina kutte ned i antall lån og investeringer i Afrika.

I november i fjor valgte Kina å redusere løftene om finansiering i Afrika for første gang på tolv år. Tidligere har Kina doblet lån- og investeringsløfter i kinesisk-afrikansk samarbeid hvert tredje år siden 2006. Løftene fra november 2021 utgjør dermed 33 prosent nedgang sammenlignet med løftene fra 2018, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

– Myndighetene i Beijing anerkjenner med dette at den kinesiske lånebølgen til kontinentet har ført til for mye risiko for kinesiske långivere, uttaler Morris Scott, direktør for US Development Policy Initiative (DPI) til Klassekampen.

Han er en av forskerne bak rapporten «How China lends». Til tross for at Kinas lånekontrakter ofte er underlagt taushetsplikter for involverte parter, har forskerne fått tilgang til og analysert 100 kinesiske lånekontrakter i Kamerun.

Gjeldsfelle

Funnene i rapporten viser at kinesiske kontrakter kan dra afrikanske land inn i en gjeldsfelle, mener Scott og hans forskerkolleger.

I enkelte av rapportens analyser fremgår det at Kina bevisst drar land inn i en gjeldsfelle og deretter tar økonomisk og politisk kontroll over landene. Det er imidlertid ikke slik at Kina nødvendigvis har til hensikt å føre landene inn i en gjeldsfelle, men at dette kan være en problematisk side ved lånene, poengterer Scott.

– Kina har det siste tiåret gitt stadig større lån til afrikanske land uten å bry seg om hvorvidt landene vil klare å tilbakebetale lånene. For å sikre lånene sine har Kina stilt tøffe lånebetingelser. I mange tilfeller kan lånene dermed ende opp med å bli gjeldsfeller for låntakerlandene, sier Scott.

Gir stor makt

De tøffe lånebetingelsene innebærer blant annet krav om at inntekter fra råvaresalg går direkte til utenlandske kontoer og at Kina kan si opp lån med umiddelbar virkning – noe som gir Kina stor makt over låntakerne, ifølge rapporten.

Institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken stiller også gjerne lånebetingelser. Likevel er en stor forskjell at disse lånene er økonomisk og ikke politisk motiverte, hevder Scott.

Til tross for løfter om mindre pengesummer enn tidligere, lovet Kinas president Xi Jiping fremdeles 40 milliarder dollar til Afrika de tre årene som kommer. Det er ikke småpenger og gir Kina fortsatt stor innflytelse på kontinentet, en innflytelse som i en del tilfeller kan slå uheldig Put , ifølge Scott.

– Kritikere hevder at mange av disse prosjektene har vært feilslåtte. De som er vellykkede, skaper mange nye arbeidsplasser og gir ofte økonomisk vekst. Samtidig kommer vi ikke unna at de kinesiske lånene har i seg stor risiko og problematiske sider for utviklingslandene, sier Scott.