Liberias korrupsjonsjeger lar seg ikke skremme
Etter at et vitne i en korrupsjonssak ble funnet død på stranden, fikk Liberias ledende korrupsjonsjeger to bevæpnede livvakter. I et land gjennomsyret av bestikkelser og finanskrim har han mange fiender. Neste år blir det neppe færre.
James N. Verdier Jr. liker harde tak. Han kommer til møtet etter ha vunnet lørdagsmorgenens basketballkamp. Etter en prat med Bistandsaktuelt skal han videre til et FN-møte om korrupsjon om Wien. Når han er i Liberia holder livvakter oppsyn.
– Det kan være litt skremmende å leve med trusler. Men dette er en jobb jeg som innbygger i Liberia mener må gjøres, sier Verdier til Bistandsaktuelt.
Han er sjef for Liberias anti-korrupsjonskommisjon (LACC), et uavhengig offentlig organ med mandat til å granske alle former for korrupsjon, i alle institusjoner, over hele landet. Det er bare presidenten som etter grunnloven er unntatt for granskning.
– Med begrensede ressurser og svakheter i systemet er det umulig å rekke over alt. Vi sliter med å få folkets tillit. Det er for sjelden at de ser de skyldige straffet, sier Verdier.
I Liberia er korrupsjon nesten blitt en del av landets DNA, helt siden landet ble opprettet som en koloni for frigitte slaver i 1840-årene. Da måtte lokale høvdinger bestikkes for at de tidligere slavene kunne få lov til å gå i land.
Korrupsjonen er overalt
– Korrupsjon er endemisk. På nesten alle nivåer i samfunnet er det betraktet som greit å betale eller ta imot bestikkelser, sier Verdier.
Han viser til en sak avslørt av organisasjonen Global Witness tidligere i år, der høytstående politikere i regjeringspartiet tok imot penger for å tilpasse lover til fordel for et gruveselskap.
- Les også: Samfunnstoppene ble enige om et ran
Det er ikke bare politikere og statlig adminitrasjon som er svertet av misbruk. Det gjelder også rettsapparatet. I forbindelse med en sak mot en havnedirektør måtte alle jurymedlemmene avskjediges fordi de hadde fått penger under bordet.
Verdier og de andre fire kommissærene har et stab på 75 personer, og et budsjett på 30 millioner kroner. Noe som ikke er så mye når store deler av samfunnet egentlig burde vært gått etter i sømmene.
Politiet mistenkes
I 2013 offentliggjorde Human Rights Watch en omfattende rapport om politikorrupsjon i Liberia. FN-politiets (UNPOL) påtroppende politikommissær, Simon Blatchly, bistår Liberias politi (LNP) med rådgivning og opplæring av offiserer på senior- og mellomnivå.
– Det er fortsatt korrupsjon i politiet. Korrupsjon er en del av livet her i landet. Det er oppmuntrende at den nye sjefen for politiet nå stiller de riktige spørsmålene. Han forsøker å utrydde det på toppnivå. Men det er klare dilemmaer. I sommer fikk ikke politifolk lønn. Da er det fristende for dem å ty til korrupsjon og be om det de kaller «small-small», en liten bestikkelse. Selv om korrupsjon er utbredt må man angripe årsakene, sier Blatchly.
Han viser til at landets nye politisjef har klart å rydde opp i fenomenet med «ghost police» eller spøkelsespoliti. Det er ikke-eksisterende politifolk som noen hever lønn på vegne av.
Trenger flere folk
Korrupsjonsjeger James N. Verdier presser på sin side på de politiske myndighetene for at de skal gi ham flere etterforskere, og til å endre loven slik at deres rapporter ikke først må innom Justisdepartementet. Han og hans stab ønsker selv å kunne ta ut direkte tiltale for korrupsjons- og finansforbrytelser. Verdier ønsker også at det opprettes en egen spesialdomstol for disse sakene.
- Les også: Åpner ny mikrobank i Liberia
Det er først etter at freden kom til Liberia 2003 at ulike anti-korrupsjonsinstitusjoner er opprettet og lover har blitt vedtatt.
– Da jeg først kom til kommisjonen i 2010 ble vi betraktet som tannløse. I perioden 2008 til 2013 hadde vi bare to saker som gikk til domstolene. Nå har vi ni saker på gang. Men ofte blir de trenert i retten. Vi trenger at saker blir avsluttet. Men vi har gjort stor framgang.
– Aldri før har et parlamentsmedlem blitt arrestert i en bank mens han utførte suspekte transaksjoner. Vi er nødt til å bryte ned kulturen med straffefritak og vinne folks tillit, sier Verdier.
Han kommer fra en familie med aktivister. De er vant til press fra mektige personer. Hans bror Jerome ledet landets Sannhets- og forsoningskommisjon som måtte grave i landets mørke fortid. Mange av dagens maktmennesker kom ikke godt ut av det.
James Verdier selv jobbet som advokat på 90-tallet. Han kom i klammeri med den tidligere krigsherren og presidenten, Charles Taylor. Verdier flyktet til USA der han studerte videre, før han etter frihetsvalget dro tilbake for å bidra til gjenoppbygging av rettssektoren, som ansatt i FNs utviklingsfond. Etter hvert ble han bedt av president Ellen Johnson Sirleaf om å ta anti-korrupsjonsjobben.
Vanskelig overgangsperiode venter
I oktober neste år går Johnson Sirleaf av og det blir nyvalg av både president og parlament. Verdier venter økt arbeidspress.
– Det er mange i politikken og statsansatte som nok frykter at de vil miste jobbene sine etter valget. Vi går inn i en vanskelig overgangsperiode. Det er antagelig mange som vil forsøke å sikre seg goder før de må gå. Det blir en tøff tid. Vi må nok følge med for å se til at folk stjeler ikke statens eiendeler eller tar av fellesgodene, sier Verdier.
Faglig påfyll til hans arbeid får han gjennom å delta i det internasjonale korrupsjonsjegernettverket som Norge støtter.
– Det er en viktig plattform for deling av ideer, der vi også kan be om støtte og råd. Det er klart at det dessuten også er viktig å vite at det er kollegaer andre steder som støtter det du gjør. Det gir også en viss beskyttelse, sier Verdier.
