Joyce Banda og arven etter Mandela

Ved statsbegravelsen til Nelson Mandela i Sør-Afrika, deltok en rekke prominente gjester fra hele verden. Til stede var også vår president og leder av Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC), Joyce Banda.

Banda holder en relativt høy internasjonal profil i sin rolle som det første kvinnelige statsoverhodet i det sørlige Afrika. Hun ble faktisk rangert som nummer 47 i Forbes Magazines liste over verdens 100 mektigste kvinner. Og er med det den høyest rangerte kvinnen i Afrika. Likevel er det sjelden mine utenlandske venner nevner henne eller spør om henne. Men det skulle forandre seg etter talen hun holdt i Mandelas begravelse.

Talen hennes var en blanding av hennes personlige minner fra møtene hun har hatt med Mandela, og en beskrivelse av hvordan hans budskap og personlige eksempel har formet hennes egne tanker, opptreden og handlinger. Hun sa blant annet: 

– Jeg lærte at lederskap handler om å forelske seg i det folket du tjener og at folket besvarer den kjærligheten. Da dukket det også opp kommentarer på Facebook, og jeg fikk masse tekstmeldinger som «ser du på dette eller!?». 

Banda talte i nesten femten minutter og mottok stående ovasjoner. Hennes opptreden var virkelig en statsleder verdig. Selv om det ikke akkurat kan kalles viralt, får hennes tale jevnlig flere og flere klikk på YouTube. Og jeg har mottatt mange gratulasjoner fra utlandet for hennes innsats. Det har også blitt reist flere og flere spørsmål om henne: Hvordan kom hun til makten? Hva har hun gjort for landet sitt? Og ikke minst: Vil hun bli gjenvalgt i mai?

Demokrati er fremdeles et relativt nytt konsept i Malawi. Siden vi fikk et flerpartisystem i 1993 har vi hatt fire presidentvalg og kun to valgte statsoverhoder. Selv ble ikke Banda valgt til president, men som visepresident ble hun gitt toppvervet automatisk etter den valgte presidenten døde i 2012.

Overgangen fra visepresident til president gikk heller ikke helt uproblematisk for seg, fordi hun ved tidspunktet for maktskiftet ikke lenger var medlem av regjeringspartiet. Regimet ventet med å offentliggjøre nyheten om presidentens død i et forsøk på å få hans bror som etterfølger i presidentstolen. Men Banda hadde støtte av hæren som sikret at grunnloven ble fulgt og den valgte visepresidenten overtok presidentembetet.

 Meningene om henne i Malawi er ganske delte. Valutadevaluering og legalisering av homoseksuelle handlinger har blitt godt mottatt internasjonalt, men ikke så godt på hjemmebane. Men ved å kutte sin egen lønn med 30 prosent og å innføre tiltak for å hjelpe husløse og å styrke matforsyningen for de fattige, har hun fått mye støtte hos grasrota. I tillegg er hun et talerør for unge og kvinner. 

Den 20. mai skal vi velge en ny president. Banda vil trolig bli utfordret av broren til en tidligere president og sønnen til en annen ekspresident. Det hersker likevel ingen tvil om at Joyce Bandas minnetale vil tale til hennes fordel. Hvem vet; kanskje vil Nelson Mandelas viktigste arv til Malawi vise seg å være det første direkte valget av et kvinnelig statsoverhode i det sørlige Afrika.