Meninger:
Vi kan utrydde malaria
Malaria kan utryddes innen 2050 om vi øker innsatsen mot sykdommen med 50 prosent, ifølge det anerkjente tidsskriftet The Lancet. Derfor er det kun et spørsmål om prioriteringer om vi velger å gjøre det. Og akkurat nå går utviklingen i gal retning, med utbrudd av en ny malariamygg i nye områder.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Lege og feltarbeider for Leger Uten Grenser
De siste 30 årene har antallet som dør av malaria, gått ned fra to millioner hvert år til litt over én halv million. I tillegg har 20 land kvittet seg med malaria siden årtusenskiftet.
Den viktigste grunnen har vært at nye, effektive medisiner ble introdusert for 20 år siden, som fjerner malariaparasitten raskt fra blodet. Det begrenser den videre smitten via mygg. Parasitten hadde også utviklet resistens mot flere av de eldre malariamedisinene som ble brukt før dette.
Økt bruk av hurtigtester har gjort at det kan gis raskere og mer presis diagnose. Disse kan brukes på de mest avsidesliggende og enkle helsesentrene. I tillegg har myggnett, insektdrepende midler og drenasje av vannpytter redusert mengden mygg.
Beløpene som er brukt for å bekjempe malaria er nesten tredoblet de siste 20 årene, fra 1,5 milliarder dollar til 4,3 milliarder dollar årlig.
Men én halv million døde årlig, er fortsatt én halv million for mye. 96 prosent av dem bor i Afrika, og 80 prosent av disse er barn under 5 år.
Dersom vi øker innsatsen med 50 prosent, fra 4,3 milliarder dollar årlig til 6 milliarder årlig, vil vi kunne utrydde malaria utenfor Afrika innen 2030 og i hele verden innen 2050.
Kan utryddes
Det finnes ingen hindre i naturen som stopper oss fra å utrydde malaria.
Malariaparasitten må formere seg både i menneske og i myggen for å overleve som art.
Når den siste pasienten er behandlet for malaria er sykdommen utryddet, i motsetning til koronapandemien som vi må lære oss å leve med.
Det største hinderet for å utrydde malaria er dårlig tilgang til behandling. Malariabyrden er også høyest der helsetjenestene er dårligst.
God behandling gir positive ringvirkninger. Enhver velbehandlet pasient er en smittekilde mindre: Færre personer har parasitter i blodet som myggen kan suge opp og bære med seg videre.
Ny vaksine – et vendepunkt?
Det siste året har vi i tillegg fått et nytt våpen i kampen mot malaria. En vaksine som er rettet mot småbarn i alderen ett halvt til halvannet år.
Etter fire injeksjoner reduseres dødeligheten av malaria med 30 prosent hos barna i fire år. Det betyr at barna er beskyttet mens de er mest sårbare.
Vaksinen er gitt til én million barn i Ghana, Kenya og Malawi, og har vist seg å være trygg å gi sammen med andre barnevaksiner.
Men 25 millioner barn i 30 land burde få vaksinen.
Her mangler det penger til både produksjon og distribusjon. Videreutvikling av vaksinen trengs også, slik at færre injeksjoner kan virker lenger.
Korona ga økt malaria
De par siste årene har 55 land rapportert om økning i malariadødsfall.
Det skyldes til dels koronatiltak, der helsepersonell har blitt omplassert, nedsatt varehandel har hindret hurtigtester og medisiner fra å nå fram, samt økonomiske nedgangstider. Mange rike land har også redusert bistandsbudsjettene sine.
Dette er kritisk. Om vi lar malariaparasitten herje, er det bare tidsspørsmål før parasitten utvikler resistens mot de nye medisinene. Da er vi tilbake ved start.
Ny mygg truer
I tillegg truer en ny type mygg, Anopheles stephensi, nå Afrika.
Denne malariabærende myggen kommer opprinnelig fra Asia, men brer seg nå utover det østlige Afrika. Den har allerede gitt malariaepidemier i storbyer.
Denne myggen er resistent mot alle typer myggmiddel og har tilpasset seg livet i byen, i motsetning til tidligere da malaria hovedsakelig var et problem på landsbygda i Afrika.
Dette kan gi store utbrudd siden et stadig større antall afrikanere bor i byer. Det er alarmerende, og det er frykt for at myggen kan spre seg videre til hele det afrikanske kontinentet.
Kostnadseffektivt å investere i utryddelse
Om vi vil utnytte muligheten til å utrydde malaria nå som forekomsten allerede er redusert, må vi intensivere kampen. Og vi trenger på langt nær like store investeringer som det vi har brukt på koronavaksiner.
The Lancet har regnet ut at dersom vi øker innsatsen med 50 prosent, fra 4,3 milliarder dollar årlig til 6 milliarder årlig, vil vi kunne utrydde malaria utenfor Afrika innen 2030 og i hele verden innen 2050.
Det vil vi få mye igjen for. Å utrydde malaria er høyst kostnadseffektivt. Det vil gi enorm bedring i økonomisk vekst, redusert sykelighet og frigjøre enorme helseressurser når malariaen er borte.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.