«Kenya i brann»

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tore Westberg

Kommentator bosatt i Nairobi

Internasjonale medier, men også Panorama og NRK, har den siste uka meldt om de voldelige demonstrasjonene i Kenya, som i hovedsak er protester mot de høye levekostnadene i landet.

Jeg våger likevel å hevde at levekostnadene ikke er opposisjonsleder Raila Odingas hovedmotiv for å oppmuntre til demonstrasjoner, men at han ønsker folkets støtte til å gjenoppta rettsaken fra forrige års valg.

Etter å ha vært nasjonens symbol for kamp mot diktatur og for innføring av demokrati for inntil rundt ti år siden, har Odinga tapt tre presidentvalg etter hverandre siden den nye og demokratiske grunnloven ble innført i 2010. Han tapte sist mot William Ruto i fjor, som følgelig er dagens sittende president.

Odinga klagde resultatet inn for Høyesterett, men tapte i en svært åpen og offentlig rettsbehandling. Han ble til og med kritisert for å fabrikkere falske beviser. Odingas parti Azimio kunne ha fremmet forslag i parlamentet for å innføre tiltak mot varemangel og inflasjon, men alle politikere i Kenya vet at dette er forhold landet overhodet ikke har kontroll over i 2023.

Løftet om fredelige protester

I forkant av demonstrasjonene forrige mandag lovet Odinga at protestene ville bli «alle demonstrasjoners mor».

Han har sagt at protestene vil fortsette, inntil hans tre krav blir oppfylt: at valgdatabasen fra forrige valg åpnes og undersøkes på nytt, at rekrutteringen av medlemmer til neste valgkommisjon må stanses og at levekostnadene må ned.

Odinga er fullstendig klar over at mange er lei sytingen hans etter valget og at folket, som lider under økte priser på mat, drivstoff og strøm, ikke nødvendigvis gir ham legitimitet som protestleder utenfor sin egen etniske gruppe, luo.

Både Odinga og støttespillerne hans lovet fredelige protester, noe hverken myndigheter, politi, små og store næringsdrivende eller folk flest hadde særlig tro på.

Folk ønsker nemlig stort sett ikke å delta i gateprotester, som ofte innebærer å måtte stenge butikker, la være å dra på jobb og holde barna hjemme fra skolen.

«I brann»

Det var hovedsakelig unge menn som brente dekk og kastet stein i Nairobi sentrum og i et par slumområder, med påfølgende tåregass fra politiet, i protestene mandag.

Det var et åpenbart fravær av kvinner og voksne menn. Slikt ser alltid dramatisk ut og både det nasjonale og internasjonale pressekorps publiserte bilder av steinkasting, ild og røyk.

Odinga lyktes dermed med sitt ønske om at verden skulle få inntrykk av at Kenya sto i brann.

Odingas slum-stunt

Odinga og hans 40–50 politiske støttespillere og livvakter dukket ikke opp nær sentrum, før på ettermiddagen. Som den glimrende strategen han er, måtte han raskt skaffe en folkemengde, noe som ikke var lett i folketomme gater.

Med en kortesje på fem til seks biler og høy festmusikk fra høyttalerne kjørte han inn i gatene som leder mot Mathare-slummen, der de trange gatene er fulle av titusenvis av beboere hver ettermiddag. Midt inne i slummen stoppet kortesjen og TV-kameraene opp.

Politiet var fornuftige nok til ikke å følge etter. Odinga, Karua og Musyoka som alle tapte en plass i regjeringen under forrige valg, holdt appeller om at president Ruto må gå av og at valgdatabasen må åpnes igjen. Vel vitende om at Odinga og Ruto delte stemmene i Mathare ganske broderlig, slo det meg at om Odinga hadde vunnet forrige valg kunne trolig Ruto kjørt akkurat de samme protestene i den samme slummen og folk ville ha danset rundt bilen hans også.

I forrige uke kom representanter fra næringslivet, religiøse ledere og samfunnskommentatorer med appeller til Odinga og Ruto om dialog istedenfor denne meningsløse uroen som svært få kenyanere støtter. Dette skjer midt i Ramadan og flere muslimske ledere, som tidligere var Odingas støttespillere, er nå svært misfornøyde. Det er heller ingen støtte hos protestantiske og katolske ledere.

Mandag denne uka skjedde det samme på nytt. Odinga varslet ikke om hvor demonstrasjonen i Nairobi skulle finne sted. Dagen startet med at noen få unge menn brente bildekk og kastet stein i Kibera-, Mathare- og Kawangware-slummen. Både kenyanske og internasjonale journalister ble robbet for kamerautstyr og mobiler.

På ettermiddagen dukket Odingas kortesje opp i Kawangware-slummen og oppnådde den samme effekten med folk som danser langs bilene i de trange gatene. Derfra er det kort vei til Kibera-slummen, som tradisjonelt er Odingas kjerneområde i hovedstaden.

Etter noen korte appeller om at «Ruto må gå» viste TV-kameraene at kortesjen kjørte raskt hjem til den fredelige forstaden hvor han bor, Karen, hvor Nairobis elite holder til. Odingafamilien tilhører den økonomiske eliten og familien eier selskaper innen både drivstoff og gass for koking i hjemmene.

I Odingas hjemby Kisumu ved Viktoriasjøen forsøkte folk å gjennomføre fredelige protester begge mandagene, men selv Odingas partifelle og Kisumuguvernør, Nyong’o, måtte innrømme at voldelige unge menn saboterte planene.

Nyheten om drap går viralt

I Maseno utenfor Kisumu tømte unge menn et supermarked og deretter angrep en politistasjon hvor en ung mann ble drept av et skudd fra politiet.

Nyheten om et dødsoffer gikk selvsagt verden rundt, selv om dette skjer daglig i dette landet. Ett dødsfall er ett for mye, men lokale kommentatorer har gjennomgående gitt honnør til politiet for å ha vært tilbakeholdende med vold, noe vi med selv har sett ved å følge TV-kameraene som har fulgt kortesjen hver meter.

I juli i fjor, før presidentvalget, informerte Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken Kenya om at forutsetningen for at landet kunne få finansiell hjelp, var at statens subsidier til drivstoff måtte kanselleres. Drivstoff er den mest prisdrivende faktoren i Kenyas økonomi.

Landet er nå en eksplosiv cocktail av høy gjeld, arbeidsledighet, inflasjon, svak valuta og en økonomi som ikke er friskmeldt etter pandemien. Den gjennomgående tonen i de mange TV-debattene og blant folk flest er at denne type protester kun ødelegger økonomien for alle typer samfunnslag.

Odinga hevder han vil gjennomføre slike protester hver mandag og torsdag inntil han får gjennomslag for sine tre krav. Det blir interessant å se om dette dør hen av seg selv, eller om det eskalerer.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.