Skogelefanter – de ukjente klimaheltene i regnskogen

Afrikansk skogelefant er den litt småvokste kusina til den mer kjente savanneelefanten. Skogelefanter finnes i den afrikanske regnskogen i Sentral-Afrika og også i noen skogområder i Vest-Afrika.

Tidlig på 1800-tallet kan det ha vært så mange som én million av dem, men antallet er kraftig redusert. Arten er kategorisert som sårbar og truet av utryddelse om den negative utviklingen fortsetter.

Det er fra tidligere kjent at de afrikanske skogelefantene spiller en viktig rolle når det gjelder å spre frø fra trær rundt i skogen. Forskning sier nå at de også kan ha stor betydning for regnskogens evne til å ta opp og lagre klimagassen karbondioksid (CO2).

Spiser 200 kilo om dagen

Selv om skogelefantene er betydelig mindre en savanneelefantene, er de likevel noen av de største landdyra på planeten. En skogelefant-hann kan bli tre meter i skulderhøyde og en hunn 2,4 meter. De trenger mye mat hver dag.

- En voksen hannelefant kan spise 100-200 kilo plantemateriale om dagen, sier forsker Fabio Berzaghi, forsker ved franske Laboratory of Climate and Environment Sciences (LSCE-CEA).

Berzaghi er opptatt av samspillet mellom planteetende dyr, økosystemer og klima, og har ledet an i forskningen om elefantenes inntil nylig ukjente rolle som klimahelter. Utgangspunktet er at elefanter spiser og tråkker ned ungtrær i skogen.

Elefantene legger ikke fingrene mellom, og går hardt til verks i matfatet. De brekker av stammer og greiner og kan dra hele trær opp med røttene. Det er lett å vite at det har vært elefanter i området, siden de etterlater seg så mye rot, ifølge en artikkel om elefantforskningen på nettstedet the Conversation.

Tynner ut i underskogen

Når elefantene på denne måte tynner ut i underskogen, favoriserer de vekstbetingelsene til større trær. Det gir mer lagring av karbon.

Elefantene liker dessuten best å spise hurtigvoksende treslag, som lager mindre karbon enn andre typer treslag. Berzhagi forklar at treslag med hard ved i stammen på denne måten får bedre betingelser. Over tid gir dette økt opptak av CO2 i skogområder med elefanter.

I Sentral-Afrika kan regnskogen lagre sju prosent mer karbon per hektar med elefanter enn om elefantene ikke fantes, ifølge Berzhagi og hans forskerkollegaer. Resultatene kommer gjennom undersøkelser av utvalgte områder i felt, og modellberegninger.

Beregningene tilsier at regnskogen vil ta opp mindre karbon enn i dag om elefantene utryddes fullstendig. De tyder også på at den kan ta opp mer karbon om elefantene ekspanderer inn i områder der de har vært før, men nå ikke finnes.

Effekten vil være synlig over et langt tidsspenn på flere hundre år og avhenger av tida det tar før trærne vokser opp. Berzhagi understreker at klimatrusselen er en global utfordring, at det finnes mange ulike løsninger, og at elefantene kan utgjøre en liten del av dette.

- Vi må handle på ulike nivåer, både lokalt, regionalt og globalt. Klimatjenestene som elefantene gjør er én av løsningene. Å beskytte elefantene betyr også å beskytte den tropiske regnskogen, som er et av de største lagrene av karbon, sier han.

Du kan lese mer om Berzaghis forskning på hans hjemmeside.

Amazonas mangler elefanter

Den nye kunnskapen om skogelefantene kan bidra til å forklare noe av forskjellen som forskere har observert mellom regnskogen i Sør-Amerika og regnskogen i Sentral-Afrika. Den sentralafrikanske regnskogen har flere større trær og høyere biomasse over bakken per areal enn Amazonas.

Skogen i Sentral-Afrika lagrer dermed mer karbon, på tross av at det ellers er store likheter når det gjelder klima og jordsmonn. Årsaken kan være de hardhendte gartner-metodene til elefantene, som bidrar til å forme skogen og velge ut hvilke arter som vokser der.

Sør-Amerika har også hatt store planteetere, blant annet kjempedovendyr, men disse døde ut for flere tusen år siden.

Kraftig nedgang i bestanden

Bestanden av skogelefanter i Afrika er i sterk tilbakegang. Anslagene er usikre, men man tror at det kan være bare 40 000 igjen av dem.

Rådgiver Hilde Dahl i Norad sier at det er stort problem at skogområdene elefantene trenger for å leve reduseres. Dessuten kommer konflikten med småbønder og trusselen fra krypskyttere som er ute etter elfenben.

Mer enn av halvparten av de gjenlevende skogelefantene finnes i det sentralafrikanske landet Gabon.

- I Gabon har myndighetene en bevisst politikk knyttet til bevaring av skogelefanter. Der arbeides det blant annet med å utvide verneområdene, sier Dahl.

Norge støtter arbeidet med å bevare regnskogen i Gabon og andre sentralafrikanske land gjennom å gi bistandspenger til Central African Forest Initiative (CAFI), et fond der flere av landene i regionen deltar. Norge bidrar med om lag 400 millioner kroner årlig til CAFI.

Denne videoen laget av Norad forteller om arbeidet med å bevare skogelefantene i Gabon.

Prislapp på en elefanttjeneste: 1,75 millioner dollar

I internasjonale miljø- og bistandskretser foregår det debatter om markeder for karbon og betaling for såkalte økosystemtjenester. Med kunnskap om at levende dyr spiller en rolle for lagring av karbon, kan man tenke seg at land med slike bestander kan få betalt gjennom systemer for karbonhandel.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er blant aktørene i denne debatten, og har brukt skogelefantene som eksempel.

Verden av klimatjenestene til én levende skogelefant er på 1,75 millioner dollar (15 millioner kroner), ifølge Ralph Chami ved IMFs institutt for kapasitetsutvikling og kollegaer. De har lagt til grunn en internasjonal kvotepris på 25 dollar per tonn CO2.

I en nettartikkel i IMFs magasin Finance & Development foreslås det at slike verdivurderinger kan knyttes til at land som tar vare å skogelefantene sine kan få gjeldsslette som belønning, og deretter investere det de slipper å betale i renter og avdrag i bevaringstiltak.