Mosambik: Opposisjonslederens død skaper usikkerhet

– For mange i Mosambik var Dhlakama en helt. For andre var han en kaldblodig morder som ledet en brutal borgerkrig der millioner av uskyldige sivile ble massakrert og landet ødelagt, sier Adriano Nuvunga fra organisasjonen Centro de Integridade Pública (CIP), en filial av Transparency International i Mosambik.

Nuvunga skulle egentlig vært i Oslo denne uka. Det skulle også Mosambiks president, Filipe Nyusi fra regjeringspartiet Frelimo. Men begge avlyste reisen for å delta i begravelsen til opposisjonslederen Afonso Dhlakama. I Mosambik kan ingen samfunnstopper la være.

I sin tid var Dhlakama en beryktet og svært karismatisk geriljaleder for opprørsbevegelsen Renamo, Resistencia Nacional de Mocambique. Etter borgerkrigen ble han en politiker alle måtte forholde seg til, enten de elsket eller hatet han.

– Dhlakama var Frelimo-regjeringens verste fiende, sier Nuvunga.

Sørger over fienden

Likevel har president Nyusi offentlig uttalt at han «sørger over tapet av sin bror», at det var «bad timing», og at for han personlig «er det enda verre, fordi jeg var i full overensstemmelse med ham om å løse problemene i dette landet».

65 år gamle Afonso Dhlakama døde torsdag 3. mai etter å ha vært syk i noe tid. Han døde i sitt svært avsidesliggende hovedkvarter nær Gorongosa-fjellet – et skjulested opposisjonslederen flyttet til i september 2015 etter to attentater rettet mot ham. Helikopteret som skulle ta ham til et sykehus i Sør-Afrika kom ikke tidsnok til å redde han, rapporterer mosambikiske medier.

Fra borgerkrig til demokrati

– Dhlakama hadde en viktig strukturell betydning for Mosambikas politikk. Han tvang Frelimo til å forlate marxismen-leninismen og åpne for demokrati og flerpartivalg. Og gjennom fredsavtalen i 1992 ble Frelimo presset til å erkjenne Renamo som en viktig aktør i Mosambiks politikk, forklarer Adriano Nuvunga.

Renamos historie spinner seg tilbake til 1975, frigjøringen av landet og motstand mot Frelimos kommunistiske ett-partistyre. En militær opprørsbevegelse ble initiert og støttet av etterretningen i nabolandet Rhodesia (dagens Zimbabwe). Etter hvert ble også apartheidregimet i Sør-Afrika involvert, blant annet som Renamos viktigste våpenleverandør.

Dhlakama var den enerådende lederen for Renamo helt siden 1980. Han gikk fra å krige i bushen til å bli lederen for et lovlig politisk parti. Han ledet Renamo gjennom borgerkrigen som varte fra 1986 til 1992. Og han ble den selvsagte partilederen i fredstid.

– Dhlakama presset også Frelimo og lovgiverne i landet til å åpne det demokratiske rommet for sivilsamfunnsorganisasjoner, forklarer lederen for anti-korrupsjonsorganisasjonen CIP – en organisasjon som har vokst seg sterkt nettopp på grunn av at Dhlakama/Renamo vant fram med kravet om lovbestemt organisasjonsfrihet.

Norge var på den tiden en viktig bidragsyter i demokratibyggingen og arbeidet med å transformere Renamo fra å være en geriljabevegelse til å bli et politisk parti.

Ingen arveprins

Men på tross av at Dhlakama og Renamo tvang fram et flerpartisystem og demokrati i landet, har han aldri innført demokrati internt i eget parti. Ingen har noen sinne truet hans posisjon. Derfor etterlater han seg nå et stort maktvakuum, forklarer professor og Mosambik-ekspert Helge Rønning.

– Han har hele tiden vært den sterke mann i Renamo, en autokratisk og samtidig svært karismatisk leder. De som har vært i nærheten av å utfordre hans posisjon har blitt kastet ut av partiet. Så det er ingen soleklar arveprins som står klar til å overta, sier Rønning.

– Og det maktvakuumet som nå oppstår er bekymringsfullt, både i forhold til en viktig grunnlovsendring og fredsprosessen som var godt i gang mellom Dhlakama og Nyusi.

Konflikten blusset opp igjen

Siden 2013 har det nemlig vært tendenser til oppblussing av borgerkrigen igjen, i nordlige deler og sentrale av landet – blant annet i Gorogosa-området der Dhlakama levde i skjul.

– Under den forrige presidenten, Armando Guebuza, ble Dhlakama til dels latterliggjort og til dels sett på som en «krigshisser fra bushen». Opposisjonslederen følte at han ropte høyt uten å bli hørt eller tatt seriøst, forklarer Helge Rønning.

Pompøse uttalelser på riksdekkende fjernsyn – som «jeg er Mosambiks Barak Obama!» eller «jeg er Mosambiks Martin Luther King» – bidro nok heller ikke til at han ble tatt mer på alvor, i hvert fall ikke i maktens korridorer og blant den urbane hovedstadseliten.

Men «Mosambiks Obama» ville vise at han ikke bare ropte i skogen. Dhlakama og Renamos militære fløy startet det Rønning kaller en «low key civil war» i protest mot Frelimo-elitens politiske og økonomiske dominans i landet.

– De følte nok at de ikke nådde fram på fredelig vis gjennom forhandlinger, og valgte å trekke det militære kortet. Også fordi Dhlakama hadde opplevd flere attentater mot seg. Budskapet var nok at «dere tror dere har nøytralisert oss, men vi er fortsatt i stand til å skape problemer».

Kunne blitt president i 2019

Støtten til Renamo har stort sett vært basert på et hat mot Frelimo, uten at Renamo har klart å presentere et klart og tydelig politisk alternativ. Og populariteten til Renamo og partiets leder har de fire siste årene økt betraktelig, spesielt på landsbygda og blant folk som føler at Frelimo-eliten er mer opptatt av å mele egen kake enn å bekjempe fattigdom i landet.

Den enorme låneskandalen i landet, som har ført landet ut i en dyp økonomisk krise, har samtidig gjort regjeringspartiet Frelimo mindre populært.

• Les mer: Folket i Mosambik må betale for ledernes gambling

– Hvis han ikke hadde gått bort, ville Dhlakama ved det kommende valget i 2019 kanskje for første gang hatt en reell sjanse til å bli Mosambiks president. Frelimo har jo sittet kontinuerlig ved makten siden frigjøringen i 1975. Men nå sto Dhlakama sterkere enn på mange år, sier professor Rønning.

Den eneste gangen Dhlakama var i nærheten av å vinne et valg var i 2009, legger han til. Da han fikk Renamo-lederen 48 prosent av stemmene.

– Hva var Dhlakamas styrke og appell?

– Det var nok først og fremst at han var imot Frelimo. Og Frelimo er ikke populære over hele landet. Han var ekstremt karismatisk og en imponerende retoriker, som tiltrakk seg tilhørere også utenfor Renamos rekker. Og han ble sett på som mindre korrupt, selv om det kanskje hadde å gjøre med at han ikke hadde tilgang på så mye penger... Han var jo ikke akkurat demokratisk.

Uansett, Renamo som parti lå også an til å gjøre det bedre i lokalvalgene i 2018 enn noen sinne tidligere. Og det har styrket deres posisjon i fredsforhandlingene som har pågått i Mosambik siden i fjor, forklarer Mosambik-eksperten.

Hadde et håp om fred

– Mens Dhlakama og den forrige presidenten var bitre fiender, tror jeg Renamo-lederen og Nyusi hadde utviklet en form for gjensidig respekt. Mye tyder på at de begge hadde et genuint ønske om å komme til en fredelig løsning for det beste for Mosambik, sier Helge Rønning.

Selv om de fortsatt var uenige på visse punkter, tror professoren at de to politiske motstanderne ville blitt enige om fred og en viktig grunnlovsendring.

Forhandlingene rundt grunnloven dreide blant annet om å åpne for en større desentralisering av makt til distriktene og de nyetablerte kommunene i landet – og større muligheter for Renamo og andre opposisjonspartier til å styre lokalt.

En del av forhandlingene gikk også ut på at Renamos militære fløy skulle integreres i politiet og den mosambikiske hæren, og at de skulle sikres sterke posisjoner her.

– Hvis ikke Dhlakama nå hadde gått bort, kunne begge sannsynligvis solt seg i glansen av en vellykket fredsprosess. Men nå blir alt mye mer usikkert både i forhold til grunnlovsendringen og sikkerhetssituasjonen i landet, sier Rønning.

Uvisshet

– Vil en av de «gamle soldatene» eller en av de «unge modernistene» overta?

Dette er nå det store spørsmålet blant alle som er interessert i Mosambiks politikk.

Foreløpig er en av de gamle generalene, Ossufo Momade, utpekt som fungerende leder fram mot partikongressen til høsten. Et navn på blokka er også Dhlakamas niese, Ivone Soares, som er regnet som en dyktig parlamentariker.

– Men vil den urbane yngre damen kunne mobilisere massene på landsbygda på samme vis som sin karismatiske onkel?

– Det vet jeg ikke, men hun er i hvert fall en sterk og meget dyktig politiker, sier Helge Rønning.

– På den ene side kan Dhlakamas død føre til at Frelimo igjen inntar en totalt dominerende rolle i Mosambiks politikk. På den andre siden kan dette også være Renamos sjanse til å modernisere seg og organisere seg bedre som et mer demokratisk politisk parti – og kanskje komme styrket ut av det, sier Adriano Nuvunga.

Onsdag 9. mai blir det arrangert en stor offentlig minnestund på et fotballstadion i byen Beira. Og torsdag 10. mai begraves Afonso Dhlakama på sitt hjemsted, Mangunde i Sofala-provinsen, der han ble født i 1953 – og der hans 92 år gamle far fortsatt er høvding.

Selv om mannen som gravlegges var regimets bitreste fiende i flere årtier, blir han gravlagt på statens bekostning.