– Det har oppstått et vaksine-apartheid

– Politikere i rike land er moralsk medskyldige i at mange mennesker i fattige land dør. De tillater stor ulikhet i tilgangen på vaksiner og kunnskap, sier sørafrikanske Fatima Hassan til Bistandsaktuelt.

Hun er grunnlegger av organisasjonen Health Justice Initiative, og sier fordelingen av vaksiner mellom fattige og rike land er svært urettferdig.

– Det har oppstått et vaksine-apartheid, sier hun og påpeker at det fortsatt er relativt få som har fått de første beskyttende stikkene i mange fattige land.

Oppdaterte tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser for eksempel at det i Afrika kun er 15 prosent som har fått det som kalles «complete initial protocol», eller et antall vaksiner som gir reell beskyttelse mot covid-19. For de fleste vaksinene gir to doser en slik beskyttelse. Kun 5,2 prosent av Afrikas befolkning har fått booster-dose, ifølge WHO.

Mer seks millioner mennesker bekreftet døde av covid-19 på verdensbasis. Men mørketallene er store, særlig i fattige land, der det ofte ikke blir registrert hva dødsårsaken er.

– De rike landene har holdt kunnskap og forsyninger unna. Beskyttelse av farmasigigantenes intellektuelle eiendom blir sett på som viktigere enn folks liv. Dette minner oss om hvordan rasisme og kolonialisme virker, sier Hassan.

Sammen med redaktøren i British Medical Journal har Hassan skrevet en kronikk i det velrennomerte tidsskriftet, hvor det hevdes at det å profittere på vaksineulikhet, er en forbrytelse mot menneskeheten. Hun viser til at Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke ønsker å gi fritak for såkalt intellektuell eiendom, enten det er vaksiner, diagnostiske verktøy eller medikamenter, slik at det kan deles med fattige land og ikke minst produseres i disse landene.

Yngleplass for mutanter

Hassan peker på at dette er en av de verste pandemiene verden har opplevd på 100 år.

– Hvis verdenssamfunnet ikke håndterer en slik pandemi, får man flere mutanter, som sirkulerer lenger. Det blir vanskeligere å komme seg ut av pandemien. Og det er det som nå har skjedd. Jo lenger man ventet med å vaksinere, jo mer skapte vi en yngleplass for mutanter.

Hassan synes det kan virke som om noen liv er viktigere enn andre.

– Unge i Norge får booster-doser med vaksine før mange av våre gamle i det hele tatt har fått sin første dose. Vi har ikke de mulighetene eller de finansielle ressursene til å drive lobby-virksomhet for å få tilgang. Mange afrikanske land må vente på donasjoner eller på Covax (et globalt samarbeid som skal sikre vaksiner til fattige land; red.anm).

Hun peker på at noen land, som Sveits, har donert vaksiner som var i ferd med å gå ut på dato til Sør-Afrika. Å få vaksinene ut i løpet av tre til fire uker har satt et voldsomt press på helsesystemet, påpeker Hassan som mener vaksinepatentene og eiendomsrett til medisiner, kunnskap og diagnostisk utstyr må frigis.

– Bør være offentlig gode

– Det er skammelig at vi har effektive, trygge vaksiner som ikke gis videre. Disse vaksinene ble ikke laget på et isolert sted. Vaksinene ble utviklet gjennom internasjonalt samarbeid og forskning fra hele verden. Vi var kommet langt her i Sør-Afrika og vi deltok i studier og utprøvninger. Vi bygde på kunnskap som var jobbet fram over år. mRNA-vaksinene inneholder samme teknologi som blir brukt i utviklingen av vaksiner mot aids og ebola. Det er enda en grunn til at vaksinene bør bli sett på som offentlige goder, sier Hassan.

I sin årsrapport viser også menneskerettighetsbevegelsen Amnesty International til hvordan rike land sikret seg koronavaksine på bekostning av fattige land.

«Det er vanskelig å ikke se rasismen i dette», het det i rapporten. Hassan peker på at det tok mange år, og kostet mange liv, før medisiner mot aids ble fritatt fra patent.

– Hvis vi følger samme rute nå, vil det ta lang tid før vi får tilgang til livreddende teknologi.

Aktivisten mener at den sakte utrullingen av vaksiner, gjør at pandemien forlenges.

– Dette er bra for farmasiindustrien. De tjener på å selge inn ekstra doser med booster-vaksiner i rike land. Dette er en vaksine- og behandlings-apartheid. Vaksinene blir fordelt mellom det som anses som første, annen og tredje klasses borgere, sier Hassan.

Norge vil ha fritak på vaksinepatenter

På tampen av fjoråret skiftet Norge standpunkt i Verdens handelsorganisasjon og gikk inn for en mellomposisjon. Man støtter et midlertidig patentfritak på vaksiner, men ikke på annen immateriell eiendom som medisiner og utstyr, slik India og Sør-Afrika foreslår.

Malaysiske Sangeeta Shashikant, juridisk rådgiver i forskningsnettverket Third World Network, synes dette er en for passiv tilnærming til problematikken.

– Saken handler om mye mer enn patenter på vaksiner. Hvis vi skal få stanset pandemien, trenger vi også tilgang til testing, medisinsk utstyr og behandling, sier hun til Bistandsaktuelt.

Som Hassan, omtaler også Shashikant situasjonen som vaksine-apartheid.

– Det er derfor India og Sør-Afrika har foreslått et midlertidig patentfritak på vaksiner og intellektuell eiendomsrett i Verdens handelsorganisasjon.

– Vaksiner er ikke nok. De hindrer ikke overføring av koronaviruset. Folk blir syke likevel og blir lagt inn på sykehus. Noen er også uvaksinerte og blir syke. Da trenger de behandling for sykdommen med medisiner, men disse er det ikke mulig å få tak i i den tredje verden. De har ikke råd til å kjøpe det inn.

Shashikant understreker at det er nødvendig med konkurranse i markedet for å få ned prisene.

– Du må ha mulighet til alternative forsyninger, sier hun og peker på at WHO er enig.

– Regjeringer må ha full handlingsfrihet. Det er ingen logikk i å opprettholde farmasigigantenes monopol. Den norske regjeringen hevder at den støtter utviklingsprosesser i det globale sør. Men mangelen på støtte fra den norske regjeringen når det gjelder et fritak for intellektuell eiendom, har underminert utviklingen i den tredje verden.

– Pandemien har skapt en sosial og økonomisk krise i u-landene. Nedstengningene har satt fart i gjeldskrisa og ført til at skolegang, kvinners rettigheter og fattigdomsbekjempelsen lider, sier Shashikant, som håper den norske regjeringen snart endrer standpunkt.

Aktivisten har ingen forståelse for argumentet om at patentbeskyttelse skal gjøre at legemiddelfirmaene lettere skal kunne tjene penger på å utvikle vaksiner, medisiner og utstyr.

– De har inngått store kjøpskontrakter og fått masse offentlig støtte. Moderna-vaksinen er angivelig 100 prosent offentlig finansiert, Biontech har fått 445 millioner dollar fra den tyske regjeringen og minst 97 prosent av finansieringen Oxford/Aztrazenecas vaksine er fra skattebetalere og veldedige stiftelser.

Shashikant sier dette har gjort at de kom tidlig inn på markedet og har fått milliarder av dollar i profitt. Hun mener det er laget en kunstig mangel på vaksiner slik at de som kontrollerer markedet og forsyningene, kan maksimere en gigantisk profitt.

– Har tjent milliarder av dollar

– De multinasjonale legemiddelselskapene har tjent milliarder av dollar på bekostning av folks liv, sier Shashikant.

I likhet med Fatima Hassan mener hun ulikheten i tilgangen på vaksiner er en forbrytelse mot menneskeheten.

– Det som skjer, har vært en kolossal feil. Det har vært masse snakk om solidaritet, men det har ikke skjedd noe. Vi må skape et produksjonssystem som sprer teknologi og gjør at kunnskap blir delt, sier Shashikant

Hun påpeker at det finnes produksjonskapasitet i utviklingsland, som ikke må bli hindret av at noen monopoliserer systemet.

– Vi må lage et motstandsdyktig system med tanke på framtidige pandemier. Vi har lært at det er for sterk konsentrasjon av produksjonen og at det ikke er bra at bare noen få selskap er involvert i produksjon og forsyning. Da vil vi kunne oppleve en tilsvarende situasjon der det globale sør ikke får tilgang på vaksiner, medisiner og diagnostisk utstyr. Med nye mutasjoner av korona kan dette bli verre i framtiden.

Shashikant mener at de rike landene ikke kan betale seg ut av situasjonen.

– At rike land som Norge gir donasjoner i form av penger eller vaksiner, holder ikke. Det må skapes større motstandskraft i det globale sør.