Når skal Norge avslutte kjærlighetsforholdet til Ugandas diktatoriske regime?

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tor-Hugne Olsen

Daglig leder i Sex og Politikk og tidligere kampanjeleder for Amnesty Internationals Uganda-team. Skriver her i personlig kapasitet.

Uganda kan sees på som Bistands-Norges første kjærlighet.

I 1968 var Uganda ett av de tre første utlandskontorene Norad åpnet. Det ble starten på et langvarig kjærlighetsforhold mellom Norge og Uganda, som kanskje burde tatt slutt i 1973, da Norge midlertidig stoppet all bistand til landet på grunn av massive menneskerettighetsbrudd.

I mars i år vedtok Ugandas parlament igjen et lovforslag som angriper menneskerettighetene, som blant annet inkluderte muligheten for dødsstraff for menn som har sex med menn. I går ble det klart at president Museveni sender lovforslaget tilbake til parlamentet for at de folkevalgte skal vurdere å gjøre det enda strengere.

Burde ikke det være dråpen som gjør at den norske godviljen tar slutt?

Les også: Presidenten sier «kanskje» til dødsstraff for homofile i Uganda

Kjærlighetsforholdet som ikke tok slutt

Mitt første «møte» med president Museveni var under hans første besøk til Norge etter å ha tatt makta i Uganda i 1986, i det siste av en rekke militærkupp i landet.

Ved hjelp av velmenende ledere i Bistands-Norge var han invitert til å komme hit for å argumentere for at Norge skulle gjenoppta sin stat-til-stat bistand til Uganda.

Museveni representerte på slutten av 80-tallet en slags stabilitet i Uganda, og ble ønsket velkommen av de mange som hadde sin første bistandserfaring fra dette landet. Han representerte den nye generasjonen afrikanske ledere, med sin egne «afrikanske» versjon av demokrati: Nullpartibevegelsen, den nasjonale motstandsbevegelsen hvor alle ugandere sammen utvikler landet med velmenende lederne som gir retning.

Norske støttespillere inviterte ham hit for å få Uganda tilbake som norsk bistandsmottaker. De arrangerte et offentlig møte, hvor han ble invitert til å argumentere for sin nullparti-modell.

Jeg og andre politiske aktivister fikk den gangen høre en president som argumenterte for sin versjon av «demokrati». Han forklarte i sin innledning at Afrika ikke var klar for demokrati, gitt at landene i Afrika stort sett besto av fattige bønder.

Mange av deltakerne i møtet var afrikanske studenter i Norge, som reagerte sterkt på innledninga. «Er det min mor som ikke fortjener stemmerett?» var det første spørsmålet.

Demokrati i Uganda?

Påstander om menneskerettighetsbrudd sto i kø fra dag én. Nullpartibevegelsen var ikke for alle.

I 1990 oppsummerte Amnesty International de første årene til Museveni med en knusende rapport. Og i 1996 ga Museveni etter for presset fra befolkninga og donorene som krevde mer demokrati og innførte flerkandidatvalg. Men ikke ett av disse har blitt anerkjent som frie og rettferdige.

Likevel har støtten fra Norge økt jevnt og trutt. Siden det første blodige valget i 1996 har Norge bevilget over 8 milliarder kroner til Uganda. I 2018 ble landet sågar ett av våre hovedsamarbeidsland.

Det siste valget i Uganda var i 2021, og Musevenis motkandidat, musikeren Robert Kyagulanyis (bedre kjent under artistnavnet Bob Wine) popularitet førte til at Museveni arresterte sin motkandidat midt i valgkampen.

I de to dagene etter hans fengsling ble mer enn 50 ungdommer skutt og drept. Dette var «høydepunktet» i en valgkamp det kan skrives en bok om, der Musevenis menneskerettighetsbrudd ikke står noe tilbake for de vi så i Zimbabwe under Mugabe. De siste arrestasjonene av Wine tilhengere var for få dager siden.

I et klima hvor regjeringspartiet står under sterkere og sterkere press kom forslag om kampanjer mot skeive tilsynelatende beleilig.

Skeive som syndebukker fra 2013

Fra 2013 ble Uganda hovedlandet i det som ser ut som en koordinert kampanje for å angripe skeive i land der religion står sterkt i Afrika. Et lovforslag som inkluderte dødsstraff for menn som har sex med menn ble fremmet i Uganda og flere andre afrikanske land. Det ble snart klart at støttespillerne bak forslaget inkluderte organisasjoner med røtter i pengesterke amerikanske trossamfunn.

Lovforslaget møtte stor motstand, inkludert fra Norge, som suspenderte sin bistand, sammen med andre internasjonale aktører. Kort etter denne suspensjonen forsvant lignende lovforslag fremmet i Etiopia og Zambia, som dugg for solen.

En gruppe ugandiske menneskerettighets­aktivister startet en rettssak mot forslaget, som endte med at det ble annullert på grunn av en saksbehandlingsfeil i parlamentet.

Gjentakelse i 2023

Debatten om skeive og afrikanske verdier har siden rast i flere afrikanske land, for tiden sterkest i Ghana og Uganda. Lovforslaget som ble vedtatt i Uganda i mars er verre enn loven som ble vedtatt i 2013 og avvist i 2014.

Loven angriper ikke bare skeives rettigheter, ytrings- og forsamlingsfrihet og retten til liv er blant rettighetene som angripes. Blant annet inneholder den et forbud mot utleie til skeive (paragraf 9) med inntil ti års fengselsstraff, utleie til skeives organisasjoner (paragraf 11d) med inntil 20 års fengsel og dødsstraff for menn som ikke slutter å ha sex med andre menn (paragraf 3–2).

Den kjente ugandiske journalisten og aktivisten Andrew Mwenda var blant de som gikk til sak mot loven i 2013, og har sagt han gjør det igjen dersom Museveni signerer lovforslaget.

Men ikke alle er like modige. I samtaler med noen ugandiske menneskerettighetsorganisasjoner er det klart det ikke er fristende å risikere fengselsstraff og å miste jobbene sine, som de risikerer om organisasjonene deres blir stengte.

Norske reaksjoner i 2014 og 2023?

I 2014 kom sterke reaksjoner fra internasjonale givere, inkludert Norge. I 2023 nevnes det foreløpig ingen sanksjoner i den korte protestmeldinga den norske ambassaden sendte ut i forrige måned.

Med en brøkdel av de pengene som går til en umulig kamp i Uganda, ville vi kunne støtte positive prosesser som kan føre til fjerning av lover i land som kan bli positive rollemodeller. Istedenfor blir rollemodellen Uganda. I nabolandene Kenya og Tanzania, det landet i Afrika som har mottatt mest norsk bistand gjennom tidene, har parlamentarikere allerede varsler at de vil fremme forslag inspirert av Uganda.

Hva er signalet fra Norge til de mest moralistiske politikerne i Tanzania? Tanzania og ikke minst nabolandet Zambia, har de siste par årene gitt seg inn på en veldig mye mer positiv vei enn Uganda.

Lovforslaget mot skeive er ikke bare et forslag som sikter seg mot menn som har sex med menn, det er en akseptabel måte å redusere ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og andre rettigheter under dekke av å slå ned på oss «perverse». Hvis vi lar angrepene på seksuelle minoriteter og deres støttespillere bli stående uimotsagt i det åpne rom gir det ikke bare signaler til ugandiske myndigheter. Det gir signaler til alle.

Hvorfor er reaksjonen i 2023 så mye mildere enn den var i 2014, til tross for at loven vedtatt denne gangen er verre enn det som ble vedtatt da? Norge stengte ambassaden i Zambia da vi gjorde Uganda til samarbeidsland. Hva med å reversere: forberede stenging i Uganda og gjenåpne i Zambia?

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.