– Jeg blir aldri mett på Afrika

– Det hele startet med en interesse for flagg, og etter hvert en genuin interesse for hva som ligger bak alle disse flaggene.

Det forteller Vegard Tjørhom (35). Bistandsaktuelt møter ham på Grønland i Oslo dagen etter at det ble kjent at han har fått jobben som NRKs nye Afrika-korrespondent.

Siden han startet som nynorskpraktikant i NRK i 2013, og senere ble en del av utenriksavdelingen, har Tjørhom hatt som mål å prøve å bidra til en bedre dekning av kontinentet.

Nå gleder han seg til å jobbe med Afrika på fulltid.

– Man kan enkelt lage overordnede analyser fra nyhetsdesken, men nå håper jeg å komme litt tettere på folk. Likevel er jeg jo fortsatt bare én journalist på et enormt kontinent hvor det ikke er så veldig enkelt å reise rundt, så det er jo en stor utfordring.

Tjørhom innrømmer at han har tenkt på korrespondentstillingen en god stund.

– Det er en veldig viktig jobb, og den er enorm. Den er mye større enn det jeg kommer til å klare å rekke over, sier han.

Lysbilder og misjonærer

Tjørhom har vokst opp blant sauer og snø i fjellkommunen Sirdal i Agder. Nøyaktig hvor Afrika-interessen kommer fra, vet han ikke sikkert, men han tror det kan skyldes moren.

– Hun var veldig fascinert av Afrika. Og så har jeg vokst opp med lysbildefremvisninger på misjonsbasarer og sånt. Da kom misjonærene hjem, viste bilder og fortalte historier. Det var spesielt historiene fra det afrikanske kontinentet som traff, forteller Tjørhom.

Siden har det ballet på seg og han har tilbragt lengre perioder i blant annet Kamerun, Kenya og Mali.

Hvor han skal ha kontor til høsten, er ennå ikke bestemt. Men slik det ser ut nå, står det mellom Nairobi og Cape Town. Før den endelige avgjørelsen blir tatt og den omfattende flytteprosessen starter, skal han ta noen uker ferie.

Om bare få timer setter han kursen mot fjellet.

Utfordrende spagat

Selv om Tjørhom har landet det han omtaler som drømmejobben, betyr det ikke at det blir en enkel oppgave.

Han tror en av de største utfordringene vil være å få folk interessert i Afrika. For å få til det, må man ha allierte på desken hjemme:

– Det er ingen som ønsker å være dårlig på Afrika-dekningen. Det er likevel en tendens at nyhetsdesken følger mest med på vestlige nyhetsbyråer og ringer for eksempel Tove Bjørgaas for å snakke om en sak som er viktig i USA, i stedet for å kontakte Afrika-korrespondenten for å snakke om noe som preger overskriftene i Afrika, men som kanskje bare er en notis hos AP, Reuters og NTB. I tillegg må man ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke kan plassere Nigeria på et kart, ifølge Tjørhom.

– Dét er publikummet du skal møte og få til å bli interessert i Nigeria likevel. Samtidig sitter det noen som har bodd i Nigeria i 15 år og vurderer deg. Jeg tror ikke det er noe annet kontinent der kunnskapsspennet er så stort, og det er en utfordrende spagat man står overfor som allmennkringkaster.

– En annen utfordring er å følge med på et kontinent med land som har ulik historie og kultur, og som i tillegg har utviklet seg veldig forskjellig etter at kolonimaktene dro, legger han til.

Bakgrunn fra bistandsbransjen

Før han fikk fast jobb i NRK, var Tjørhom innom kommunikasjonsavdelingene i både Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp. Sistnevnte jobbet han for i halvannet år.

Han tror det kan være en fordel å ha vært på innsiden av en bistandsorganisasjon og skjønne Norad-systemet og samspillet med UD. Tjørhom sikter særlig til det han omtaler som trepartssamarbeidet mellom bistandsbransjen, UD og mediene.

– Den mekanismen synes jeg er veldig interessant. Det er en grunn til at bistandsbransjen bruker masse krefter på å få mediedekning til ulike kriser, for det skjer bemerkelsesverdig ofte at det kommer en pressemelding om pengestøtte til et kriserammet område etter at det har vært en viss mengde mediedekning av den.

På den annen side synes Tjørhom det er synd om det blir slik at mediedekningen av Afrika blir påvirket av at bistandsbransjen kjemper om oppmerksomhet til akkurat sine prosjekter.

– Organisasjonene spiller viktige roller i kriser og konflikter, og vi journalister kan ha god nytte av samarbeid, og av og til er vi helt avhengige av samarbeid, sier Tjørhom, og legger til:

– Men vi må være bevisste på de ulike rollene vi har og at det er afrikanske, og ikke norske, stemmer som skal være styrende for norsk mediedekning av Afrika.

Rom for forbedring

Den ferske korrespondenten mener norske medier har godt av å ta med det afrikanske perspektivet inn i større grad.

– Den beste måten å ta Afrika mer på alvor på, er å ta et oppgjør med fordommer og myter. For vi har kanskje en tendens til å le litt av diktatorer som sitter ved makten i mange år, eller militære ledere som gjennomfører kupp, og så er vi ikke alltid flinke nok til å si noe om hvorfor det skjer eller hvorfor det er sånn.

Norske medier er generelt for dårlige til å ta Afrika inn i de store, globale sakene, mener Tjørhom.

– Spesielt med tanke på koronapandemien. Vi har aldri skikkelig klart å få frem afrikanernes syn på for eksempel vaksinefordeling. Vi vet at det er mange meninger om det, men det har ikke preget den norske dekningen av pandemien.

Ungdommens kontinent

Selv har Tjørhom et ønske om å dekke større deler av Afrika bedre. Han ønsker også å gi mer plass til unge afrikanere.

– Afrika er ungdommens kontinent, likevel hører vi lite fra dem. Det er et kontinent der de eldre generasjonene ofte tar ordet, fører debattene og setter føringene for samfunnet. Det gjør det desto viktigere å gi plass til yngre stemmer.

Han tror også Afrika er en nøkkelaktør når det gjelder å finne frem til gode løsninger på den globale klimakrisen.

– Vi ser i økende grad at utviklingen på det afrikanske kontinentet også påvirker Europa. Både i form av migrasjon, men også det tette samarbeidet vi har med Afrika. Vi skal nå felles globale klimamål, samtidig som afrikanere skal få lov til å få tilgang på elektrisitet og utvikle sine samfunn. Vi skal ikke dra opp stigen som europeere og nordmenn.

– Klimatilpasning og det å møte det globale klimaproblemet og Afrikas rolle i det, tenker jeg det er viktig å klare å lage gode reportasjer på. Grunnen er at Afrika merker klimaendringene i større grad enn Norge.

Enormt privilegium

Tjørhom ser på det som et enormt privilegium å skulle ta fatt på stillingen som Afrika-korrespondent.

– I mitt hode har jeg landet verdens beste jobb. Det er også en jobb jeg vet at jeg kan klare å utføre bra hvis jeg får tid, rom og tillit. Og det føler jeg at jeg får.

– I tillegg er jeg glad i variasjon og å jobbe skriftlig og muntlig, både i form av radio og tv. Jeg liker veldig godt at det er muligheter for å dra de lange linjene i en podkast, samtidig som man kan komme med små drypp i en løpende nyhetssending. Jeg setter også pris på håndverket og det meningsfulle i jobben. Og så blir jeg aldri mett på Afrika, forteller Tjørhom.

Han tror ikke at dem som synes Afrika-dekningen er for dårlig i dag, kommer til å si seg fornøyd den dagen han er ferdig som Afrika-korrespondent.

– Men jeg har som mål å klare å komme nok på til at folk sitter med en følelse av at de blir jevnlig oppdatert på det viktigste fra det afrikanske kontinentet, sier Tjørhom.

– Og så håper jeg at også andre norske mediehus blir bedre på å dekke Afrika. Det er ikke NRK alene sitt ansvar.