– Presidenten må høre ropet vårt om hjelp

Røyken ligger tett etter unge gutter har satt fyr på bildekk i gaten og kastet stein mot politiet, som svarer med tåregasskanoner. 

Vi er i området Mukuru Kwa Njenga, som ligger åtte kilometer fra Nairobis internasjonale flyplass. Det er en av hovedstadens største uformelle bosettinger, og de fleste som bor her brødfør familien gjennom sporadiske jobber med små dagslønner.

Voldelige protester har pågått i Kenya de siste månedene. Og onsdagens demonstrasjoner resulterte i minst seks dødsfall og 300 arrestasjoner, ifølge kenyansk media. I forrige uke ble flere alvorlig skadd og to drept i områder rundt Mukuru da protestene førte til sammenstøt med sikkerhetsstyrkene, ifølge personer Panorama snakket med i området.

– Jeg frykter for livet og har holdt meg innendørs den siste tiden. Det er heller ikke trygt innendørs med all tåregassen og skytingen, sier Mwajuma Abdulla (25).

– Passordet er stein

Abdulla bor med sin fem år gamle sønn i et rom i Mukuru Kwa Njenga og forsørger dem ved å vaske klær til beboere i boligblokker i nærheten. Hun mistet mange jobbdager da protestene startet.

– Å miste en dagslønn betyr at vi ikke kan spise den dagen. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste unga (maismel), sier hun.

Unga er en av mange basisråvarer som har steget markant i pris. For ett år siden kunne man kjøpe to kilo for 100 shilling (syv kroner). I dag koster samme pakke mer enn det dobbelte.

Abdulla beskriver protestene som nødvendige for å gjøre noe med den vanskelig situasjonen for områdets beboere, men sier at det innebærer tap av liv og en hverdag i frykt.

– Du kan ikke gå på gata uten å holde en stor stein i hånda. De som leder protestene har laget veisperringer og når en passerer spør de «hva er passordet ditt?» Svaret er stein, sier Abdulla.

Ny finanslov skaper kaos

Panorama har tidligere skrevet om protestene som begynte i begynnelsen av året. Opposisjonspolitikeren Raila Odinga og hans parti, Azimio la Umoja–One Kenya Coalition, leder protestene, som ble startet mot de økte levekostnadene, anklager om valgfusk og Odingas krav om president William Rutos avgang.

Retten har avvist Odingas anklager om at fjorårets presidentvalg var urettferdig, likevel fortsetter han å påstå at valget var preget av fusk.

Opposisjonen har oppfordret til demonstrasjoner onsdag til fredag hver uke. Dette er den tredje runden med protester som opposisjonen har oppfordret til denne måneden, som følge av den store prisveksten og den nye finansloven som ble godkjent av parlamentet.

Den nye loven forventes å generere mer enn 2,1 milliarder dollar til statsbudsjettet. Men den vil samtidig øke skattene på grunnleggende varer og tjenester, inkludert mat og mobile pengeoverføringer.

Loven vil blant annet doble skatten på drivstoff og innføre en ny boligavgift, et grep som forventes å ha ringvirkninger i et land som er allerede rammet av høy inflasjon. De nye skattene skulle tre i kraft 1. juli, men en domstol i Nairobi stanset gjennomføringen av dem i påvente av ytterligere rettslige prosesser. Likevel ble avgiftsøkning på petroleumsprodukter innført, noe som økte prisen på drivstoff.

«Denne finansloven vil være den siste spikeren i kista. Hvis den blir vedtatt, vil den gjøre kenyanere til skatteslaver», sa Odinga til sine støttespillere.

- En desperat situasjon!

De fleste beboere i fattige områder som Mukuru Kwa Njenga har dagsjobber, eller selger varer langs gatene. Florence Mutio (43) selger avokado langs hovedgata i Mukuru. Protestene og den store prisøkningen på råvarer har gjort at hun ikke alltid kan gi barna mat om kvelden.

–  På en god dag tjener jeg 300 shilling (rundt 20 kroner). En tredjedel gir jeg til politiet for å få tillatelse til å selge. De kaller det for skatt og det er noe alle må betale uansett hvor lite en tjener, sier hun.

Flere angrep mot kvinner

På en skole i Mukuru gjør lærer Wilberfoce Ojiambo seg klar for undervisning. Han er mot protestene, men sier at det er en desperat situasjon som ser ut til å mangle en løsning.

– En sulten mann er en sint mann! Alle skriker desperat om hjelp. Prisene har gått opp så mye at vi snart ikke klarer å overleve, sier Ojiambo.

Ojiambo kaller seg selv for heldig som har en grei jobb og har tak over hodet, men han mener likevel at situasjonen er ulevelig for familien hans. Verst er situasjonen for landets fattige.

– Det er ikke politikerne som taper på protestene, det er folket som er de store tapene. Politikerne bruker de fattige til å føre krigen. Fattige er sårbare mennesker som er lette å manipulere, sier han.

Situasjonen i landet har gjort det vanskelig for enhver å utføre jobben sin. Journalister i området sier at det ikke lenger går an å rapportere som før.

– Går du ut i gatene risikerer du å miste mobil, kamera og andre verdisaker. Disse protestene har den siste tiden tiltrukket kriminelle som går inn for å ødelegge og stjele. På onsdagen gikk to ungdommer inn i et hus for å stjele. De ble slått ihjel, sier radiojournalist Hilda Ajema.

Hun har den siste tiden vært vitne til vold og ødeleggelser i området. Hun har særlig lagt merke til hvordan seksuell trakassering mot kvinner har økt.

– Jeg har sett hvordan ungdommer går til angrep mot kvinner og tvinger dem til å ta av seg buksene. Det må bli slutt på disse protestene. Politikerne må sette seg ned og snakke sammen, det er eneste løsning, sier hun.

En kompleks situasjon

Joseph Kioki, som er politisk analytiker bosatt i Nairobi, sier til Panorama at de fleste kenyanere fordømmer protestene.

– Det er viktig å merke seg at protestene har pågått i bare syv av landets totalt 47 fylker. Fire av fylkene med de store protestene har et flertall av opposisjonstilhengere, sier Kioki.

Han mener det er et stort problem at opposisjonens demonstrasjoner alltid er voldelige, og at folks sikkerhet ikke blir ivaretatt.

– Det er tydelig at Azimio-demonstrantene har en helt annen agenda, sier Kioki.

Han peker på at den nye Ruto-regjeringen har arvet en stor økonomisk byrde fra Kenyatta-regjeringen – noe som er årsaken til situasjonen i landet.

– Det er viktig å forstå at den nåværende tilstanden er et forsøk på å rette opp den dårlige økonomiske politikken som ble innført av det tidligere regimet til president Uhuru Kenyatta. Det er den store gjelden vi påførte oss som gjør at Kenya lever over evne, sier han og tillegger at landet trenger en løsning raskt.

– Det er sant at økonomien vår står overfor utfordringer og at levekostnadene er virkelig høye, men disse problemene kan aldri bli løst gjennom demonstrasjoner, sier han.

- Skattene vil redde økonomien!

Regjeringen forsvarer de nye skattene som nødvendige på grunn av landets høye gjeld.

Ruto hevder han forsøker å fylle den tomme statskassen og reparere en tungt gjeldsatt økonomi arvet fra hans forgjenger Uhuru Kenyatta.

President William Rutu har jobbet i motvind siden han ble sverget inn som president den 13. september i fjor. Under valgkampen spilte han på sin religiøse tro og barndom som kyllingselger på gata. Det fikk mange til å tro at han hadde hjerte for landets sårbare.

Men han har imidlertid gjort lite for å senke levekostnadene.

Kenya har en gjeld på rundt 70 milliarder dollar, noe som tilsvarer rundt 67 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og nedbetalingskostnadene har økt ettersom shillingen har sunket til rekordlave nivåer på rundt 140 til dollaren.

«Dersom vi ikke betaler skatt, kan vi ikke bli det landet vi ønsker å være», sa Ruto på en pressekonferanse i mai.

Mens de politiske partiene fortsetter kampen og protestene raser i gatene, holder økonomien på å gå i stå.

Folk ber om fred

Mange kenyanere oppfordrer nå president William Ruto og Azimio La Umoja-leder Raila Odinga til å starte en dialog og stanse protestene. 

Maendeleo Ya Wanawake er en kvinneledet organisasjon som oppfordrer de to lederne til å tenke på folket og handle raskt for å unngå tap av flere liv.

– Vi sliter med å gjøre jobben vår i gatene i Nairobi. Nå er vi tvunget til å holde stengt i tre dager, sier Kevin Theuri, som er forretningskvinne og leder organisasjonen.

Mwajuma Abdulla (25) og sønnen sitter inne i hjemmet deres i Mukuru. Hun har ingen planer om å gå ut før protestene er over.

– Jeg aner ikke når vi kan spise et fullstendig måltid igjen. Jeg skulle ønske presidenten kunne høre ropet vårt om hjelp, sier hun.