Zimbabwe:
Mobiltelefon – ikke lenger en luksusvare
For ti år siden var mobiltelefon en fjern drøm for folk i Murewa, øst i Zimbabwe. Nå har den lille duppedingsen endret livet for Agness Mushoriwa (55) og de andre landsbyboerne. – Livet har blitt lettere, sier tobakksbonden til Bistandsaktuelt.
Før var det utenkelig at folk på landsbygda skulle ha sin egen mobiltelefon, forteller Agness Mushoriwa. Nå er hun avhengig av mobiltelefonen, for eksempel til å ordne transport av tobakksavlingen sin til markedet hver sesong.
– Jeg kjøpte min første mobiltelefon i 2014. Siden har denne duppedingsen gjort livet lettere for meg og tobakksdyrkingen min, sier Mushoriwa til Bistandsaktuelt.
Også de andre bøndene i landsbyen har opplevd at hverdagen har blitt lettere.
– Jeg sender bare tekstmelding eller ringer transportørene, som så kommer hit, henter tobakken og bringer den til auksjonshusene hvor den selges. Ofte kommer betalingen for tobakken raskt via mobilen fra auksjonshuset. Det fungerer bra for meg, sier hun.
Koster 10 dollar
Bruken av moderne kommunikasjonssystem har raskt blitt vanlig i Zimbabwe, også blant fattige. Mobiltelefoner er ikke lenger luksus, men en nødvendighet.
– Mobiltelefoner er ikke lenger bare for de rike. Nå kan vi ta oss råd til mobiltelefoner, for vi kan få dem billig via folk som drar over til nabolandet Sør-Afrika og som så kommer tilbake med telefoner de selger til ganske lave priser, forteller Mushoriwa.
Man kan kjøpe en helt enkel mobiltelefon for så lite som 10 dollar.
Også 21 år gamle Takura Damba, som bor i et skur i slumbyen Epworth 25 kilometer øst for hovedstaden Harare, har investert i en mobiltelefon. Det gjør det mulig å få kontakt med folk som kan tilby småjobber, slik at han overlever, forteller han.
– Jeg kjøpte mobilen min for penger jeg hadde tjent på ymse småjobber. Nå bidrar mobilen til at jeg kan få flere og flere uformelle småjobber. Folk som trenger mine tjenester til det ene eller andre kan bare kontakte meg på telefonen. Den hjelper meg å overleve, sier Damba til Bistandsaktuelt.
Det samme gjelder 44 år gamle Dairo Mwayera fra Epworth. Han kløyver og selger ved, og er avhengig av mobilen for kontakt med kundene.
– De kan kontakte meg på mobilen, enten ved å ringe eller sende tekstmeldinger, når de ønsker at jeg skal levere dem ved. Mobiltelefonen har gjort underverker for meg, for inntektene mine har økt dag for dag siden jeg skaffet meg den for to år siden, sier han.
Brukt i undervisningen
Mobiltelefonene var også gode å ha mens koronapandemien har herjet i Zimbabwe de siste to årene. Det gjaldt ikke minst skoleelevene, som måtte over på virtuell undervisning da skolene stengte.
– Da landet var nedstengt for å bremse koronasmitten var det mange elever, både på landsbygda og i urbane strøk, som fikk undervisning via mobiltelefonene sine. Den trenden har fortsatt, ved at elever fremdeles får deler av skolearbeidet på mobilene, sier Nyson Makoto (44), lærer i Harare, til Bistandsaktuelt.
Mobiltelefonene kan også brukes til pengeoverføringer. Det har gjort det lettere for folk i fattige lokalsamfunn å motta penger fra sine nærstående. Som 35 år gamle Luckmore Musekiwa i landsbyen Murewa, som gledesstrålende forteller at han nylig mottok en hastemelding på mobilen om at det hadde blitt overført penger til han fra en slektning via mobiltelefonen.
– Livet er blitt lettere for meg med denne mobiltelefonen, for som du kan se, har jeg nettopp mottatt penger til mitt livsopphold fra min onkel i Harare, der du kommer fra. Før måtte jeg ha ventet på penger sendt i posten, og det ville tatt mange dager, sier Musekiwa til Bistandsaktuelt.
Tobakksbonden Mushoriwa forteller at mobiltelefonen ikke bare gir dem bedre kontakt med kjøpere av avlingen hennes, men at den også gir dem tilgang til oppdaterte klima- og værmeldinger fra eksperter.
Med inntoget av mobiltelefonene har også brevskriving blitt noe som hører fortida til, forteller den 73 år gamle landsbyboeren Khetiwe Njovu fra Mwenezi-distriktet.
– Jeg kan bare skrive en melding og trykke «send», og den fyker av gårde til den jeg ønsker å kommunisere med. Og etter kort tid får jeg svar tilbake. Kommunikasjon er blitt lettere, sier hun til Bistandsaktuelt.
97 prosent av husholdningene har mobil
Hele 84 prosent av husholdningene i fjerntliggende områder hadde i 2016 minst én mobiltelefon, ifølge en undersøkelse utført av det nasjonale statistikkbyrået. Undersøkelsen var gjort på oppdrag fra teledirektoratet i Zimbabwe, the Postal and Telecommunications Regulatory Authority of Zimbabwe (POTRAZ). Ifølge undersøkelsen hadde 97 prosent av husholdningene i urbane områder minst én person som eide en mobiltelefon.
Siden mobiltelefonene gjorde sitt inntog på markedet i Zimbabwe på midten av 1990-tallet, har de utviklet seg fra å være bare telefoner til å snakke gjennom til å være et verktøy med mange funksjoner. De kan fungere som bank, de kan gi folk på landsbygda tilgang på radio, nyheter og informasjon via korte tekstmeldinger og oppdateringer.
Nå som flere og flere zimbabwere eier mobiltelefon, bør det tas nye skritt, mener utviklingseksperten Tawanda Chironda i Harare.
– Det trengs utbygging av pålitelig internettforbindelse til hele landet, og spesielt til fjerntliggende områder, for å utnytte mulighetene knyttet til mobil kommunikasjon, og også bedre tjenestetilbudene på områder som utdanning, helse og til og med underholdning, sier Chironda.
