Norfund tapte 146 millioner kroner på plantasje i Tanzania

Det startet som et statlig samarbeid mellom Tanzania og Nord-Korea om storstilt risproduksjon på 1980-tallet, men planene ble aldri fullført. I 2008 tok det Guernsey-registrerte selskapet Agrica over farmen Mngeta i Kilomberodalen i den sentrale delen av Tanzania. Nå var det internasjonale investorer i samarbeid med bistandspenger som skulle sørge for moderne risproduksjon i stor skala.

Plantasjen er på mer enn 5000 hektar, to hundre ganger større enn en gjennomsnittlig norsk gård. Agrica har drevet plantasjen gjennom datterselskapet Kilombero Plantations Limited (KPL).

Norfund investerte i Agrica i 2010, og har siden økt investeringen og også gitt lån. Den siste finansielle garantien ble gitt i 2017. Norfund eide 26,9 prosent av selskapet da det gikk over ende i 2019.

Det har lenge vært kjent at plantasjen har slitt økonomisk, og nå kommer sluttregningen for Norfunds del. Norfunds tap fordeler seg på 13,4 millioner dollar i investeringer og 10 millioner dollar i lån og garantier.

En tanzaniansk bank, NMB, har i dag hånd om selskapet. Norfund opplyser til Bistandsaktuelt at fondet nå er helt ute av selskapet, og ikke kommer til å delta i forsøk på å etablere ny drift ved risplantasjen.

Omfanget av tapet i Agrica framkom dels i Norfunds 2019-regnskap, og kommer dels i 2020-regnskapet som ennå ikke er framlagt. Norfund opplyser at de ikke har noen utestående krav i selskapet. Fondet har ingen mistanke om at det har skjedd misligheter i prosessen.

Støttet av bistandsmidler

I tillegg til Norfund og private investorer, har selskapet også vært støttet av utviklingsaktører som det tidligere britiske motsvaret til Norad, DFID, og amerikanske USAID.

Plantasjen har også inngått som en av få utenlandsinvesteringer knyttet til det norskstøttede Southern Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT), en ambisiøs plan om å tiltrekke seg investeringer til jordbruk. SAGCOT ble lansert av daværende president Jakaya Kikwete på Verdens økonomiske forum i Davos i 2011.

Agrica har etter det Bistandsaktuelt forstår aldri vært lønnsomt, og har slitt med flom, tørke og ustabile markedspriser på ris i Tanzania. En del av produksjonen skulle skje gjennom kontrakter med småbønder, men her oppsto det uenigheter om priser.

Norfunds investering har vært omstridt. Se også leserinnlegg i Bistandsaktuelt her. Det har vært fremmet kritikk av måten selskapet håndterte landrettigheter og hvilken kompensasjon som ble gitt til de som bodde på plantasjen før produksjonen startet. Agrica har avvist kritikken. En rapport fra Norads evalueringsavdeling i 2018 fant ikke kritikkverdige forhold på dette punktet.

Mange har mislykkes

Investeringen føyer seg inn i rekken av storskala landbruksprosjekter i Øst-Afrika, der bistandsmidler har bidratt, og der resultatene ikke har stått i stil med de store forventningene. De siste to tiårene har mange bistandsmillioner strømmet til slike prosjekter, men resultatene har ofte skuffet.

- I 2003 var det i Tanzania planer om investeringer i 35 storskala plantasjer på mer enn 2000 hektar. Av disse er det egentlig bare et par prosjekter som har noen virksomhet i dag, og i mye mindre skala enn planlagt, sier Linda Engström, forsker ved Sverige lantbruksuniversitet.

Engström sier at det var stor interesse for å investere i storskala landbruk i Øst-Afrika på begynnelsen av 2000-tallet. Noe av bakgrunnen var forventingene om stor etterspørsel etter biodrivstoff basert på sukkerrør. En annen faktor var kraftig stigning i internasjonale matvarepriser, noe som gjorde land til en attraktiv investering.

Inspirasjon kom fra Brasils store suksess som storskala eksportør av landbruksråvarer. Den grønne revolusjonen og ønsket om å ta i bruk nye og mer effektive dyrkningsteknikker var også viktig. Mange av de kommersielle prosjektene fikk støtte fra vestlige utviklingsaktører.

- Innen bistand ble samarbeid med privat sektor veldig viktig, i kombinasjon med ønsket om å bidra til fattigdomsreduksjon, sier Engström.

I dag er entusiasmen for storskala landbruksproduksjon betydelig dempet. Noen, som Agrica, har tapt mye penger. Norad har også tidligere tapt mye penger. Bistandsaktuelt har tidligere omtalt at Norfund i 2014 tapte 173 millioner kroner på bananplantasjen Matanuska i Mosambik.

Norfund er ikke alene. Svenske Sida vil antagelig tape penger på garantier gitt til et svensk selskap (se nedenfor) som ville starte omfattende biodieselproduksjon basert på sukkerrørplantasjer i Tanzania. Avisa The Times meldte i forrige uke at det britiske motsvaret til Norfund, CDC, har investert 76 millioner dollar (638 millioner kroner etter dagens kurs) i et kanadisk palmeoljeselskap i DR Kongo, som nå er konkurs. CDC skal ligge an til å tape hele investeringen.

- Ikke lenger Løsningen med stor L

Mange storskala landbruksprosjekter i Øst-Afrika kom aldri opp fra tegnebrettet, sier Engström. Hun mener at klimaet er annerledes i dag når det gjelder landbruksinvesteringer.

- Det ble veldig lite av de storslagne planene. Jeg synes at man i dag snakker om landbruksutvikling i Afrika på en annen måte enn tidligere og at storskala landbruk ikke lenger framholdes som Løsningen med stor L. Årsaken er sikkert at det ikke har gått så bra, sier Engström.

Andre modeller for landbruksutvikling kan være i ferd med å overta. Engström sier at mellomstore virksomheter, på opp til et par hundre hektar i størrelse, viser tegn på å være mer framgangsrike. Disse gårdene er ofte eid av driftige bønder eller innenlandske investorer.

Slike gårder er mer fleksible og kan kombineres ulike typer produksjon på samme tid. De krever mindre areal dyrka mark, noe som reduserer risikoen for konflikter om land.

Mener investorer har manglet kunnskap

Engström mener det er flere årsaker til at storskala-drift i Øst-Afrika ofte har mislykkes gjennom de siste to tiårene.

- Planene har ofte vært for enkle og basert på manglende kunnskap om lokale forhold. Utenlandske selskap mangler ofte lokalkunnskap og tilgang til nettverk, sier hun.

Forskeren legger til at det i utgangspunktet var en forestilling om at det fantes mye udyrket land i regionen, men at dette i mange tilfeller var feil. Mye av jorda ligger under landsbyenes administrasjon, og disse har sine egne håp og forventinger om hva områdene kan brukes til.

- Land er politikk, land er makt og land er penger. Land er også småbøndenes sikkerhet for overlevelse, sier Engström.

Norfund investerer ikke lenger i plantasjer

Britiske Carter Coleman, som med bakgrunn som journalist og miljøforkjemper startet Agrica, sier i en epost til Bistandsaktuelt at han håper nye eiere kan lykkes med drift, og at dette vil være enklere når man slipper å dra på mye gjeld. Coleman sier at han ikke kommer til å ha noen rolle i driften av plantasjen i framtida.

Han opplyser at banken har hatt en auksjonsrunde med interesserte parter i oktober i fjor. Den norske ambassaden i Tanzania, som støtter SAGCOT-initiativet økonomisk, har også kjennskap til situasjonen. Den opplyser at banken skal ha kontakt med flere potensielle kjøpere som kan være interessert i å overta driften.

Norfund har allerede for flere år siden lagt om sin strategi, og gjør ikke lenger nye investeringer direkte i plantasjer. I stedet satses det på selskaper som driver foredling og er høyere opp i verdikjeden for landbruksprodukter.

Ellen Cathrine Rasmussen, som er leder for avdeling for vekstkraftige virksomheter i Norfund, sier i en epost at det var mange årsaker til at Agrica ikke lyktes. Hun viser til ekstremflom to år på rad, tørkeperiode, insektangrep, at myndighetenes politikk for risimport ga dårlige for lønnsomhet og at et generelt dårligere investeringsklima i Tanzania.

Norfund opplyser dessuten i sin epost at de i dag ser at deres partnere manglet tilstrekkelig erfaring fra lignende prosjekter, ikke minst innen ris-sektoren.

Bildet på vår front viser salg av ris på markedet i byen Morogoro i Tanzania. Foto: Cheryl-Samantha Owen / Greenpeace