Sju år gammel ble Robert barne­soldat

Robert John Mugabe var bare sju år da han sluttet seg til opprørernes rekker. I dag er han løytnant i Ugandas hær.

Datidens regjeringssoldater trodde alle gjeterne i området var alliert med opprørslederen Yoweri Museveni (dagens president, red.anm.), derfor var gjeterne utsatt for og fryktet voldelige overgrep fra regjeringshæren, forklarer Mugabe.

Da han var sju år gammel gjette han farens flokk av kveg, sauer og geiter. En kveld like etter at han hadde kommet hjem med dyra, ble de angrepet av regjeringssoldater.

– Soldatene omringet gården vår og en soldat slo min mor med geværkolben, men jeg klarte å løpe unna, bak kjøkkenskuret og inn i bushen. Noen løp etter meg, og jeg hørte skudd, forteller Mugabe. Han tilbrakte natta gjemt oppe i et buskas. Sultne hyener sirklet under busken, og ventet på en sjanse til å fortære guttungen.

Morgenen etter prøvde han å finne veien hjem, men hadde gått seg vill.

– Jeg klarte ikke å finne veien hjem. Jeg begynte å gråte og rope etter hjelp i håp om at noen skulle høre meg og komme og hjelpe. Sulten og tørst la jeg meg ned ved en vannkulp for å få meg litt drikke. Da hørte jeg det raslet i tørt løv, som om det var et dyr. Men det var et menneske, kledd i filler og med våpen. Han sa jeg skulle følge etter.

Vervet som barnesoldat

– Den fremmede mannen tok meg til en militærleir. Jeg ble brakt til leirkommandanten, som jeg senere fikk vite var Paul Kagame (som nå er president i Rwanda, red.anm.). Etter at jeg hadde fortalt hvem jeg var, lovte han meg beskyttelse. Men han varslet at jeg selv måtte bidra til beskyttelsen, både av meg selv og de andre.

Dagen etter begynte Mugabe og rundt ti andre barn på hans alder med militær opplæring. De lærte blant annet å ta fra hverandre og sette sammen våpen. Men av og til fantes det ikke mat. Mugabe, oppvokst i jungelen, kokte blader for å ha noe å spise.

– En dag under opplæringen snek jeg meg foran våre forsvarslinjer for å finne noe spiselig. Jeg fant litt sopp, vendte tilbake til posten min og fortalte det til to andre barnesoldater. De ble ivrige, forteller han.

Natta etter soppmåltidet ble de tre guttene sendt i hui og hast til sykeposten, med oppsvulmede mager og hvitt skum rundt munnen.

– Jeg vet ikke hva slags medisin jeg fikk, men jeg fikk igjen bevisstheten etter tre dager. Smerten fikk meg til å ønske at jeg hadde blitt skutt og drept, forteller Mugabe.

Hans mor i bushen

Han kom til hektene etter soppforgiftningen, men hadde et annet problem: Han hadde ingen klær, og gikk naken omkring. En kvinnelig soldat kom han til unnsetning og ga han sin egen ekstraskjorte.

– Fra da av ble kommandant Stella som min mor i bushen, helt til jeg ble overført til en annen bataljon, forteller han.

Barn ble brukt til forskjellige slags oppdrag i bushen, siden regjeringssoldatene ikke mistenkte dem for noe.

– Jeg var med og la ut landminer en rekke steder. En gang kledde jeg meg ut som skolegutt for å plukke opp nåværende general David Sejusa i en bar og følge han til leiren vår. Jeg ble også sendt inn i en fiendtlig militærleir. Jeg lot som om jeg skulle selge en jackfrukt, men oppdraget mitt var å finne ut hvor mange soldater det var der, hva slags våpen de hadde og hvordan de var posisjonert.

Sent på høsten 1984 ble Mugabe hardt skadd i et bakholdsangrep. En av de andre overlevende bar han med seg og plassert han i et forlatt hus, der han ble hentet dagen etter.

Opprørslederen

Den tidligere barnesoldaten Mugabe glemmer aldri dagen da deres øverstkommanderende, nåværende president Yoweri Museveni, kom på besøk til leiren deres.

– Jeg la særlig merke til de unge guttene på min egen alder som eskorterte han. Fra da av drømte jeg om å bli eskorte for de store mennene. Drømmen ble innfridd da jeg ble eskorte for en rekke kommandanter, blant dem nå avdøde Fred Rwigyema.

Da Mugabe ble såret i en annen hendelse ble han etterlatt på en sykepost mens opprørsstyrkene rykket framover mot de vestlige delene av Uganda. Han kom tilbake til fronten da slaget om Kampala hardnet til.

Slaget om hovedstaden

Ni år gamle Mugabe var allerede en herdet og erfaren soldat da opprørsstyrkene innledet det endelige slaget om hovedstaden Kampala.

– Da vi rykket fram for å innta Kololo-høyden (ambassadestrøk sentralt i Kampala) ble vi terrorisert av en soldat med maskingevær. Jeg krabbet gjennom et kloakkrør, kom opp bak fiendens linje og kunne nøytralisere maskingeværskytteren og hans to dekksoldater. Dermed klarte min gruppe å bryte gjennom, forteller han.

Rett etter at hovedstaden falt, fikk han ansvaret for ei militærkaserne der folk som ble arrestert rundt om i Kampala ble tatt inn til avhør. Fire måneder seinere var han tilbake på slagmarka, på nord-fronten.

– Jeg var en av de tøffeste barnesoldatene på den tida. Nord-fronten var den verste delen av krigen,
den krevde livet til mange av mine kamerater.

Kommandert på skole

Etter sju måneders sammenhengende kamper skulle Mugabe og hans bataljon få en pause fra fronten. Da kom det et direktiv med ordre om at alle barnesoldater skulle sendes til en militærleir i Kampala for så å sendes videre på skole.

– Før jeg dro fikk jeg min første soldatlønn, som var på 900 shilling (2 kroner og 30 øre). Jeg visst ikke hva jeg skulle gjøre med den. Jeg kjøpte brød og brus, tømte brusen i brødet og begynte å spise.

Som mange andre barnesoldater var ikke Mugabe særlig lysten på å begynne på skolen, for de hadde blitt fortalt at de måtte gi fra seg våpnene sine.

– Jeg var blant dem som stilte masse spørsmål. «Afande (swahili for offiser/foresatt), ble vi med i hæren for å studere eller for å slåss?», spurte jeg. «Jeg har ikke lyst til å gå på skolen. Hvorfor vil Mzee (president Museveni) tvinger meg til å gå på skolen?»

Tjue slag

Han fikk 20 slag for å kjøle ned spørretrangen og kom seg opp på lastebilen som tok han til skolen.

– Da jeg begynte på skolen i 1987 var jeg elleve år, men kunne ikke engang skrive navnet mitt. Vi var mange barn fra hele landet, så mange at skolen fikk logistiske problemer. Vi skulle få ett måltid om dagen, men selv små barn som meg kunne ofte gå glipp av et måltid.

Forholdene var slik at noen av barnesoldatene rømte tilbake til sine militære enheter. Mugabe holdt ut sju år i skolen for barnesoldater. I feriene kunne de få militær trening og oppdrag. Men alle deres militære grader ble frosset fast mens de gikk på skolen, og de kunne ikke bli forfremmet før de var ferdig med sju års grunnskole.

Mugabe fullførte både grunnskole og ungdomsskole. Han gikk videre, tok en eksamen i regnskapsføring og arbeider nå som bankfunksjonær i det ugandiske forsvarets sparekasse. Men som yrkesmilitær har han også vært på oppdrag i Somalia.

Beklager det ikke

Som barnesoldat ble han frarøvet en normal barndom. Mugabe angrer likevel ikke på at han sluttet seg til opprørsstyrkene.

– Jeg opplevde de verste ting. Under normale omstendigheter ville jeg ikke blitt den jeg er. Jeg ville vært en mye bedre person. Men jeg beklager ikke at jeg ble barnesoldat, selv om jeg ennå ikke har kommet meg etter det traumatiske livet i bushen, sier han.