– Kjønnslemlestelse hører ikke hjemme i vår tid

– Moren min var omskjærer, og det var min jobb å holde jentene fast. Vi tenkte aldri at det var galt. Tvert imot trodde vi at det var bra, at det vi gjorde skulle bevare jentenes verdighet. Om de ikke var omskåret, ville ingen gifte seg med dem, sier Lita Oltoliae.

Hun sitter på en benk i et tomt klasserom i en landsby i Olgulului-området sør i Kenya. Tørken har vært langvarig, og noen tror masaiene har fornærmet sine forfedre og at de straffes med at regnet uteblir. Lita Oltoliae har selskap av sin mor og to andre «omvendte omskjærere» – det er det de kalles, de eldre kvinnene som tidligere opprettholdt tradisjonen med å omskjære unge tenåringsjenter.

Yrket gikk i arv fra generasjon til generasjon. Hos masaiene var det det vanligste inngrepet at klitoris og den indre kjønnsleppen ble skåret av med et barberblad eller en spesiell kniv. Lita Oltoliae forteller at noen jenter gjorde motstand og skrek, men at hun da pleide å binde dem hardt fast med tau.

– Det var bare når jentene blødde kraftig at det oppsto panikk, sier Lita Oltoliae og forteller at de da pleide å stoppe blødningene med parafin.

Etter 2011, da forbudet mot å omskjære jenter trådte i kraft, var det forbundet med risiko for bøter eller fengselsstraff å sende jentene til sykehus.

Og til tross for lovforbudet har den eldgamle tradisjonen fortsatt i hemmelighet.

«Må ikke glemme klitoris»

Siden 2017 har den lokale pinsemenigheten (FPFK) drevet et prosjekt i området for å få slutt på kjønnslemlesting av jenter, eller FGM (female genital mutilation), som er den engelske forkortelsen. FPFK samarbeider også med de andre menighetene i området.

– Jeg ville ikke høre på dem i begynnelsen. Jeg trodde de ville ødelegge kulturen vår og føre oss inn i det ukjente. Så jeg fortsatte å omskjære jenter i sikkert ett år etter det første møtet med FPFK, sier Sindiyio Sanapan, som også er en omvendt omskjærer.

Det var først da hun forsto sammenhengen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og andre sosiale problemer i landsbyen at hun la barberbladet på hylla.

– Jeg forsto ikke tidligere at kjønnslemlestelse ofte førte til tenåringsgraviditet, barneekteskap og at jenter sluttet på skolen. Men så snart ei jente er omskåret, regnes hun som kvinne, med alt det innebærer, sier Sanapan.

– Så skal vi ikke glemme at klitoris gir kvinnen et kick, og om den ikke er der, skjer det ingenting, sier Saiton Kupere, Lita Oltoliaes mor, med et bredt smil.

Å være omskjærer var et yrke som ga god inntekt og mange gaver fra takknemlige familier. Saiton Kupere og Sindiyio Sanapan er blitt handelskvinner i stedet, men inntektene er på langt nær så høye som før.

– Når butikken ikke går så bra, får barna mine ta hånd om meg, sier Saiton Kupere.

Det er også dannet en egen forening for omvendte omskjærere. Den driver blant annet flere inntektsbringende prosjekter og deler ut mikrolån, forteller Abigail Naishorua, som er pinsemenighetens prosjektleder for anti-FGM-programmet.

– Vi forsøker å hjelpe dem til å få bedre inntekter og øke sin levestandard. Vi satser på slikt som masaiene er gode på, som for eksempel husdyrskjøtsel. Da jeg først kom hit, nektet alle for at det forekom kjønnslemlestelser i landsbyen, men etter hvert innrømmet de det. Vår innstilling er å få til forandring gjennom diskusjoner. Vi som jobber i prosjektet, er selv masaier, sier prosjektlederen.

Møter motstand

De tidligere omskjærerne trekker bort mot det store treet i skolegården. I skyggen under treet er det satt fram skolebenker, og snart er tiden inne for å samles til det alternative ritualet som skal erstatte seremonien og festen som pleide å markere omskjæringen av ei jente. Dagene i forveien har over 200 skolebarn i alderen 5 til 20 år deltatt i flere seminarer om seksualkunnskap og barns rettigheter. De yngste barna synger seg til kunnskapen, mens de eldre drilles om risikoen for hiv, retten til egen kropp, farene ved omskjæring av jenter og om hvordan de kan rapportere om voksne som krenker barns rettigheter til utdanning, trygghet og beskyttelse.

Malele Konee og Loiman Oruma, begge 13 år, har deltatt på seminarene.

– Mammaen min er omskåret og hun har fortalt hvor smertefullt det var. Hun har sagt at jeg ikke skal behøve å gå gjennom det samme. FGM er farlig, jenter kan blø i hjel og man kan bli hiv-smittet, sier Loiman Oruma.

– Før i tiden var omskjæring en måte at vise at jenter var blitt voksne, men nå kan vi bli voksne uten slike inngrep. Problemet er at mange fedre fortsatt tror at jenter ikke kan bli gift om de ikke er blitt omskåret. Men våre ledere snakker også til fedrene, sier Malele Konee.

Syttenårige Miriam Parit har derimot vokst opp med en pappa som har nektet å omskjære sin yngste datter.

– Pappa var engasjert i kirken og fikk sin kunnskap derfra. Jeg brenner for å forsvare masaijentenes rettigheter. Kjønnslemlestelse er noe som var del av vår kultur, noe som våre forfedre gjorde for at kvinner ikke skulle ha lyst på sex. Men det hører ikke hjemme i vår tid, sier hun.

Til tross for den nye loven er det ingen på møtet som tror at det vil bli helt slutt på kjønnslemlesting av kvinner innen utgangen av 2022, som er president Uhuru Kenyattas målsetting. Det går langsomt å fase ut omskjæring av jenter, særlig på landsbygda, der landsbyer er blitt forsømt av myndighetene, der leseferdighetene er lave og den tradisjonelle kulturen sterk. Motstanden kommer fra både menn og kvinner. De eldre kvinnene som har overlevd inngrepet og siden født barn, trekker fram seg selv som eksempel på at kjønnslemlesting ikke er skadelig.

Har forstått hvor skadelig det er

Masaikulturen er et patriarkalsk samfunn, og en nøkkel til endring er å nå fram til mennene. Ntoikai Kupere er 27 år, gift med to kvinner og har fire barn.

– Min ene hustru er datteren til Saiton Kupere, den omvendte omskjæreren, og min hustru er omskåret. Men døtrene våre skal ikke bli det. Det er ikke like viktig som det var før, og vi har forstått hvor skadelig det er. Iblant når jeg er ute og gjeter buskapen min, treffer jeg masaier som ikke har forstått det, som fortsatt er for omskjæring av jenter. Jeg prater med dem, og noen ganger sier de seg enige med meg. Men jeg tror dem ikke, forteller han.

Seremonien for skolebarna har begynt. Helt fremst sitter de omvendte omskjærerne og følger interessert med på Abigail Naishorua, som har tatt mikrofonen og leder programmet. T-skjorter deles ut til alle ungdommer. Noen ungdommer spiller teater, til publikums munterhet. Humor er viktig i informasjonsarbeidet, har Naishorua forklart. Med latter kan man få inn mange viktige poeng, som tilskuerne siden bærer med seg.

Pastor Joel Kanja fra pinsemenigheten forteller hvordan folks tillit til kirken har gjort introduksjonen av programmet lettere. Pastor Kanja bruker Bibelen som argument for å stoppe kjønnslemlestelsen.

– Jeg snakker om farene ved inngrepet, men påpeker også at det ikke står noe i Bibelen om omskjæring av kvinner, i stedet står det at foreldre skal beskytte sine barn. Den som søker mine råd, får høre at det er en synd å bryte med Guds ord, og den som synder, kommer til å stå ansvarlig framfor Ham, sier pastoren.

Det har mørknet, og i bilen på vei mot grensebyen Namanga forteller Abigail Naishorua at noen omskårne jenter har oppsøkt henne og bedt om hjelp i løpet av dagen.

– Noen av jentene i våre seminarer er blitt omskåret, men vi underviser alle sammen for at de omskårne ikke skal føre sedvanen videre, og for at de skal lære seg å respektere jenter som ikke er omskåret. Covid-19 satte prosjektet flere skritt tilbake. Noen familier så sitt snitt til å omskjære jentene, for de trodde myndighetene nå var fokusert på noe annet. Andre gjenopptok yrket som omskjærer for å ha en inntekt under covid-nedstengningen, forteller hun.

Også tallet på barneekteskap økte i løpet av de månedene skolene var stengt. Noen familier hadde ganske enkelt ikke råd til å mette alle i familien, og giftet bort døtrene sine for å slippe byrden med å ha alle barna hjemme.

– Så vi har måttet begynne på nytt. Ikke helt fra begynnelsen, men nesten. Det tar tid å forandre noe. Men jeg tror det her en gang kommer til å ta slutt, sier Abigail Naishorua.