Tanzania: Ny kompetanse løfter unge bønder ut av fattigdom

- Årsaken til min suksess er opplæringen jeg fikk fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Jeg har lært moderne teknikker for å dyrke ris, og avlingene mine har bedret seg drastisk, sier den 32-årige bonden.

I den avsidesliggende landsbyen Kiroka, 218 kilometer fra Tanzanias største kommersielle by Dar es Salaam, har unge mennesker hatt lite kunnskap om moderne dyrkingsteknikker. Derfor flyttet de til byene for å lete etter jobb.

Stor fattigdom

Unge mennesker i Tanzania er utsatt for utstrakt fattigdom, som rammer landets økonomi fordi størstedelen av befolkningen ikke klarer å skaffe inntektsgenererende arbeid.

Selv om unge bønder på landsbygda har mulighet til å redusere fattigdom, har de lite tilgang til penger og få muligheter til å påvirke beslutninger.

Siden 2011 har FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) drevet et innovativt offentlig-privat samarbeidsprosjekt for unge som arbeider i jordbruket. Prosjektet bruker klimasmarte jordbruksteknikker og gir arbeidsmuligheter og tilgang til markeder.

Med modellen «The private and public partnership model for youth employment» ønsker FAO å fokusere på disse utfordringene gjennom å styrke menneskelig kapital og kunnskapsoverføring for å skape jobber.

- Vi er glad for at vi kan lære bort jordbruksteknikker og forretningsideer til unge mennesker, sier prosjektkoordinator Fred Kafeero i FAO.

FAO samarbeider med Tanzania Federation of Cooperatives, en landsdekkende paraplyorganisasjon for 6000 handelsforeninger inkludert spesialiserte spare- og kredittforeninger med ca. 700 000 medlemmer.

Nyttig teknikk

Kilula og noen få andre bønder i Kiroka har tatt i bruk systemet SRI (System of Rice Intensification), en jordbruksteknikk som går ut på å plante om risfrø etter åtte-ti dager i stedet for å vente i 20 dager, som er vanlig praksis.

På grunn av den stadig tilbakevendende tørken mener Kilula at teknikken er veldig nyttig. Kiroka-elven, hovedvannkilden i landsbyen som tidligere var fylt med vann hele året, er stadig tørrere på grunn av klimaendringene.

SRI-initiativet medførte at Kilula ikke lenger måtte sette risåkrene under vann, som lokale bønder tradisjonelt har gjort.

Initiativet er rettet mot menn og kvinner mellom 18 og 35 år, og lokale produsenters organisasjoner skal lære dem opp og støtte dem i deres jordbruksaktiviteter.

Siden starten har initiativet hatt en positiv effekt. Mer enn 800 personer har fått opplæring i tilrettelegging, og som en ringvirkning kan initiativet nå over 15 200 unge mennesker, ifølge Kafeero.

- De fleste vi har lært opp, har rapportert om en økning i økonomisk avkastning. De har også uttrykt ny entusiasme og vist en positiv endring i sin oppfatning av jordbruk, sier Kafeero.

Klarer seg med mindre nedbør

Unge bønder som Kilula vet at de kan klare seg til tross for mindre nedbør. Kort tid etter at han tok i bruk SRI, var avlingene tre ganger så store som tidligere - en økning fra fire til elleve sekker med ris. Nå selger han overskuddet og bruker pengene han tjener til å forbedre livskvaliteten sin.

- Jeg har bygget mitt eget hus med pengene jeg har tjent på å selge ris, sier Kilula, som er i ferd med å installere elektrisitet i sitt nye hjem.

- Det vil koste meg rundt 2935 dollar å gjøre ferdig huset, legger han til.

- Bevaringsjordbruk er en ressurseffektiv avlingspraksis som medfører få eller ingen mekaniske forstyrrelser i jorden. Dette medfører at jorden er dekket hele tiden, og det brukes varierende avlingsrotasjon. I tillegg er bruken av sprøytemidler redusert eller unngått, og vi oppmuntrer til biologisk kontroll, sier Henry Mahoo, professor i jordbruksteknikk for bevaring av jord og vann ved Sokoine jordbruksuniversitet.

- Med SRI-produksjon kan en bondes inntekt firedobles. I fjor var det en bonde som produserte 11,6 tonn per hektar, sier Mahoo.

Aisha Ali (35) fra Kiroka føler seg rustet til å håndtere fremtiden. Hun bruker sin nye kompetanse fra FAO-opplæringen til å forhindre forringelse av jordbunnen, blant annet ved graving av kanter og terrassedyrking for å beskytte avlingene mot jorderosjon. I fjor dyrket hun over 50 sekker med ris per hektar etter å ha tatt i bruk SRI.

Unge mennesker på landsbygda som har fått opplæring av FAO, returnerer til sine lokalsamfunn med fornyet innsatsvilje og har lært bort de nye ferdighetene til andre unge.

Kilula er sikker på at han vil være i stand til å ta vare på familien sin til tross for mindre regn.

- Jeg planlegger å lage en hønsegård for å ha flere inntektsmuligheter, sier han.

- Tilgang til produktivt arbeid er den beste måten unge mennesker på landsbygda kan oppfylle sine mål, forbedre sine liv, redusere fattigdom og delta aktivt i økonomisk utvikling på, sier Kafeero.