Training for Peace-instruktører holder kurs i Sør-Sudan. Foto: Institute for Security Studies

Dårlig ledet norsk fredsprogram

Mer enn 3300 politifolk i Afrika har fått norskstøttet opplæring i fredsbevaring de siste tre årene. Men ingen vet hvor mange av disse som er blitt brukt i de mange fredsoperasjonene i Afrika. - Vi har tross alt klart å styrke Afrikas fredskapasitet, svarer Institute fro Security Studies, som driver noen av kursene.

Publisert

Trening for fred

Programmet som finansieres av Utenriksdepartementet har fem partnere:

  • The African Centre for the Constructive Resolution of Conflicts (Accord) basert i Sør-Afrika
  • Institute for Security Studies (ISS) I Sør-Afrika
  • Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC)i Ghana
  • African Civilian Response Capacity for Peace Support Operations (AFDEM)i Zimbabwe
  • Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Norge.

I tillegg samarbeider programmet med Politidirektoratet.

I perioden 2010-2013 er det holdt mer enn 80 kurs for politifolk og sivile.

Sør-Sudan, Somalia, Mali, DR Kongo, Darfur, Liberia og Den sentral afrikanske republikk er noen av fredsbevarende operasjonene på det afrikanske kontinentet. Norge bidrar med millioner til opplæring av politi og sivile til disse operasjonene gjennom programmet ”Training for Peace in Africa”, 

”Det gis mye trening, men det er lite oppmerksomhet om hva som virker og hvem som har deltatt”, går det fram av en fersk evaluering,«Building Blocks for Peace», bestilt av Norads evalueringsavdeling. 

– Jeg har fulgt programmet siden starten i 1995. Det som skuffet meg mest under evalueringen av den siste perioden er at det fortsatt er for dårlig ledet og koordinert, sier seniorforsker Elling N. Tjønneland. Han arbeider ved Chr. Michelsen Institutt og har ledet evalueringsteamet.

– Det var svakere og mindre samarbeid mellom partnerne i programmet enn forventet. Det var mye slag i det blinde fordi programmet var uten klart fokus på å oppnå resultater, sier Tjønneland.

Relevant

Programmet, som startet i 1995 vil i løpet av 20 år ha kostet norske skattebetalere 290 millioner kroner. I løpet av denne perioden har rundt 9000 politi og sivile blitt kurset.

Målet med programmet er å bygge bærekraftige fredsbevarende politistyrker og sivile enheter i Afrika for å bistå FN, Den afrikanske unionen (AU) og regionale organisasjoner. Fredstreningen består av både opplæring av politi og sivile deltagere i fredsoperasjoner, samt forskning.

«Training for Peace er relevant ut fra at afrikanske fredsoperasjoner trenger støtte og ut fra norske utenrikspolitiske mål. Men programmet er nødt til å rette på svakhetene for å forbli relevant,» heter det i rapporten.

Institute fro Security Studies (ISS) er en av programmets samarbeidspartnere.Sjefen for fred og konfliktavdelingen i ISS, Annette Leijenaar, mener at evalueringen ikke speiler viktige deler av Training for Peace.

- Over en periode på 20 år vil 10 000 politifolk ha fått opplæring. Det har kostet Norge 14,5 millioner kroner i året. Det er ingen dårlig utenrikspolitisk investering, sa Leijenaar da rapporten ble presentert på et seminar i Oslo.

Trening av trenere

Noe av det som overrasket Tjønneland mest da han fordypet seg var delen av programmet der afrikanske politioffiserer får opplæring for så å kunne drive egne kurs for folk som skal ut i fredsbevarendetjeneste.

– Når vi spurte var det ingen som visste hvor mange som var blitt trent eller om de var senere blitt benyttet som kursholdere. Vi gjorde selv en beregning og fant ut siden 2010 var det 250 som hadde gått kurs, men i beste fall er 20 - 30 stykker blitt brukt som instruktører. Etter 18 år med dette programmet er det for svakt, sier Tjønneland.

Det er ingen tegn på at Trening for fred-programmet sørger for at medlemsstater benytter seg av folk som har fått opplæring.

På den positive siden trekker han fram at et «imponerende» antall politifolk (2700) og noen hundre sivile har fått opplæring.

– Training for Peace er en stor aktør i opplæring av politi til fredsoperasjoner. Og de som har gått kursene er bedre skikket enn de som ikke er blir kurset, sier Tjønneland. Men også når det gjelder folk som trenes for å delta i operasjoner er det uklart hvor mange som faktisk blir brukt eller sendt – anslagene varierer mellom 30 og 70 prosent.

Skal være i beredskap

En av utfordringene for programmet er uklarhet om kursene skal være for folk som skal ut i felt eller om de skal trenes for å kunne stå i en av de regionale beredskapsstyrkene. Det norske Politidirektoratet som bistår UD-programmet har satset på å utdanne folk som skal stå i beredskap.

– Problemet er at selv om Den afrikanske unionen ønsker regionale beredskapstropper som kan rykke ut med kort varsel da kriser oppstår, så er det langt fram før disse troppene vil bli virksomme. De er lammet av politisk uenighet, sier Tjønneland.

Norge har brukt mye ressurser på å trene politifolk som skal stå i East African Standby Force (EASFCOM). Beredskapsstyrken skal ha 720 politi som til enhver tid kan sendes på oppdrag. Det norske programmet har hittil støttet trening av 1200 politi. EASFCOM få mye giverstøtte, men er i virkeligheten totalt handlingslammet, mener afrikanske kommentatorer. Folk går på kurs, men de blir ikke brukt.

- Framtidige beredskapsstyrker er ikke operative på noen som helst måte. For at Training for Peace skal være relevant må det være myntet på situasjonen slik det er nå. Det må ha fokus på pågående fredsoperasjoner, kommenterte Funmi Olonisakin, direktør ved African Leadership Centre ved King's College i London, da rapporten ble presentert i Oslo.

Under seminaret understreket både ISS og Politidirektoratet at de nå i mye større grad driver opplæring av politi som allerede er ute på oppdrag eller som skal ut i umiddelbar framtid.

- Vi tilpasser oss og vil kunne se treningsprogrammets umiddelbare konsekven, sa Leijenaar.

Varierende pris

 Prisen på å trene en afrikansk politimann gjennom Training for Peace varierer fra 3000 til 23 000 kroner. Dyrest er det om norske instruktører blir brukt, og når deltagere flys inn til regionale kurs.

– Det beste og billigste formen, er kurs for folk rett før de skal ut i felt, sier Tjønneland.

Forskning for hvem?

Evalueringen er heller ikke ensidig positiv til forskningen som drives i tilknytning til programmet. De mener at noen av resultatene er nyttige og relevante, men at interessene til enkelte forskere eller programpartnere er ofte det som bestemmer hva det skal forskes på – og ikke behovene til programmet.

Afrikanske land er store bidragsytere til fredsoperasjoner på kontinentet, både gjennom FN, AU og regionale organisasjoner. Bare i 2012 var mer enn totalt 55000 soldater, politi og sivile utplassert.

(Saken ble oppdatert 13.11.2014 etter at evalueringsrapporten ble presentert på et seminar i Oslo)

Powered by Labrador CMS