Gjeldskriser krever ansvarlighet, i alle ledd

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Julie Rødje

Daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

I motsetning til hva Robert Hovda tror om SLUG sitt verdensbilde, ser vi på ingen måte stater som passive eller maktesløse aktører.

For oss er det viktig å inkludere alle aspekter knyttet til å løse og forebygge statlige gjeldskriser, blant annet gjennom å fremme løsninger for håndtering av dagens gjeldskriser, fremme ansvarlig utlån og låneopptak, samt å sikre åpenhet rundt låneavtaler.

Befolkningen skal ikke måtte betale prisen for uansvarlige låneavtaler som undergraver menneskerettigheter og befolkningens behov, uavhengig av om det er kreditor eller låntaker som har opptrådt urimelig.

Derfor jobber vi med å stille politisk ledelse i låntakerland til ansvar, noe Hovda kan lese om i artiklene «Manglende åpenhet legger til rette for korrupsjon og statlige gjeldskriser» og «Økt uro og mistillit – slik påvirkes demokratiet av hemmelighold rundt gjeld».

Ansvarlig utlån og låneopptak

Et lån er en avtale mellom to parter. Långiver og låntaker bør begge ha ansvar for og plikt til å sikre at lån blir gitt på rettferdige vilkår og at låntaker er i stand til å betjene lånet uten at det går på bekostning av befolkningen.

I dag finnes det knapt noen regler for ansvarlig finansiering internasjonalt. For å hindre nye gjeldskriser er det essensielt å endre måten dagens låneavtaler foregår på. Derfor er det et stort behov for å innføre regler for ansvarlig långivning og låneopptak innen alle typer statlige lån og for at statlig klimafinansiering ikke skal finansieres gjennom lån for land med ikke-bærekraftig statlig gjeld.

Selv om FN har lansert prinsipper for å fremme ansvarlig utlån og låneopptak, er det ikke internasjonal enighet om hva ansvarlig finansiering innebærer, og det finnes heller ikke et rammeverk som tydelig definerer begrepene.

Globalt omforente regler for ansvarlig finansiering og en institusjon for å håndheve dem må komme på plass for å forhindre nye gjeldskriser. Dette er blant sakene vi jobber mest med.

Blant annet har vi fremmet forslag om at prinsipp for ansvarlig utlån og låneopptak må inkluderes i FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC). Dette vil være et viktig verktøy for å unngå korrupte låneavtaler og holde regimer som bryter med ansvarlig låneopptak ansvarlige.

Land kan ønske å skjule gjelden sin

Et arbeidsområde, som jeg trakk fram i innlegget forrige uke, er knyttet til åpenhet. Her foreslås det blant annet at Norge skal støtte et offentlig, obligatorisk og tilgjengelig register for alle låneavtaler og deres betingelser. Grunnen til dette er blant annet at land kan ha interesse i å holde egen gjeldsbyrde skjult.

Med økt åpenhet vil også andre land, internasjonale institusjoner som FN, sivilsamfunn og media kunne holde de gitte myndighetene til ansvar. For å unngå korrupsjon og illegitime låneavtaler, og for at aktører som oss skal kunne holde de ansvarlige til veggs, er åpenhet et avgjørende tiltak.

Gjeldskrisen i Mosambik

Et tydelig eksempel på at staters egne myndigheter må holdes ansvarlige for uansvarlig låneopptak finner vi i Mosambik. Landet havnet i en alvorlig gjeldskrise i 2016. En krise som har rammet befolkningen, og som er skapt av korrupte politikere og businessfolk. Vi har vært krystallklare på regimets ansvar for krisa.

For å løfte utfordringene og regimets ansvar for krisen har SLUG sammen med blant annet Amnesty International Norges studentforening arrangert flere panelsamtaler om situasjonen, der sivilsamfunn fra Mosambik har deltatt i panelet for å fremme sin kritikk mot landets sittende regjering, så vel som mot uansvarlige långivere.

I fellesskap med nevnte representanter for mosambikisk sivilsamfunn har vi hatt møter med både Oljefondet og Norad om situasjonen, der budskapet har vært at Norge må stille myndighetene i Mosambik til ansvar for korrupt og uansvarlig låneopptak.

Helhetlige løsninger trengs

Det er riktig at det finnes regimer, slik som Mosambik, som i stor grad er årsaken til gjeldskrisen de setter egen befolkning i. Her må regimet holdes ansvarlig. Samtidig er det stater som har tatt opp lån i god tro for å kunne sikre befolkningen grunnleggende behov.

Når det så kommer en pandemi eller økte mat- og energipriser, blir situasjonen en annen. I tillegg blir flere land tvunget til å ta opp lån for å kunne oppfylle bærekraftsmål eller håndtere tap og skade som følge av en klimakatastrofe.

Her er det verdens rike land som har neglisjert sitt ansvar for gavebasert klimafinansiering og tvunget land til å øke sin gjeldsbyrde for å løse akutte kriser.

Gjeldsproblemene er komplekse hvor både interne og globale maktstrukturer har stor betydning. Både låntakere og kreditorer er svært mangfoldige med ulike formål, interesser og muligheter. Nettopp derfor jobber SLUG systematisk med å både løse dagens gjeldskriser og forebygge fremtidige. Vi jobber med ulike prosesser i ulike fora for å unngå at befolkningen betaler prisen for uansvarlige og illegitime låneavtaler – uavhengig av hvem som er skyldige.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.