Tre næringslivseksperter om hvorfor Afrika ikke sanksjonerer Russland

Før FNs høynivåuke startet sa tre norske statsråder til norsk presse at de håpte å bygge bro til land som ikke ser det som viktig å være på Ukrainas side i krigen. Men det er ikke nødvendigvis lurt å ta parti, mener tre næringslivsstemmer, som alle møtte Panorama under Nordic-African Business Summit i Oslo.

– Verden er nysgjerrig på hvorfor afrikanske land ikke åpent har fordømt Russland. Men har de egentlig et valg? Afrikanske land er avhengig av samarbeid om mat-, gjødsel- og militærforsyninger og sikkerhet, sier Sanjeev Gupta.

Han leder finansavdelingen til Africa Finance Corporation og reiser rundt i verden for å skaffe flere investeringer til infrastruktur, industri, energi og landbruk i Afrika.

– Europeere spør hvorfor Afrika vender seg mot Kina og Russland, i stedet for mot dem. Vel, det er fordi Europa ikke involverer seg. Omfanget av den europeiske støtten og bistanden er viktig, men det er ikke enormt. Og hadde det vært det, hadde det vært feil, sier Gupta.

Forretningsmannen mener at Europa alltid har hatt et «ovenfra og ned-forhold til Afrika», både under og etter kolonitiden, når de heller burde hatt fokus på gjensidig vinning. Likevel omtaler vestlige land Kina og Russland som de store syndebukkene. 

– Den rådene ideen i Europa er at Kina dominerer Afrika, ikke er bra for Afrika, og at Afrika ville være bedre stilt om kontinentet i stedet samarbeidet mer med Vesten. Og med Ukraina-krigen har man fått enda et nytt narrativ om at Afrika burde sanksjonere Russland og slutte å handle og samarbeide med Russland. Jeg synes det hele er litt humoristisk, for sannheten er at ingen kan stoppe noen fra å investere i Afrika, sier han.

«Det nye kappløpet om Afrika»

Analytikere snakker i økende grad om et nytt «kappløp om Afrika», med rivaliserende stormakter som forsøker å vinne til seg ressurser, makt og innflytelse på kontinentet. Men dagens situasjon er samtidig forskjellig fra 1800-tallets «kappløp om Afrika», som toppet seg med Berlin-konferansen i 1884–1885 der europeiske makter delte kontinentet imellom seg uten et eneste afrikansk land representert.

– Fra et afrikansk perspektiv er dagens situasjon svært oppløftende. Det som har endret seg, er at afrikanske land nå har et mangfold av mulige samarbeidspartnere, sier Lanre Akinola, som her snakker som privatperson, men til vanlig jobber som innholdssjef i Norwegian-African Business Association (NABA).

Han forklarer at en ny geopolitisk verdensorden med krig i Europa og økte spenninger mellom Kina og USA, sannsynligvis har bidratt til å øke interessen for Afrika.

– Afrikanske land kan nå søke og få den typen investeringer som økonomiene deres trenger.

Akinola mener imidlertid at Russlands samarbeid med afrikanske land får uforholdsmessig mye oppmerksomhet.

– Dette fokuset må åpenbart sees i sammenheng med Ukraina-krigen og pågående konflikter i Vest-Afrika. Men de russiske investeringene er nyere og mer begrensede enn for eksempel Kinas investeringer, i tillegg fokuserer Russland ofte på enkelte sektorer, som energi og gruvedrift. Men det er også noe sikkerhetssamarbeid og samtaler om kjernekraftsamarbeid mellom Russland og afrikanske land.

Det er også langt fra bare Kina som har stor innflytelse på kontinentet.

– USA og EU er store aktører og andre asiatiske land, som India og Japan, har blitt mye mer aktive i Afrika. Tradisjonelt har Japan hatt et bistandsfokus, men satser nå stort på private investeringer. Tyrkia er et annet land, som du kanskje ikke hører så mye om, men som investerer tungt. Og i Brasil, som var en storinvestor i Afrika på begynnelsen av 2000-tallet, har president Lula gitt signaler om at han på ny ønsker å investere, forteller Akinola.

Har vestlige land mistet innflytelsen?

På samme tid som andre land får øynene opp for Afrika, skrives det om et gryende hat mot den tidligere kolonimakten Frankrike i flere land i Sahel-regionen. Frankrike og deres allierte har også trukket ut styrker fra Mali, FN er i ferd med å avslutte sin fredsbevarende operasjon i landet og den norske ambassaden i Malis hovedstad Bamako, som har dekket Mali og flere andre land i regionen, legges nå ned.

– Vil vestlig uttrekning føre til enda mer samarbeid med land som Kina og Russland?

– Det er ikke smart å trekke seg ut fra en region for da vil det oppstå et vakuum, som sannsynligvis vil fylles av andre aktører. Så jeg vil absolutt oppmuntre til langsiktig innsats for å unngå at aktører som skaper splid overtar. Utrekning kan også gjøre regionen vanskelig å påvirke for Norge og andre vestlige land fremover, mener Gabriel A. Onagourwa, som leder finansielle prosjekter og utviklingsprosjekter ved London-kontoret til advokatselskapet Olaniwun Ajayi LP, som startet i hjemlandet hans Nigeria i Sahel.

– Bør være alliansefrie

I jobben gir Onagourwa råd til både givere, finansinstitusjoner, banker og selskaper.

– Mitt råd til afrikanske selskaper er å være alliansefrie og ikke støtte verken Russland eller resten. Afrikanske selskaper trenger ikke å involvere seg i en kald krig. Det er ikke deres krig å kjempe, eller grunner til at de skal arve fiendene til dem de samarbeider med, sier Onagoruwa.

– Også for å oppnå utvikling i Afrika og å ikke videreføre Afrikas arv som en fattig verdensregion, er det viktig å være uavhengig og fortsette å gjøre business med så mange som mulig, fortsetter han.

Samtidig kan det oppleves som et dilemma for et vestlig land eller selskap å samarbeide med aktører som også samarbeider tett med Russland. Det synes Sanjeev Gupta i Africa Finance Corporation er rart.

– Jeg forstår ikke disse dilemmaene fordi til og med EU handler med Russland i dag. Hvis Europa fortsatt gjør forretninger med Russland og Kina, hvorfor har man da en tanke om at hvis et afrikansk land handler eller samarbeider med Russland eller Kina, så er det feil? spør Gupta.

Overrasket over FN-avstemning

– Selv om det er rimelig å forvente at mange land ikke vil ta parti, med de økonomiske realitetene som eksisterer i landene deres, tror jeg at det har kommet som en overraskelse fra et europeisk ståsted og for en del europeiske beslutningstakere, sier Akinola.

Ett år etter Russland startet invasjonen av Ukraina ba 141 land Russland trekke seg ut av hele Ukraina i FN, blant dem flertallet av Afrikas 54 selvstendige stater. 

Men samtidig som 30 afrikanske land stemte for, stemte 2 imot (Mali og Eritrea), 15 avstod fra å stemme (Algerie, Angola, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, Etiopia, Gabon, Guinea, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika, Sudan, Togo, Uganda og Zimbabwe) og seks land avslo å være en del av avstemmingen (Burkina Faso, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Eswatini, Guinea-Bissau og Senegal).

Akinola understreker samtidig at afrikanske land virkelig bryr seg om krigen i Ukraina, blant annet fordi den har såpass store konsekvenser for verdens hveteeksport og energi-, gjødsel- og matvarepriser, som har rammet Afrika hardt.

Les også: Ny ydmykelse for Russland i FN

Muligheter for Afrika

– På kort sikt stemmer det at krigen har svært negative konsekvenser, og det over hele Afrika. Men på lang sikt kan økende energipriser også bety muligheter for afrikanske land, sier Onagoruwa optimistisk.

Onagoruwa forklarer at han opplever at vestlig land, deriblant europeiske, i økende grad ser på Afrika som en alternativ energisamarbeidspartner og som et sted hvor de kan opprette olje- og gassanlegg.

– Afrika er ikke lenger Europas problembarn, det er barnet som kan løse fremtidens utfordringer for Europa, som tilgang til nok mat, energi, markeder og mineraler. Afrika vil også være viktig for å løse både klima- og migrasjonsutfordringer. Dette kan løses om dere i Europa satser på gjensidig samarbeid. Ikke invester i Afrika bare for å hjelpe Afrika, men for å hjelpe dere selv, sier Sanjeev Gupta.

– Ved å bidra til utvikling i Afrika reduserer man også risiko for Europas del. Dagens migrasjonsutfordringer vil bare bli verre og verre om ikke Afrika får opp egen produksjon, egne industrier og egne arbeidsplasser. På den måten kan dere også redusere Afrikas avhengighet av ikke-vestlige land, sier han.

– Energikrisen i Europa kan være gode nyheter for Afrika, mener Afrikabankens toppsjef