Dette er årsakene til de enorme vaksinasjons-forskjellene i Afrika

Det har snart gått et år siden de første vaksinene nådde afrikanske land, og nå øker leveransene. Kontinentet har mottatt nær 500 millioner doser, men så langt er bare 320 millioner av dem satt, ifølge Verdens helseorganisasjons (WHO) oversikt.

Knappe ti prosent av befolkningen på det afrikanske kontinentet er fullvaksinert. Det er likevel store forskjeller fra land til land.

Botswana har for eksempel fullvaksinert 45 prosent av sine innbyggere. I DR Kongo er snaue 0,2 prosent av innbyggerne fullvaksinert, og landet har med det den laveste vaksinasjonsgraden på kontinentet.

Hva er det som avgjør forskjellen på vaksinasjonsfarten?

Sprinteren Botswana

Alle de 54 landene har varslet at de har satt i gang med vaksinering mot covid-19, unntatt Eritrea som ikke vil dele informasjon om sin pandemi-håndtering. Lederen for Africa Centers for Disease Control and Prevention (Africa CDC), John Nkengasong, uttalte i desember at eritreiske myndigheter ikke hadde begynt. Landet ligger med det bakerst, etterfulgt av DR Kongo, Chad (0,6 prosent av befolkningen fullvaksinert) og Sør-Sudan (1,8 prosent).

I andre enden av skalaen finner vi Botswana og Rwanda (med henholdsvis 43 og 45 prosent av befolkningen fullvaksinert). Det etter å ha luket ut to land nord for Sahara, Marokko og Tunisia, samt de små øystatene Seychellene, Mauritius og Kapp Verde.

Alle nådde WHOs mål om minst 40 prosent av befolkningen fullvaksinert innen utgangen av 2021. Det var det bare syv afrikanske land som gjorde.

Myndighetene i over førti land engasjerte seg tidlig, og fikk satt i stand nasjonale vaksineplaner før de første dosene kom. Det var en viktig faktor, ifølge WHO, ettersom disse landene har kommet lengre med sine vaksinasjonsprogrammer enn land med uferdige eller ikke-eksisterende planer.

Botswana var særlig tidlig ute. Landet hadde planene klare over en måned før dosene kom, og det var satt opp vaksinasjonsentre på nasjonalt og lokalt plan, som tok for seg praktiske oppgaver som å koordinere transport av helsepersonell og medisinsk utstyr.

Vaksineringen ble utført i lokale samfunnshus der det var mulig, slik at befolkningen lettere kunne få eierskap til programmene, og helsevesenet ikke skulle overbelastes.

Myndighetene i Botswana kartla også tidlig befolkningens holdninger til vaksinen gjennom spørreundersøkelser, og fant at 76 prosent var positive til å ta den. For å nå ut til de resterende «motstandslommene», satt de i gang kampanjen #ArmReady på sosiale medier. Den skulle motvirke feilinformasjon, og slik klarte landet å trappe opp vaksineringen raskt, og nå 43 prosent fullvaksinerte, et tall som stadig øker.

En infodemi?

Flere afrikanske land har rapportert at feilinformasjon og mistillit går utover etterspørselen etter koronavaksinen, selv om det er vanskelig å måle i hvor høy grad.

En studie publisert i forskningstidsskriftet Nature i fjor, viste imidlertid at innbyggere i afrikanske lav- og mellom-inntektsland som Rwanda, Burkina Faso og Mosambik var langt mindre skeptiske til vaksinen enn innbyggere i land som USA og Russland.

I gjennomsnitt var 80 prosent villige til å ta vaksinen, mot henholdsvis 60 og 30 prosent av amerikanske og russiske innbyggere, ifølge studien. En annen, omfattende undersøkelse i 15 afrikanske land kom fram til et lignende resultatet. Den ble gjennomført av Africa CDC, og fant at 79 prosent av de spurte ville ta koronavaksinen.

Tallene varierer imidlertid mye mellom land og regioner, og påvirkes også av hvordan politiske ledere omtaler koronaviruset.

DR Kongo overfor store hindre

Landene i Sentral-Afrika ligger lengst bak med sine vaksinasjonsprogrammer, og DR Kongo sliter mest med fremgangen. Rundt 90 000 mennesker er fullvaksinert i landet, 0,1 prosent av befolkningen.

Noe av årsaken kan ligge i vaksineskepsis. Landet fikk først tilgang til 1,7 millioner doser AstraZeneca gjennom Covax, men utsatte vaksineringen etter at flere europeiske land sluttet å bruke vaksinen i frykt for bivirkninger.

Samtidig spredte en rykteflom seg på sosiale medier, som sa at koronavaksinen var farlig og at folk ville bli brukt som forsøkskaniner. President i DR Kongo, Felix Tshisekedi, uttrykte også bekymring og ville ikke ta vaksinen. Det endte med at Covax måtte finne nye mottakere for de fleste av AstraZeneca-dosene, og DR Kongo fikk tilgang til andre vaksiner.

Men vaksineskepsisen bredte seg utover, også etter at Tshisekedi tok fikk en Moderna-dose i armen og oppfordret alle til å gjøre som ham. En studie fra Den afrikanske unionen fant at kongolesere var mer skeptiske og mindre informert om koronaviruset enn andre afrikanere.

Men konspirasjonsteorier og mistillit er langt fra de eneste grunnene til at DR Kongo ligger lengst bak i vaksineringsprosessen. Sviktende infrastruktur i helsesektoren, som i tillegg ble forverret av et vulkanutbrudd i fjor, samt manglende midler til opplæring og ansettelse av helsepersonell, førte til at landet så langt kun har satt 24 prosent av sine vaksinedoser.

DR Kongo har også over 100 millioner innbyggere og en utstrekning nesten like stor som Vest-Europa - i tillegg til å være et av Afrikas fattigste land.

Det kan derfor vanskelig sammenlignes med Botswana og Rwanda, som er langt mindre og har henholdsvis 2,3 og 13 millioner innbyggere. At Rwanda var raske med å oppskalere sine systemer for kjølig transport, var likevel viktig for at helsesektoren klarte å begynne å sette Pfizer-vaksiner 48 timer etter at dosene ankom landet.

Verdifull erfaring fra andre epidemier

Totalt mangler afrikanske land over en milliard dollar til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammene sine. Særlig utfordrende er det å skaffe tilstrekkelig kuldekjedekapasitet, ettersom de fleste vaksinedosene må oppbevares kaldt mens de transporteres. Det er også mangel på sprøyter og annet viktig utstyr.

Land som har kombinert vaksinasjonsprogrammene med andre, allerede etablerte programmer, har klart seg bedre, ifølge WHO. Det gjelder også land som drar nytte av tidligere erfaringer med epidemier.

For eksempel har Liberia bygget på sin kunnskap fra Ebola-epidemien, og satt opp vaksinasjonssentre i kirker, moskeer, banker og markeder. Landet befinner seg i midtsjiktet i afrikanske vaksinasjonssammenheng, med 27,7 prosent av befolkningen fullvaksinert. Likevel har de klart å sette 86 prosent av dosene de har mottatt. Sør-Afrika er i en lignende situasjon.

Helsesektorens erfaringer med å takle hiv/aids og tuberkulose, har skapt infrastruktur som brukes i utrullingen av vaksinen. Landet har satt hele 94 prosent av sine tilgjengelige doser. Når land som Liberia og Sør-Afrika ikke har klart å vaksinere større deler av befolkningen sin, har det altså med å gjøre at de ikke har nok vaksiner.

Verdens helseorganisasjon har satt et nytt mål om at alle land skal ha sprøytet doser inn i 70 prosent av sin befolkning innen juni 2022. Om det skal nås, trengs det stor innsats på mange områder.