Listhaug i Afrika: Håper å bidra til at vi ikke glemmer de afrikanske flyktningene

Sylvi Listhaug er i Afrika «for å lære» om situasjonen for flyktninger – og om migrasjonsruter. Samtidig ønsker Innvandrings- og inkluderingsministeren å få på plass returavtaler for mennesker som ikke har beskyttelsesbehov i Norge.

– Det er millioner på flukt på dette kontinentet. Vi må huske at det er mennesker som befinner seg bak statistikken. På reisen ønsker vi å lære mer om migrasjonsrutene som går gjennom Afrika. Slik det er nå dreier store deler av flyktning- og asyldebatten seg om andre områder, og man hører knapt noe om de jeg vil kalle «de glemte flyktningene», sa Listhaug i en uttalelse før hun dro fra Oslo.

Rundt tredve prosent av alle flyktninger og internt fordrevne i verden befinner seg i Afrika. Andelen er ikke på vei nedover, og antall flyktninger i Uganda – landet som huser Afrikas største, og verdens femte største flyktningbefolkning – doblet seg i 2016. FrP-toppen reiser ikke dit, men til tre land som også huser hundretusener:

• Første stopp på Listhaugs reise var Sudan. I tillegg til vel tre millioner internt fordrevne har landet tatt imot mer enn 400 000 flyktninger. Landets myndigheter har inngått en omdiskutert avtale der EU bidrar med finansiering til grensekontroll – med målsetning å forhindre migrasjon til Europa.
• Etiopia – som innvandringsministeren dro videre til – hadde tatt imot drøyt 880 000 flyktninger ved utgangen av 2017. Bare i løpet av ifjor krysset nærmere 100 000 mennesker grensene til landet fra bl.a Sør-Sudan, Somalia og Eritrea.
• Listhaug avslutter reisen i Kenya som bosetter nær en halv million flyktninger, hovedsakelig i leirene Kakuma nord i landet og i Dadaab mot grensa til Somalia. Brorparten av flyktningene er fra Somalia og Sør-Sudan, men landet har også tatt imot mennesker på flukt fra DR Kongo – og fra Etiopia.

Sylvi Listhaug har gjentatte ganger uttrykt at etiopere som ikke har fått lovlig opphold i Norge må returnere til hjemlandet. Men som Bistandsaktuelt tidligere har beskrevet er ikke etiopiske myndigheter nevneverdig opptatt av å oppfylle sin del av en avtale fra 2012. Dét håper Listhaug å endre med besøket, og trekker frem at Norge har et godt forhold til landet som mottok mer enn 400 millioner norske bistandskroner i fjor. På spørsmål fra Verdens Gang om Norge bør gi bistand «i bytte mot returavtaler» svarer ministeren unnvikende, men ifølge NTB har Listhaug tidligere uttalt at hun «vil gi bistand i retur for å få på plass slike avtaler».

– Forventer samarbeid ved bistand

I Norge befinner det seg rundt 600 etiopiere med avslag på sin asylsøknad – og som derfor må ut, men å stille krav til enkeltland om returforpliktelser knyttet til bistand er lite hensiktsmessig, mener Utenriksdepartementet.

Bistandsaktuelt har forsøkt å få et telefon-intervju med Listhaug under Afrika-reisen, men grunnet tett program ba departementet om å få oversendt spørsmål. Per epost svarer ministeren at returer er høyt prioritert av regjeringen; at dét er viktig for å bevare asylinstituttet.

– Ankomster av asylsøkere fluktuerer over tid, men det er kommet rundt 1400 fra disse landene siden 2015. I tillegg er de viktige transittland for asylsøkere fra andre land. Retur er viktig uavhengig av ankomstnivået, svarer Listhaug og forteller at besøket i Etiopias hovedstad har ført til ny dialog med landets myndigheter om retur av de som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge.

– Bør Norge bruke bistand som et pressmiddel for å få på plass returavtaler?

– Stortinget har besluttet at land som mottar norsk bistand forventes å samarbeide om retur. Alle land er forpliktet til å motta egne borgere, svarer Listhaug.

Å «hjelpe flyktninger i sine nærområder» har vært et gjentagende budskap fra blant annet Frp de siste årene. Da innvandrings- og inkluderingsministeren besøkte myndighetene i Khartoum ble Sudans innenriksminister spurt av VG om migranter fra land som Somalia og Eritrea burde bli i regionen fremfor å dra til Europa.

– Innenriksministeren svarte «Nei» og påpekte at Sudan har store utfordringer ved å integrere flyktninger og migranter. Hva forteller dét svaret deg?

– At landene i regionen også har utfordringer med å integrere store grupper av flyktninger og migranter. Det har vi også i Europa. Det er fortsatt slik at vi kan hjelpe langt flere i nærområdene for den samme prislappen som i Norge.

– Sudans myndigheter var også klare på at de ønsker mer hjelp fra Norge for å stoppe migrasjonen til Europa. Ble det inngått nye avtaler i Khartoum?

– Norge har siden 2015 støttet et migrasjonssenter i Khartoum som drives av IOM Sudan. Senteret yter viktige tjenester til migranter i transitt, herunder helsetjenester og tilbud om assistert frivillig retur. Det ble ikke inngått nye avtaler under dette besøket, svarer Listhaug.

– Må forhindre livsfarlig reise

– Uganda tok imot flere flyktninger i fjor enn det kom flyktninger og migranter til hele Europa i topp-året 2015. Hvorfor er et land som Uganda mer «generøse» overfor mennesker på flukt enn Norge?

– Uganda er et viktig vertsland for flyktninger. Det gjelder imidlertid også Norge. Dersom antall flyktninger ses i forhold til folketall har Norge mottatt en stor andel flyktninger de senere årene. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger hadde Norge medio 2015 en høyere andel flyktninger per innbygger enn Etiopia og Sudan. Siden 2008 har Norge innvilget i overkant av 50 000 asylsøknader. Kun Sverige og Malta har i perioden mottatt en høyere andel – per innbygger – enn Norge.

• Les også: Historier fra den andre siden (av Middelhavet)

I forkant av Afrika-reisen omtalte Listhaug mennesker på flukt i Afrika som «de glemte flyktningene». Overfor Bistandsaktuelt poengterer ministeren at Norges samlede budsjett for humanitær bistand i 2017 var på hele fem milliarder kroner.

– Dette er midler som går til å avhjelpe flyktningsituasjoner i ulike deler av verden, med hovedvekt på afrikanske land, sier Listhaug.

– Du skal besøke en flyktningleir i Kenya: Hva håper du å ta med deg derfra?

– Det viktigste for meg er å få se hvordan situasjonen er, og hva vi kan gjøre for å bedre forholdene og forhindre at folk legger ut på en lang og livsfarlig reise til Europa. Det blir nok et sterkt besøk, da vi vet at forholdene i leirene ikke er gode. Veldig mye av mediefokuset de senere årene har vært rettet mot Syria, og jeg håper å bidra til at vi ikke glemmer flyktningene som har sittet årevis i leirer i Afrika.