Slik er afrikanske forskeres nye hverdag
Hva har skjedd med utenlandske partnere og deres arbeid under pandemien? Mange vil mene at de har blitt fjernere for oss. En interesseorganisasjon og to forskningsinstitusjoner har tenkt nytt om å få til en mer direkte akademisk dialog mellom forskere i Norge og afrikanske land.
- Prosjektet kommer som en respons både på at forskere som ellers hadde møttes fysisk på tvers av landegrenser ikke har mulighet til dette, og som et svar på at situasjonen i afrikanske land i møte med pandemien knapt nok dekkes i norske medier, forteller Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network.
Pandemisamtalene er en serie videoer der norske forskere snakker med utenlandske kolleger om hvordan pandemien påvirker arbeidet de gjør og samfunnet de lever i.
- Det handler også om at det ikke kommer fram i Norge hvordan den globale krisen oppleves. Alt overskygges av nyheter fra Norge, fra USA, eller av upersonlige statistikker, sier Jacobsen.
- Hvordan skal vi snakke sammen nå?
- Da pandemien kom ble vi nødt til å tenke nytt. Hvordan skal vi snakke sammen nå? Mange av våre vanlige aktiviteter kunne ikke gjennomføres lenger; vi kunne ikke reise, og det var vanskelig å sette i gang større prosjekter. Samtidig merket vi behov på det menneskelige plan også. Hva skjer? Hvordan går det med venner og kolleger? Dette er noe av det vi har lyst til å formidle til offentligheten, forteller hun.
Videoene er et samarbeid mellom Tax Justice Network og forskningsinstitusjonene NUPI og CMI. De tre aktørene har allerede fra før hatt et samarbeid som kalles TaxCapDev (eller Skattjaktnettverket). Dette ser på hvordan land kan forbedre skattesystem og forhindre ulovlige kapitalstrømmer.
Overskygges av USA
Når den kenyanske forskeren Catherine Ngina Mutava forteller om hjemmekontor og nettundervisning og små barn som forstyrrer videomøter, virker det i utgangspunktet ikke veldig forskjellig fra hvordan en norsk kollega kan oppleve det.
Men samtidig er det viktige forskjeller mellom samfunnene hun og den norske kollegaen på den andre siden av Zoom-forbindelsen lever i. I et samfunn der mange er fattige og har tilknytning til den uformelle økonomien kan en nedstengning føre til at folk bokstavelig talt ikke har noe å leve av. Et dårlig utbygd helsevesen kan lettere bli overveldet av en smittebølge. Og hvordan holder man egentlig avstand hvis mange mennesker bor trangt sammen?
Har ekspertise på epidemier
Samtidig tyder tallene på at pandemien ikke har rammet land i Afrika sør for Sahara like hardt som europeiske eller amerikanske, med unntak av Sør-Afrika. Flere av de afrikanske forskerne trekker fram at deres hjemland er samfunn som har opparbeidet seg mye erfaring med å håndtere epidemier.
- Vi er eksperter på å håndtere smittsomme sykdommer, sier den nigerianske forskeren Idayat Hassan i en av videoene.
Hun viser til at Nigeria, før Covid allerede hadde taklet utbrudd av livsfarlige epidemier som ebola og lassafeber.
- Alle strukturene som trengs for å håndtere dette fungerer og er allerede på plass. Hvis bare samfunnet hadde fungert som det skulle, burde ikke viruset ramme like hardt her som i andre deler av verden.
Planlegger seks episoder
Det er foreløpig spilt inn tre episoder. av Pandemisamtalene. I tillegg vurderes det å lage nye episoder i 2021.
Blant forskerne som deltar i de tre første episodene er: norske Odd-Helge Fjeldstad, Chr. Michelsens Institutt i samtale med kenyanske Catherine Ngina Mutava ved Strathmore Tax Research Centre om livet og økonomien i Kenya under pandemien. Morten Bøås fra NUPI har en samtale med nigerianske Idayat Hassan, Centre for Democracy & Development om Nigeria og pandemien. Bøås har også en samtale med senegalesiske Abdoul Wahab Cisse, Alliance pour Refonder la Gouvernance en Afrique (ARGA) om temaer som utdanning, skatt og politiske eliter i Senegal.
