– Låneskandalen i Mosambik verre enn fryktet

Minst 500 millioner dollar er borte – det vil si ikke redegjort for. Og store deler av de statsgaranterte lånene på to milliarder dollar har vært brukt på tre totalt feilslåtte selskaper. Dette er noe av konklusjonen til det internasjonalt anerkjente revisorfirmaet Kroll.

Etter å ha bli utsatt i flere måneder, ble et 57-siders sammendrag av Krolls rapport endelig offentliggjort 24. juni. Rapporten bekrefter og utdyper mye av det som allerede har vært påstått eller antydet i mosambikisk og internasjonal presse. Samtidig mener mange at det mest påfallende ved rapporten er de spørsmålene som Kroll ikke har klart å få svar på.

Folket må betale

«To milliarder dollar-skandalen» har siden i fjor vår rystet Mosambik, som er en viktig mottager av norsk bistand. Fra å være et land preget av optimisme og sterk økonomisk vekst har landet havnet i en dyp økonomisk krise. Og landets innbyggere føler at de betaler regningen for ledernes feilskjær og lysskye lånevirksomhet. De ulovlige lånene som rapporten omtaler, utgjør 20 prosent av landets totale låneopptak, som nå er på over 110 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Landets valuta har falt dramatisk i kurs, og en inflasjon på 20 prosent i måneden har gjort levekårene vanskelige for de fleste. Selv om andre faktorer også har spilt inn, er det den store gjeldsskandalen som får hovedskylden for uføret landet har havnet i. Det har derfor vært knyttet stor spenning til den såkalte «Kroll-rapporten». De mest optimistiske har hatt forhåpninger om at «hodene skal rulle», at de skyldige endelig skal holdes ansvarlig.

Rapporten avdekker ikke overraskende en rekke svært kritikkverdige forhold. I tillegg til at svimlende summer penger ikke har blir redegjort for, forteller rapporten at de lånefinansierte selskapene Ematum, Proindicus og Mozambique Asset Management (MAM) ikke har fulgt noen form for businessplaner, og de har vært ledet av folk som totalt mangler relevant erfaring og kompetanse. I tillegg påstår noen av informantene i rapporten at endel av pengene har vært brukt på militært materiell, mens andre hevder at dette ikke er tilfelle.

Regninger, bevis og fakta har vært vanskelig å oppdrive.

Mange ubesvarte spørsmål

Den internasjonalt uavhengige revisjonen var et av premissene fra Verdens pengefond (IMF) for å kunne gjenoppta et samarbeid med Mosambiks myndigheter. All budsjettstøtte fra IMF og andre stat-til-stat-givere ble frosset etter at den store låneskandalen ble kjent i 2016.

Rapporten har flere ganger blitt utsatt, fordi revisorene i Kroll har hatt store problemer med å få folk i tale. Sikkerhetstjenesten, banker og finansdepartementet har nektet å gi Kroll de opplysningene de har vært ute etter. Når rapporten nå endelig er offentliggjort, står fortsatt mange spørsmål ubesvarte.

– Dette var mye verre enn jeg hadde fryktet, både på grunn av det som kommer fram, men også fordi det skjules så mye, sier medieprofessor og Mosambik-ekspert Helge Rønning.

Stor dekkoperasjon

Rønning har selv bodd flere år i Mosambik og fulgt utviklingen i landet tett over lang tid.

– Det at alle er så hemmelighetsfulle er et tegn på at det som skjules er enda mer alvorlig enn det som har kommet fram. Alt tyder på en stor dekkoperasjon, sier Rønning.

Han mener det er spesielt urovekkende at et av verdens dyktigste og mest anerkjente revisorfirmaer ikke har lyktes i å komme til bunns i «hvem som har gjort hva, og hva som egentlig er betalt til hvem». I rapporten blir de involverte som har vært villig til å snakke, kun omtalt som «person A, person B, person F med rolle C...»

«Skamløse og selvsikre”

«Kroll-rapporten viser tydelig at ALLE er skyldige», sier samfunnsviteren Joseph Hanlon i en kommentar publisert i et nyhetsbrev like etter at rapporten ble offentliggjort. Den viser også hvor «skamløse og selvsikre» alle involverte var da de tok opp lånene, skriver han videre. De var sikre på at de aldri ville holdes ansvarlige.

Navnene som har vært i søkelyset siden de ulovlige lånene ble kjent i fjor inkluderer både eks-president Armando Guebuza, Guebuzas sønn, en tidligere finansminister, en tidligere sjef for sikkerhetstjenesten og den sittende presidenten, som var forsvarsminister da lånene ble tatt opp.

– De tilhører Frelimo-eliten, det vil si noen få familier som føler at de eier landet og kan gjøre som de vil, fordi de kjempet mot portugiserne og frigjorde landet, sier Adriano Nuvunga, leder for antikorrupsjons-organisasjonen CIP (Centro de Intergrade Publica).

Nuvunga, som gjestet Oslo forrige uke, sier til Bistandsaktuelt at han har lite håp om at rapporten vil føre til «hoderulling». Han mener at dagens president, Filipe Nyusi, er i en klemt situasjon der han vil risikere mye ved å forfølge de ansvarlige, selv om han offentlig og overfor det internasjonale samfunnet sier han vil gjøre det. Nyusi var selv forsvarsminister da de hemmelige lånene ble tatt opp, og det er fortsatt uvisst hvilken rolle han har spilt i saken. Angivelig skal han ha undertegnet flere dokumenter knyttet til saken.

Konsekvenser for Mosambik

– Jeg kan ikke forstå annet enn at Kroll-rapporten må få konsekvenser, sier professor Helge Rønning.

Men han er usikker på hvilke konsekvenser. Han mener et land som Norge har en svak stemme i denne sammenhengen, fordi Norge ikke lenger er blant de største giverne i landet.

– De viktigste ved siden av IMF er USAID og britiske DFID. De var veldig negative allerede før rapporten kom, og jeg tror ikke de er mer positive nå, sier han.

Det er viktig at donorene er koordinerte i sine reaksjoner.

Rønning mener videre at IMF, i diplomatiske ordelag, også viser at «dette ikke holder mål», at de ikke kan akseptere verken det som har kommet frem, eller det faktum at mye fortsatt holdes hemmelig.

«Publiseringen av disse dokumentene er et viktig skritt mot større åpenhet om lånene», skrev IMF i en presseuttalelse da rapporten ble offentliggjort. Deretter understrekes det at det fortsatt er «store informasjonsgap, særlig om bruken av låneinntektene».

Representanter for IMF vil besøke Mosambik fra 10.-16. juli for å diskutere resultatene av revisjonen med myndighetene og mulige oppfølgingstiltak, skriver IMF videre i sin pressemelding.

– Jeg tror det betyr at det ikke kommer flere penger fra IMF før de får fylt disse «informasjonsgapene», sier Helge Rønning.