Fortvilte helsearbeidere rekker ikke å sørge: – Når en dør, må du løpe for å redde neste

Lukten av rengjøringssprit trenger inn gjennom munnbindet. Oksygensylindrene står på rekke og rad utenfor inngangen til avdelingen for koronasmittede. Sykepleiere i heldekkende drakter går frem og tilbake i korridoren for å levere oksygen til pasientene. Det ligger tre personer i hvert rom, tilstanden er kritisk for nesten alle ved denne avdelingen.

Vi er på det statlige sykehuset i Entebbe som har stått i frontlinjen i kampen mot koronaen siden pandemien brøt ut. Det var her den første koronasmittede ble innlagt i mars i fjor, og siden har tusenvis av pasienter fått hjelp her.

Smittetallene var lenge lave i Uganda og det tok fire måneder før landet registrerte sitt første koronarelaterte dødsfall. Nå har stigende smittetall satt landet i ny lockdown.

De nye virusvarianter tar flere liv

- Situasjonen har endret seg fullstendig siden i fjor. De nye virusvariantene ser ut til å ramme langt yngre folk og mange blir raskt alvorlig syke, sier Evelyn Aguti, som er lege ved sykehuset i Entebbe.

Hun har jobbet her siden utbruddet i fjor. De siste ukene har det vært fullt på så godt som alle avdelingene for koronasmittede, og Aguti og kollegaene jobber døgnet rundt for å følge opp alle innlagte.

- Tidligere var det i første rekke eldre som kom inn med symptomer som forkjølelse og tap av lukt og smaksans. Nå er symptomene ofte mer akutte. Mange pasienter kommer inn med trykk i brystet, og det utvikler seg raskt til pustevansker, sier hun.

Når sykepleier Lydia Namubiru tar av seg den hvite drakten og øyebeskyttelsen, er øyene hennes rødsprengte. De siste fire timene har hun forsøkt å redde livet til en av de mange kritisk syke her. Hun er leder for sykepleierne, og har vært med siden koronakrisen begynte i fjor.

- I begynnelsen var jeg redd for å gå på jobb. Alt rundt koronaen var uvisst og uten veiledning måtte vi bare følge instinktet for å hjelpe folk. I dag har vi erfaring, men mangelen på oksygen og medisiner gjør at vi sliter på en annen måte en tidligere. De nye virusvariablene tar mange flere liv, sier Namubiru.

Kun en prosent er vaksinert

Den tredje koronabølgen i Afrika er både raskere og farligere enn tidligere, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Uganda er et av en rekke afrikanske land som nå ser en dramatisk økning i antall smittede på grunn av blant annet manglende smitteverntiltak, nye virusvarianter og mangel på vaksiner. Kun om lag en prosent av Ugandas 45 millioner mennesker har fått koronavaksine.

Den 26. juli var det rapportert 92 490 smittede og 2 557 døde i landet, ifølge WHO. De faktiske tallene antas å være mye høyere fordi det fortsatt utføres få tester. De stigende tallene har ført til svært strenge smitteverntiltak og landet er siden 18. juni i en ny lockdown. Landets helseminister, Jane Ruth Aceng, uttalte 2. juli at den som ikke følger direktivene om å bruke munnbind i det offentlige rom, risikerer fengsel i opp til to måneder.

Mangel på oksygen

De ansatte går om hverandre i korridoren ved Entebbe-sykehuset. Koronaavdelingene ved sykehuset har rundt 150 senger og det finnes ingen intensivavdeling her. Oksygenmangel er en av hovedutfordringene, ifølge de ansatte ved avdelingen. De kritisk syke bruker rundt seks oksygensylindere hver dag. Til sammen har sykehuset 180 sylindere. Det er ikke en gang nok til å dekke halvparten av behovet.

Mangelen på oksygen og intensivkapasitet er ikke bare en utfordring ved dette sykehuset. Det er blitt rapport som en av hovedutfordringene for sykehus og klinikker over hele landet.

I dag har Uganda 3 793 sykehusplasser dedikert til Covid-19 pasienter. Av disse er 3 100 standard-senger, 475 såkalte HDU-senger (High Dependency Unit) og 218 er plasser ved intensivavdeling.

Den største kapasiten har Mulago-sykehuset i Kampala, der de har 27 intensivplasser. Det betyr at det kun er 1 av 188 000 ugandere som kan få omsorg på intensivavdelingen, fremgår det av en artikkel i avisen Daily Monitor.

Private oksygenprodusenter i Uganda kan lage opptil 27,7 millioner liter oksygen per dag. Det er litt under halvparten av dagens behov.

Moses Muwanga, som er direktør ved sykehuset i Entebbe, forklarer at det ikke er mangelen på oksygen som er problemet. Snarere mangelen på sylindre.

- Vi produserer vår egen oksygen på sykehuset, men har ikke nok sylindre, noe som gjør at liv går tapt, sier direktøren.

Majoriteten under 40 år

Å stå i frontlinjen i kampen mot pandemien er både fysisk og psykisk vanskelig. Muwanga har sett mange ansatte forlate yrket siden pandemien brøt ut.

- Ikke alle takler denne jobben. Det er lange dager og risikofylt arbeid. Jeg gjør mitt beste for å motivere de ansatte til å fortsette kampen, men det er svært vanskelig nå, sier han.

De siste ukene har majoriteten av pasientene vært under 40 år.

- De nye virusvariantene viser at ingen lenger er skånet fra sykdommen. Snittalderen for pasientene her er nå 35-40 år. Vi har i dag 20 unge gravide kvinner med korona, sier direktøren.

Brenner for å hjelpe

Rebecca Wanyana (21) er jordmor på sykehuset og har jobbet ved koronaavdelingen siden utbruddet startet i Uganda. Som de andre ansatte har hun bodd på sykehuset i flere måneder, og hun aner ikke når hun kommer til å se familien igjen.

- Vi har ikke lov til å forlate sykehuset. Reglene er strenge for å unngå smittespredning. For å klare denne jobben må du virkelig elske det du gjør, sier hun.

Den unge jordmoren bestemte seg tidlig for å jobbe i helsevesenet, og det var på eget initiativ hun søkte jobben på koronaavdelingen.

- Denne sykdommen er ikke som andre sykdommer. Pasientene her har ingen pårørende som hjelper dem, og mange er fullstendig avhengige av hjelp. Jeg får styrke av å hjelpe de trengende og det er takket være Gud og min kjærlighet til jobben at jeg orker dette, sier Wanyana.

Reddet høygravid kvinne

Evelyn Aguti har hjulpet mange unge pasienter de siste månedene. Mange av dem har vært gravide kvinner.

- Det er skummelt hvordan helt friske unge gravide kvinner kjemper for livet. Her om dagen kom en høygravid kvinne inn med 60 prosent oksygennivå. Hun var helt sikker på at både hun og barnet kom til å dø, men vi klarte å redde dem. Det var en gledens dag, sier legen.

Oksygenmangelen på sykehuset har gjort at de ansatte har vært nødt til å utvikle sine egne teknikker for å redde liv.

- Det skjer ofte at vi må låne oksygen fra en pasient for å hjelpe en annen som trenger det mer. Det er forferdelig å ta fra en trengende for å gi en annen, men vi har ikke noe valg, sier Lydia Namubiru.

Som sykepleier har hun tett kontakt med de pårørende. Det blir ofte vanskelige samtaler.

- Som statlig sykehus har vi begrenset med resurser. Når vi mangler oksygen og medisiner må vi be de pårørende om å kjøpe. Behandlingen er dyr, og de færreste har råd til å kjøpe privat. «Bare gjør det dere kan så skal vi be til Gud for hjelp!» er det mange pårørende som sier.

20 000 kroner døgnet for intensivplass

Med stadig økende smittetall og få sykehussenger har trykket på landets intensivavdelinger økt kraftig. For de aller fleste er de statlige sykehusene eneste alternativ, men de som kan betale søker private løsninger.

Av statlige sykehus i Kampala er det kun Mulago-sykehuset som har intensivavdeling. Mangelen på intensivplasser har ført til en dramatisk prisøkning ved private sykehus. En sykehusseng på en intensivavdeling kan i dag koste opp mot 20 000 kroner døgnet. Det er en formue for folk i et land der den gjennomsnittelige inntekten per innbygger er mindre enn 10 000 kroner i året.

- Det er skammelig hvordan private aktører tar betalt for å hjelpe trengende. Behandling av koronapasienter er dyrt, men det er helt utenkelig at det koster flere millioner shilling i døgnet, sier en lege ved et privat sykehus i Kampala.

Legen ønsker å være anonym, og vi kaller ham Mugisha.

Å ta store pengesummer for privat omsorg er ikke nytt i Uganda. Det som er nytt er at det er blitt flerdoblede priser for hjelp på intensivavdelingene etter at covid-19 kom til landet. Flere sykehus har blitt kritisert for å utnytte pandemien til egen vinning, og familier søker desperat etter måter å betale de skyhøye regningene på.

- Jeg glemmer aldri da jeg sendte en åtte år gammel gutt til IHK-sykehuset for intensivbehandling. Foreldrene ble spurt om å betale fem millioner shilling (rundt 12 000 kroner) som garantibetaling før gutten fikk hjelp. De klarte ikke å få samlet pengene i tide og han døde to dager senere, sier Mugisha.

Skyhøye omsorgskostnader

I familien hans er det to som har fått pleie på intensivavdeling ved private sykehus den siste tiden. En av dem døde, og i dag sliter familien med regninger på mange millioner shilling.

- Folk i nød blir utnyttet. Myndighetene burde ta grep for å forby slike skyhøye priser, men helsesektoren er ingen prioritet i Uganda. Når presidenten og hans folk trenger omsorg drar de bare til utlandet, sier Mugisha.

Cissy Kagaba er anti-korrupsjonsaktivist og mistet nylig begge foreldrene i pandemien.

Hun ble sjokkert da familien fikk en regning på 200 millioner shilling (rundt 500 000 kroner) etter farens opphold på en intensivavdeling. «Risikotillegg» og andre utgifter på kvitteringen så mistenkelige ut, fortalte Kagaba i et intervju med nyhetsbyrået Associated Press (AP).

- Da vi så regningen kunne vi ikke tro våre egne øyne. Men når regjeringen utnytter sitt eget folk, hva kan du da forvente fra privat sektor, sier Kagaba.

Krever prisregulering

I slutten av juni la helseaktivister fra 60 organisasjoner inn en begjæring i landets høyesterett der de krever at helsedepartementet regulerer avgiftene på private sykehus og klinikker.

- Vi vil at retten skal gripe inn og tvinge regjeringen til å ta ansvar og sørge for at helseministeren bruker sin juridiske makt for å kontrollere private helseaktører, sa Moses Mulumba ved Centre for Health, Human Rights and Development (CEHURD), ifølge en rekke medier.

Flere private sykehusdirektører har snakket med media den siste tiden og forsvarer de høye utgiftene med at det både er dyrt og risikabelt å ta hånd om koronapasienter.

- Kostnadene for pleie ved en intensivavdeling er høye på grunn av prisøkningen på medisiner og andre forsyninger. Utgiftene til sykepleiere og leger har også økt. Det er mange risikogodtgjørelser som må betales, sier Edrin Jjuuko, en lege ved privatsykeshuset UMC Victoria, i et intervju med Daily Monitor.

Vaksinemangel og tyveri

Gjennom det globale COVAX-initiativet har Uganda mottatt rundt én million vaksinedoser.

I midten av juni meldte både statlige og private sykehus over store deler av landet at de var gått tom for AstraZeneca-vaksinen. Vaksinasjonssentre og sykehus over hele landet har nå stanset vaksineringen mens landet venter på ny forsyning.

Uganda Medical Association (UMA) sier at situasjonen er alvorlig, da landet hver uke registrerer en økning i nye tilfeller. Det var ved inngangen til juni tallene for antall smittede og døde på ukentlig basis begynte å stige.

Helsedepartementet i Uganda har i samarbeid med WHO, Covax og Unicef planer om å skaffe flere vaksinedoser de neste månedene. I juli og august ventes 974 080 doser av AstraZeneca-vaksinen til landet.

Uganda har også inngått en avtale om å kjøpe to millioner doser fra vaksineprodusenten Johnson & Johnson gjennom Afrikaunionen, fremgår det av en artikkel i Daily Monitor. Målet er å vaksinere minst 21 millioner ugandere.

Mangelen på vaksiner har skapt stor etterspørsel. Det har resultert i både tilfeller av vaksinetyveri og salg av falske vaksinedoser. I juli rapporterte både nasjonale og internasjonale medier at politiet har arrestert to sykepleiere og jakter på en mann som har utgitt seg for å være lege, mistenkt for å ha solgt falske koronavaksiner til hundrevis av mennesker. Mannen skal ha overtalt flere bedrifter til å betale 100 000-200 000 ugandiske shilling (240-480 kroner) per vaksine for sine ansatte, i følge reuters.com

Mangler EU-godkjenning

I juni ble det kjent at EUs helsemyndigheter mener at personer vaksinert med AstraZenecas vaksine produsert av Serum Institute i India ikke kvalifiserer for EUs covid-pass. Dette har skapt enda større vaksineskepsis blant befolkningen i Uganda. Mange som var i tvil fra før, har bestemt seg for å ikke ta vaksinen.

- Land bør ikke innføre krav om dokumentasjon på vaksine som betingelse for innreise. Det kan lett forsterke allerede eksisterende skjevhet i tilgang på vaksiner, sier Yonas Tegegn Woldemariam til Bistandsaktuelt.

Han er representant for WHOs landkontor i Uganda.

Woldemariam sier det er svært uheldig at AstraZeneca-vaksinen produsert i India, og godkjent av WHO, nå får stempel som en «dårlig» vaksine.

- Denne vaksinen er den samme som AstraZeneca-vaksinen som er godkjent av det europeiske legemiddelverket. Den eneste forskjellen er at de er produsert på forskjellige steder og distribueres til forskjellige markeder, sier Woldemariam.

Han forklarer at produsenter ikke trenger å søke godkjenning fra det europeiske legemiddelverket med mindre de ønsker å markedsføre produktene sine i land i EU eller EØS. Den indiskproduserte AstraZeneca-vaksinen rammes av dette. WHO er nå i forhandlinger med land i EU om en snarlig løsning.

- Vi har tatt opp saken med Frankrike, og diskusjoner pågår for å løse dette problemet, forhåpentligvis innen kort tid, sier WHO-representanten.

Produserer egen vaksine

I den første fasen av pandemien fikk Ugandas myndigheter mye ros for sin innsats for å stoppe virusspredningen. Flere prominente leger og forskere begynte å utvikle hjelpemidler som hurtigtester for korona. Forskere ved Makerere-universitetet i samarbeid med kollegaer fra det nasjonale virusinstituttet, Uganda Virus Research Insitute UVRI, begynte i mars i fjor jobben med å utvikle en nasjonal koronavaksine.

Bistandsaktuelt skrev en sak om innsatsen tidligere i år og vi har nå reist tilbake til UVRI for å se hvordan det går med arbeidet. Professor Pontianu Kaleebu, som leder instituttet og arbeidet med den nye vaksinen, sier at teamet er godt i gang med forskningsarbeidet.

- Vi jobber med flere ulike vaksinekonsepter, blant annet forsøker vi å identifisere en ny vektor. AstraZeneca-vaksinen bruker en sjimpanse-adenovirus som vaksinevektor. Her på instituttet tar vi prøver av sjimpanse-avføring for å prøve å fremstille en ny adenovektor. Dette er virkelig detaljert og tidskrevende arbeid men vi er godt i gang nå, sier Kaleebu.

Arbeidet er blitt mange måneder forsinket på grunn av mangel på utstyr og forsinkelser fra utlandet.

- Det meste er på plass nå, men vi mangler fortsatt reagenser. Kjemikaliene som brukes for inaktivering av viruset har ennå ikke kommet. Så snart det er på plass kan vi begynne inaktiveringen og planlegge jobben med å teste på dyr, sier han.

Uganda har nå identifisert en rekke av de eksisterende virusvariantene, deriblant Alpha, Beta og Delta, og ifølge Kaleebu haster det å få flere vaksiner.

- Det er urovekkende at det er tomt for vaksiner. Vi jobber hardt for å utvikle et nasjonalt produkt, men vi kan ikke vente med å vaksinere til den er klar. Vi samarbeider i dag med mange institusjoner, både i Afrika og internasjonalt, for å fremskynde vaksineutviklingen, sier Kaleebu.

Det største målet for forskerne i Uganda er en nasjonal koronavaksine, men det er ingen som kan garantere hvor lang tid arbeidet vil ta.

- President Museveni ringer oss hver uke for å høre hvor langt vi har kommet i utviklingen. Vi er takknemlige for støtten, men forskning er ikke gjort over natta. Dette arbeidet er svært tidskrevende, sier Kaleebu.

Urtebehandling

Med dyr behandling på sykehus og liten tiltro til helsevesenet blant mange begynner markedet å bli fullt av alternative naturprodukter.

For noen uker siden lanserte professor Patrick Ogwang produktet Covidex, en urtebehandling på flaske han mener helbreder korona. Produktet ble senere godkjent av National Drug Authority (NDA) som en supplerende behandling mot viruset. Nå er flasken med 20 ml urtebehandling, som selges for opp til 100 000 shilling, utsolgt flere steder i landet.

I forrige uke sa forskere ved universitetet i Gulu at de har mer enn 70 potensielle «korona-urter» som de har begynt å teste. Prosedyren har imidlertid blitt forsinket på grunn av nedstengingen.

Tilbake på sykehuset i Entebbe har akkurat to pasienter blitt utskrevet etter over tre uker med oksygenbehandling. Lege Evelyn Aguti og flere av sykepleierne følger dem bortover gangen, der familiemedlemmer møter dem med store klemmer.

- Heldigvis er det ikke bare mørke. Det er fortsatt flere pasienter som skrives ut enn de som dør. Det er en lykke når noen forlater avdelingen med livet i behold, sier sykepleier Lydia Namubiru.