– Våre biler kan bli stoppet opptil 100 ganger

Shafeeq Ur Rehman er sjef for Unicefs kontor i Wau og en svært travel mann.

Han hyrer inn organisasjoner som jobber på bakken, koordinerer hjelpeinnsatsen på blant annet helse og utdanning og samarbeider med myndighetene. Rehman forklarer oss om «the race against the rain»: det gjelder å få veldig mye mat og andre forsyninger ut til ulike lagre, før regntiden gjør veiene helt umulige å kjøre på.

– Den humanitære situasjonen er veldig alvorlig, men jeg frykter at den vil bli verre i månedene som kommer, sier han.

Problem-listen er lang

Pakistaneren er vant til å jobbe under vanskelige og farlige forhold. Tidligere har han blan annet jobbet i Afghanistan og på Sri Lanka.

– Men jeg har aldri vært i et land hvor det det er så vanskelig å drive hjelpearbeid som i Sør-Sudan, sier han.

FN-lederen lister opp ting som gjør jobben vanskelig for organisasjonens hjelpearbeidere:

• Enorme avstander
• Manglende infrastruktur
• Manglende lokal produksjon av varer, alt må fraktes inn
• Myndighetenes bruker nesten ikke penger på grunnleggende tjenester
• Sikkerhetssituasjonen, herunder vold, trusler og trakassering fra væpnede grupper både mot sivile og hjelpearbeidere

Stoppes opptil 100 ganger

FN-lederen forteller om hvordan lastebiler med mat og medisiner kan bli stoppet opptil 100 ganger på turen fra hovedstaden Juba til Wau. Og på hvert eneste check point, enten det er bemannet av regjeringssoldater eller opprørere, må de betale «avgifter».

– Det driver selvsagt kostnadene i taket. I regntida og i krisesituasjoner må forsyninger flys inn. Det er enormt dyrt å jobbe her, sier han

Sikkerhet er en konstant utfordring. Både i og utenfor Wau. Rehman var på kontoret 24. juni i fjor, da kampene brøt løs inne i Wau by.

– De skjøt med tunge våpen like i nærheten av kontoret. Heldigvis kom vi oss raskt inn i FN-leiren. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi blitt isolert her. Men nå bor vi i FN-basen, sier Rehman.

Nektes tilgang

Som mange andre steder i Sør-Sudan sliter hjelpeorganisasjonene i Wau med å få tilgang til flere områder med stor nød. I ni av de siste 12 månedene har hjelpeorganisasjonene ikke fått lov av myndighetene å dra inn med hjelp i områder sør for Wau by, områder som er dominert og delvis kontrollert av væpnede opposisjonsgrupper. Like utenfor byen lever trolig nærmere 50-60 000 fordrevne mennesker ute i bushen.

– Vi har fått tilgang til disse områdene av og til. Det er store behov, og folk er svært redde. Da vi snakket med folk der i mars, sa de kontant nei da vi foreslo å starte en midlertidig skole. Det tør ikke å ha barna samlet på et fast sted, sier Rehman.

President Salva Kiir og en rekke andre politikere, blant dem guvernøren i Wau, har en rekke ganger lovet hjelpeorganisasjonene bedre tilgang. Men på bakken er situasjonen som regel fastlåst. I Wau har hjelpeorganisasjonene gang på gang sittet i lange forhandlinger med lokale myndigheter. Ofte uten resultater. Men så, av og til, har de plutselig fått tillatelse.

Først håp, så skuffelse

– Da setter i gang i all hast. Planlegger. Fyller lastebiler med nødhjelp. Setter sammen ulike team som skal reise ut. Drar av gårde. Men så blir vi stoppet ved første check point, og får beskjed om at vi ikke kan reise inn i områdene allikevel, sier Unicef-sjefen.

Andre ganger blir hjelpearbeiderne ikke bare stoppet, men de blir også trakassert og truet.

– Vi har opplevd at våre ansatte trues på livet når de forsøker å levere hjelp. De trakasseres og blir spurt hvorfor de hjelper «fienden», sier Rehman.

Farlig

Å være hjelpearbeider i Sør-Sudan er farlig. Over 80 er drept siden 2013, sju bare i mars. Ifølge FN var det i fjor 908 episoder hvor nødhjelp ble forhindret i å komme fram. Det var 79 episoder i mars i år. Omtrent halvparten av episodene innebar vold mot hjelpearbeidere eller at verdier ble tatt. Rundt 35 prosent av disse hendelsene involverer regjeringssoldater, ifølge FN. Soldater fra ulike andre væpnede grupper sto bak knappe 30 prosent.

– Utviklingen er gått feil vei de to årene jeg har jobbet i Wau. Konfliktene berører stadig flere områder, og lokale konflikter blusser opp. Tidligere jobbet vi mer langsiktig, med utvikling. Nå handler det om å bidra til at folk overlever fra dag til dag. Og vi må hele tida passe utrolig nøye på at vi ikke gjør noe som kan oppfattes som å ta side. Forståelsen og respekten for humanitært arbeid og nøytralitet er liten, sier Rehman.

FNs ekspertpanel skriver i sin månedlige rapport for april til FNs sikkerhetsråd om Sør-Sudan:

«I tillegg til voldelige angrep på hjelpearbeidere, bruker partene i konflikten taktikker for å hindre hjelpearbeidere tilgang, dette gjør de på grunn av sin egen politiske, økonomiske og militære agenda. Disse taktikkene inkluderer med vilje å begrense fysisk adgang til områder, gjennom blant annet trusler, trakassering og å anholde hjelpearbeidere, plyndring av humanitære forsyninger, samt å nekte hjelpearbeidere adgang til områder hvor man mistenker at befolkningen støtter andre grupperinger».

– Jeg er herfra, og vil hjelpe folk

Også for den lokale hjelpearbeideren Rabha Elis og kollegaene i Womens’ Development Group er sikkerhet et daglig problem. Organisasjonen kan ikke lenger besøke prosjektene sine like sør for byen, det er livsfarlig å bevege seg ute om kveldene. Elis selv er blitt arrestert flere ganger.

Hun har sendt de fem barna sine ut av byen. Grunnen er åpenbart: Det er ikke trygt i Wau. Ikke for vanlige folk og ikke for hjelpearbeidere.

– Det er klart jeg er redd av og til. Men jeg er herfra, og vil hjelpe folk. Vi stoler på at Gud beskytter oss, sier hun.

Les også http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2017/dette-er-nazareth