Pinlig avsløring av Rwandas krigføring

USA og Storbritannia gir det vesle landet Rwanda 350 millioner dollar i bistand i året. Som oftest omfavnes Rwanda som et utviklingsunder av store giverland.– Giverlandene kan ikke bare stå og se på mens regimet finansierer og utarbeider strategier for en ny krig i Kongo, sier Sophia Pickles i organisasjonen Global Witness.

Det hører med til unntakene at Utenriksdepartementet i Washington kritiserer Rwandas opptreden i nabolandet DR Kongo. Det er de nå gjort. Den diplomatiske striden har utgangspunkt i et vedlegg til en rapport som FNs ekspertgruppe for DR Kongo presenterte for sikkerhetsrådet i juni. Vedlegget, som opprinnelig ble unntatt offentligheten, dreier seg om Rwandas støtte til flere væpnede grupper og til Bosco Ntaganda, opprørsgeneralen som er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser. Ekspertgruppen mener de har bevis for at sentrale rwandere forsøker å oppmuntre kinyarwandatalenede kongolesere til å støtte en løsrivelse av Sør- og Nord-Kivuprovinsene fra resten av Kongo.

Ofrene

Sivilbefolkningen i DR Kongo rammes av deserteringer fra den kongolesiske regjeringshæren og påfølgende kamper mellom regjeringshæren og Ntaganda-tilhengere og en nyetablert gruppe, M23*, under ledelse av oberst Sultani Makenga. Ntaganda har søkt tilflukt i Virunga nasjonalpark, mens M23 har erobret en militærbase med kontroll over noen høyder like ved Rwanda-grensen.

•  200.000 sivile er blitt drevet på flukt. 
• Sykehus i grensebyen Goma har måttet ta i mot flere titalls voldtektsofre.
•  Lokale rettighetsarbeidere forteller om fornyet tvangsrekruttering av barnesoldater.

Rwanda benekter anklagene på det sterkeste. De har ambisjoner om en plass i FNs sikkerhetsråd neste år. Kigali bruker stadig offer-retorikk, 18 år etter folkemordet, for å avlede kritikk.

I løpet av helgen har M23-gruppen klart å erobre flere småbyer nær grensen til Rwanda og står 40 kilometer fra provinsehovedstaden Goma. Selv om opprørerne ikke har noen stor hær så er den kongolesiske regjeringshæren udugelig og lite kampvillig.

FN-rapport

De første bevisene på at Rwanda støttet det nye opprøret kom da en rapport utarbeidet av en medarbeider i FNs stabiliseringsstyrke i DR Kongo (Monusco) ble lekket til BBC. Det dreide seg om vitnemålet til 11 fattige unge menn og tenåringsgutter som hadde desertert fra opprørsstyrkene. De fortalte at de var blitt rekruttert av rwandiske offiserer i Rwanda. De trodde de skulle gjøre tjeneste i hæren, men ble isteden sendt over grensen til å kjempe for de kinyarwanda-talende opprørerne.

Rwanda har forsøkt å presse vedkommende som skrev rapporten om å trekke den tilbake, noe han har nektet.

FNs ekspertgruppe har imidlertid samlet enda mer bevis på rwandisk innblanding:

• De mener Rwandas forsvarminister James Kabarebe og stabssjefen i hæren Charles Kayonga har vært innblandet i brudd på FNs sanksjoner mot væpnede grupper i Kongo.
• Kabarebes personlig assistent, Celestin Senkoko har forsøkt å få kongolesiske forretningsmenn, politikere og tidligere opprørere om å støtte det nye opprøret og har talt om «løsrivelse».
•  Tropper og våpen er blitt transportert gjennom Rwanda til M23-opprørerne.
• Generaler i den rwandiske hæren har rekruttert soldater for opprørerne i flyktningleirer i Rwanda og blant tidligere hutuopprørere som har vendt tilbake til Rwanda.
• Noen kilder har fortalt FN-ekspertene at den tidligere kongolesiske opprørsgeneralen Laurent Nkunda – som skal være under husarrest i Kigali – har deltatt på noen av møtene med opprørslederne. I rapporten omtales han som «en nøkkelmobilisator for M23». Han var tidligere leder for Nasjonalkongressen til folkets forsvar (CNDP), som i 2008 klarte å erobre store deler av Nord-Kivuprovinsen. CNDP ble formelt integrert i den kongolesiske regjeringshæren i 2009, mot at Rwanda fikk sende tropper inn i landet for å jakte på rwandiske opprørere tilknyttet De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR). Det er flere hundre tidligere CNDP-soldater som nå har gjort opprør helt øst i Kongo.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, har sagt at «lederne av M23 er blant de verste utøvere av brudd på menneskerettigheter i Kongo». Både Makenga og Ntaganda er anklaget for bruk av barnesoldater, voldtekt og drap av sivile.

Rwandas agenda

Det er uklart hva som er Rwandas agenda i det østlige DR Kongo. Allerede før det siste opprøret hadde Kigali stor innflytelse gjennom tidligere CNDP-offiserer(flest av tutsi-avstamning) som hadde sikret seg kontroll over gruver og veier i provinsene Nord- og Sør-Kivu. Det var heller ikke spesielt mange tegn på at kinyarwanda-talende kongolesere (med slekts- og etniske bånd til Rwanda) er blitt utsatt for nye overgrep.

Makten til den rwandiske hutu-baserte opprørsgruppen FDLR er også svekket de siste årene. Nesten 5000 tidligere FDLR-opprøre har de siste tre årene valgt å vende frivillig hjem til Rwanda. I tillegg har Rwanda hatt rundt 200 spesialsoldater i Kongo som har jaktet på FDLR.

En forklaring på opprører kan være er at Kinshasa ville begynne å redusere tutsi-offiserers innflytelse og kommersielle nettverk i øst, og omplassere dem til forlegninger andre steder i landet. En slik svekkelse av deres makt ville ikke Rwanda gå med på. De betrakter deler av det østlige Kongo som sin interessesfære.

Problematisk

Avsløringene er vanskelig for Washington og London. Bladet Africa Confidential påpeker at en av de få lovene som Barack Obama fremmet da han var i Senatet krever at USAs utenriksminister «holder tilbake støtte… til land som utenriksministeren mener handler for å destabilisere DR Kongo».

 Rwandas president Kagame har klart å oppnå gode utviklingsresultater. USA finansierer mye av Den afrikanske unionens fredsinnsats i Darfur i det vestlige Sudan. Mange av troppene er fra Rwanda.

Spørsmålet er om storgiverne vil gjøre annet enn å formane Kigali om å la være å støtte opprørerne. Om de virkelig ønsker en løsning i Øst-Kongo bør de presse på slik at FN-styrkene får mandat til å bistå Kongo med å arrestere mistenkte krigsforbrytere og bruke FNs kamphelikoptre mot opprørerne. Det vil Washington neppe gjøre. Og kanskje har Rwanda allerede så mange informanter plassert i FN-styrkene at deres effektivitet allerede er undergravd.

*M23 - er en henvisning til avtalen fra 2009 mellom regjeringen i Kongo og CNDP om at opprørsgruppen skulle integreres i regjeringshæren. M23-opprørerne mener deler av denne avtalen ikke er blitt respektert av Kinshasa.