Rent vann med nanoteknologi
En forskergruppe ved universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika har utviklet et vannfilter som tar bort kjemikalier, dreper bakterier og er rimelig å produsere. Det gir håp til millioner uten tilgang på rent vann.
Prinsippet er enkelt. Filteret lages av en vev av mikroskopiske små nanotråder som inneholder et bakteriedrepende middel. Av veven produser man små poser som fylles med aktivt karbon. Hver pose legges i en beholder som skrus på en flaske. Forurenset vann blir renset når det går gjennom filteret.
– Det finnes mange vannfiltre som inneholder aktivt karbon. Det som gjør vårt filter unikt, er nanotrådene med det bakteriedrepende middelet. Karbonet tar bort kjemikalier i vannet, og nanotrådene dreper bakteriene, forklarer professor Eugene Cloete.
Omkring 1,2 milliarder mennesker lever i dag uten rent drikkevann. 300 millioner av disse bor i Afrika. Eugene Cloetes personlige mål med forskningen er å hjelpe disse menneskene.
Forandre verden
– Sør-Afrika er et relativt rikt land, og jeg forstår ikke hvorfor det fremdeles finnes fattigdom her. Det er noe som ikke stemmer. Politikerne forandrer ikke verden, derfor må vi finne opp teknologi som kan gjøre det, sier han.
Han arbeider ved universitetet i Stellenbosch, Sør-Afrikas eldste utdanningsinstitusjon. Vannfilteret er utviklet av en tverrvitenskapelig forskergruppe, og er blitt patentert. Det opprinnelige produktet er på størrelse med en tepose. Forskergruppen holder nå på å videreutvikle produktet, og sluttresultatet kan bli en kapsel som inneholder karbon, og et filter som legges oppå. Kapselen skal skrus på en flaske. Filteret må byttes ut etter hver rensing, men karbonet kan brukes opptil 50 ganger.
– Hvert filter renser en liter vann. Det er et rimelig og miljøvennlig produkt. Videre er det ingen risiko forbundet med bruk av filteret, slik det er ved bruk av vannrensende kjemikalier. De fleste som lever uten rent vann, er analfabeter. Derfor er det viktig at metodene for vannrensing er enkle.
Ønsker masseproduksjon
Nå arbeides det med å få til masseproduksjon av filtrene. Dette skjer i samarbeid med et selskap i Tsjekkia som har teknologi til industriell fremstilling av nanotråder.
Utviklingskostnadene i et laboratorium er på cirka ti øre per filter, men disse vil synke ved industriell produksjon. Filteret skal også kunne brukes ved naturkatastrofer, jordskjelv og oversvømmelser, påpeker Cloete.
– Etter at vi presenterte ideen i fjor, har vi fått flere henvendelser fra filantroper og hjelpeorganisasjoner. I desember utpekte magasinet Scientific American filteret som én av ti ideer som kan forandre verden.
