Zimbabwe:
Universitetsutdannelsen ga ikke jobb – nå vil lokale supermarkeder kjøpe Tinomudaishes (28) salat
Kvinner, som 28 år gamle Tinomudaishe Mukarati, spiller en stadig større rolle i Zimbabwes landbrukssektor. Etter den kontroversielle jordreformen for tjue år siden, da over 4500 hvite farmere ble fratatt jord, utgjør kvinner nå rundt 20 prosent av de som eier eller bygsler jord.
I Harare-forstaden Glen Lorne har Tinomudaishe Mukarati (28) satt opp et drivhus hvor hun dyrker salat. 28-åringen har universitetseksamen, men da det viste seg at denne ikke skaffet henne en relevant jobb, satset hun på salatproduksjon i stedet.
Andre kvinner, som 42 år gamle Laura Muzanenhamo, satser på sopp-dyrking. Hun bor i Ruwa, en raskt voksende forstad til byen Goromonzi, øst for hovedstaden Harare.
Og i landsbyen Kadzere, i Murewa-distriktet, har 54 år gamle Nelia Chapwati gått sammen med naboen Grace Chahwira (40) og svigerdatteren Letwin Sabelo (26) om å dyrke poteter for salg. Det gir dem inntekter på flere hundre dollar i uka.
– Lønner arbeiderne godt
Kvinnelige bønder topper nå lista over produktive kommersielle bønder i Zimbabwe. Noen kvinner har også gått forbi sine mannlige kolleger i husdyrproduksjon.
Resultatet er at bønder som Nelia Chapwati blir hovedforsørgere i sine familier, samtidig som stadig flere menn reiser søker grønnere beiter i naboland som Sør-Afrika. Chapwati forteller at potetsalget i snitt gir en inntekt på rundt 45 dollar om dagen.
– Jeg kan ikke klage, for vi tjener penger på potetene. Våre liv har endret seg. Selv våre landsens hus ser nå bedre ut, takket være potetprosjektet, sier Chapwati.
Hun opplyser at hun og partnerne er i stand til å gi arbeiderne god lønn, 30 dollar i uka.
– Pengene jeg tjener her er tilstrekkelig her på landsbygda, for jeg betaler ikke husleie og trenger heller ikke å kjøpe mat, siden alt er tilgjengelig på markene, sier 21 år gamle Fiona Saziwe, en av potet-arbeiderne.
– Får næringsrik kost
Laura Muzanenhamo er nå blitt en veletablert soppdyrker i Zimbabwe, og selger sopp for 50 til 70 dollar i uka. Hun sier at hun aldri har angret på at hun valgte å satse på sopp, og at det har forandret familiens situasjon til det bedre.
– Mye er forandret for meg. Jeg har alltid noe penger, og familien kan få disse næringsrike måltidene så ofte de her lyst, sier Muzanenhamo til Bistandsaktuelt.
Muzanenhamo sier det ikke var ønsket om å tjene mye penger som fikk henne til å satse på sopp. Hun var rett og slett drevet av sin umettelige appetitt på delikatessen.
– Jeg elsker sopp-retter. Så jeg bestemte meg for å lære hvordan jeg selv kunne dyrke sopp, slik at jeg kunne nyte dem hver gang jeg fikk lyst. Men etter at jeg først hadde begynt bestemte jeg meg for å begynne å produsere sopp for salg, sier Muzanenhamo.
Koronapandemien har skapt problemer både for henne og andre bønder i Zimbabwe.
– Pandemien har gitt en del utfordringer. Folk har vært redde for å få besøk, som har gjort det vanskelig å levere soppen. Andre har vært redde for å komme til meg og kjøpe sopp. Det var verst mens det var nedstengning, sier Muzanenhamo.
Hun ser uansett lyst på livet og framtidsutsiktene.
– Jeg klart å øke familiens inntekter, og hele familien min er stolt av meg, sier hun.
Tjener 90 dollar dagen
Før Zimbabwes jordreform for vel 20 år siden hadde bare fem prosent av landets kvinner registrert land i sitt navn, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) Men etter reformen, da over 4500 kommersielle hvite farmere ble fratatt jorda, utgjør kvinnene nå rundt 20 prosent av de som eier eller bygsler jord.
Det betyr at jordbruk er blitt et alternativ, også for kvinner med universitetseksamen.
– Da jeg var ferdig på universitetet prøvde jeg å få en relevant jobb. Etter hvert skjønte jeg at jeg heller skulle satse jorda her jeg bor. Salaten jeg nå dyrker har forandret livet mitt. Nå kommer selgere og supermarkeder til meg for å bestille salat for salg, sier Tinomudaishe Mukarati til Bistandsaktuelt.
Ifølge landbruksdepartementet i Zimbabwe sto kvinnelige bønder for hele 60 prosent av maisen som ble levert til den sentrale markedsaktøren GMB, en slags zimbabwisk parallell til Felleskjøpet. Landbruksdepartementet gir kvinnelige bønder det meste av æren for at maisproduksjonen økte med nesten 200 prosent fra sesongen 2019-2020 til sesongen 2020-2021, fra vel 900 000 tonn til 2,7 millioner tonn.
Så Zimbabwes kvinnelige bønder har all grunn til å skryte litt av innsatsen sin. Tinomudaishe Mukarati sier salat-salget på en god dag kan innbringe 80-90 dollar.
– Jeg er fornøyd. Med salaten trenger jeg ikke lenger bekymre meg. Og jeg har høyere inntekt enn mange kvinner på min alder med formelle jobber, sier Tinomudaishe.
