Foreldre nekter barna sine helsehjelp – i Guds navn

Nylig ble et foreldrepar dømt til to år og seks måneders fengsel etter at de to barna deres døde. Ifølge dommen skal paret av religiøse grunner ha nektet å sørge for at de to barna fikk profesjonell helsehjelp når de trengte det.

Retten i Neno-distriktet mente foreldrene hadde unnlatt å ta vare på barna sine.

Og i 2018 dømte en domstol i Blantyre en mann til fengselstraff fordi han ikke hadde tillatt sin gravide kone å søke legehjelp. Grunnen var at hans kirkesamfunn ikke tror helsevesenet kan hjelpe folk når de blir syke. Kona døde av høyt blodtrykk.

Henry Jumbe, en av lederne i Zion-kirken i Malawis hovedstad Lilongwe, forsvarer at flere kirkesamfunn fraråder sine menighetsmedlemmer å oppsøke sykehus for å få behandling. Han mener Bibelen sier klart hva som skal gjøres når noen blir syke.

– Gud snakker til sitt folk gjennom profetene. Det er nedtegnet. Du kan lese dem, om du vil, sier Jumbe til Bistandsaktuelt og siterer fra Andre og Tredje Mosebok:

I Andre Mosebok befaler Gud at menneskene ikke skal ha andre guder: «Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg.»

«Handler i strid med Guds ord»

Paul Golomani, en annen av kirkelederne i Zion-kirken, er enig med Jumbe i at de som drar til et sykehus for å få behandling «handler i strid med Guds ord. Det er ikke kirken som bannlyser dem, det er det de selv som gjør», mener Golomani

– Ofrene i de fleste av disse sakene er barn og gravide kvinner, sier Wyson Chilonga, en erfaren helsearbeider ved Mitundu Health Centre i Lilongwe.

Han forklarer at det for eksempel kan handle om gravide kvinner som nektes tetanus-vaksine mot stivkrampe, eller barn som ikke får ta BCG-vaksine mot tuberkulose.

Helsesenteret har en egen avdeling for underernærte barn. Chilonga forteller at noen foreldre venter i det lengste med å søke medisinsk behandling for barna sine, fordi de ikke vil komme til sykehuset med en gang de blir syke.

En av de gravide kvinnene Bistandsaktuelt møter på helsesenteret mener at mange kvinner ikke får vaksinasjon eller sykehusbehandling på grunn av religionen de tilhører.

Jeg kjenner både kvinner og menn, noen også i min egen familie, som ikke vil ha medisinsk behandling på grunn av egen tro. Andre drar til sykehuset først når de blir alvorlig syke. Men da gjør de det i skjul, i frykt for å bli ekskludert av menigheten de tilhører, sier 26 år gamle Rebecca Isaac til Bistandsaktuelt.

Willard Ngolanga, en lokal helsearbeider ved Zumulu Health Post i Machinga-distriktet, sier at de mottar rundt fem alvorlig underernærte barn hver uke, og at situasjonen er den samme på mange andre helsestasjoner. Han legger til at de fleste tilfellene er resultater av kulturelle og religiøse forestillinger, som at de har blitt utsatt for hekseri når de blir syke, og i noen tilfeller tillater ikke religionen deres å søke hjelp fra leger.

– Religiøse forestillinger bidrar til en økning i tilfellene av underernæring, sier Ngolanga som mener Malawis myndigheter må bruke sterke virkemidler mot det han kaller helseskadelige forestillinger.

Religionsfrihet mot retten til helsehjelp

Religionsfriheten er grunnlovsfestet i Malawi. Men både advokater og noen kirkeledere advarer om et religionsfriheten kan komme i konflikt med andre rettigheter, som også er grunnlovsfestet. Det evangeliske forbundet i Malawi, som består av 72 kirkesamfunn, sier det er helt feil av kirker å hindre sine medlemmer i å søke medisinsk hjelp ut fra en forestilling om at det «strider mot Guds ord».

– Religionsfrihet medfører ikke at kirker kan nekte sine medlemmer å søke helsehjelp. Det er helt feil. Bibelversene som blir sitert er ikke klart nok forstått, sier Howard Kasiya, talsperson for forbundet.

– Ingen skal ha lov til å hindre folk i å oppsøke helseinstitusjoner, legger han til.

Menneskerettsadvokaten Khwima Mchizi sier regjeringen gjør rett i å straffeforfølge de som er ansvarlige for andres død ved at de, av religiøse eller kulturelle grunner, har nektet dem tilgang til nødvendig helsehjelp.

– Alle har rett til liv, og rett til å søke medisinsk behandling, med mindre de selv velger ikke å gjøre det. Og de som tar slike beslutninger for et barn må gjøre det ut fra hensynet til barnets beste, sier han.

Regjeringen fordømmer

Regjeringen i Malawi har førdømt at enkelte kirker hindrer sine medlemmer medisinsk hjelp. Fred Simwaka, talsperson i departementet for likestilling, lokalsamfunnsutvikling og sosial velferd, sier det er galt av religiøse ledere å nekte medlemmer av deres kirkesamfunn å søke medisinsk hjelp, spesielt når det rammer barn.

– Barna må beskyttes fra slik skadelig praksis, sier han.

Tidligere president Bingu wa Mutharika gikk i 2010 ut med en klar fordømmelse av religiøse grupper og deres ledere som hindret kirkesamfunn-medlemmer fra å søke medisinsk behandling. Han beskrev kirkeledernes doktriner som «avskyelige, ubibelske og ensbetydende med mord».

Hans fordømmelse kom etter at det ble kjent at 100 medlemmer av den syvendedags-apostoliske kirken i byen Mulanje nektet å la barna sine bli vaksinert mot meslinger.

– Religiøse ledere og kirker bryter loven når de nekter barn tilgang til medisinsk behandling og vaksiner, sa Mutharika.

– Må kunne tvinge folk til behandling

Wyson Chilonga ved Mitundu Health Centre sier alle har rett til å søke medisinsk behandling, og ingen skal få hindre dem. Når folk er underernærte er de mer sårbare for en rekke sykdommer, som for eksempel lungebetennelse, som kan kureres.

– Gravide må få lov til å oppsøke svangerskapsklinikker. Der får de blant annet råd om kosthold som skal redusere feilernæring både for kvinner og deres barn, sier han.

Menneskerettsadvokaten Khwima Mchizi slår fast at regjeringen har et ansvar for å beskytte sine borgere fra overgrep, og arrestere de som er ansvarlige for at barn dør.

– Regjeringen kan i utgangspunktet ikke tvinge folk til medisinsk behandling. Men når det gjelder sykdommer, som covid-19 og andre smittsomme sykdommer, må regjeringen kunne tvinge folk til å søke behandling, sier Mchizi til Bistandsaktuelt.