Krever tiltak: Straffefrihet øker konflikten i Darfur
Mens verdens øyne har vært rettet mot Sør-Sudan, har brutale overgrep økt i Darfur. - Verden må gjøre mer for at de ansvarlige for krigsforbrytelser stilles til ansvar, skriver Human Rights Watch i en rapport. FNs Sikkerhetsråd blir i dag orientert om situasjonen.
Rapporten «Darfur in the Shadows: The Sudanese Government's Ongoing Attacks on Civilians and Human Rights» dokumenterer hvordan den åtte år lange konflikten har eskalert de siste seks månedene.
- Darfur var en gang i overskriftene, men risikerer nå å bli glemt. Det er bare en måned til Sudan splittes i to, derfor haster det mer enn noen gang å øke presset for å få slutt på regjeringens overgrep og manglende straffeforfølgelse for krigsforbrytelser, uttaler Daniel Bekelele, Afrikadirektør i Human Rights Watch.
Ettersøkt president lytter ikke
Kamper og angrep startet for alvor igjen 10. desember i fjor, bare en måned før folkeavstemningen om uavhengighet for Sør-Sudan. Minst 70 000 mennesker har siden den gang blitt drevet på flukt, ifølge tall fra FN. Sikkerhetsrådet vil bli informert av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om situasjonen i dag og vil trolig insistere på at FN legger enda mer press på at forbyrtere skal straffeforfølges. Men ettersom president Omar al Bashir selv er ettersøkt av straffedomstolen, er det lite trolig at Sudan vil reagere med mindre landet utsettes for et voldsomt internasjonalt press. Så langt har Bashir og hans kolleger gjort mest mulig for å ødelegge for ICCs arbeid med å straffeforfølge overgripere i Darfur-konflikten.
Etnisk mønster fortsetter
Rapporten fra Human Rights Watch baserer seg på intervjuer gjort siden januar i år – både nord og sør i Darfur, samt i Khartoum. Over 50 sivile som er rammet av angrep og menneskerettighetsovergrep er intervjuet, i tillegg til regjeringspersoner, advokater og representanter fra det sivile samfunn i landsbyer og leire for internt fordrevne.
Bekelele er spesielt bekymret for at mønsteret med overgrep mot personer med spesiell etnisk tilhørighet. Zaghawa er blant de stammene som er hardest rammet. Det rapporteres også at aktivister holdes fengslet, både i Darfur og i Khartoum mye lenger enn det sudansk lov i utgangspunktet tillater uten dom.
Bensin på bålet
Sudan har heller ikke fulgt opp de viktigste anbefalingene fra Den afrikanske unionens panel som ble utstedt i oktober 2009. Der ble viktigheten av straffeforfølgelse for de verste forbrytelsene begått i Darfur understreket. Den faktiske situasjonen på bakken er vanskelig å få oversikt over både når det gjelder humanitære behov, angrep fra Khartoum og menneskerettighetsovergrep. Det er fordi både fredsstyrker og hjelpeorganisasjoner nektes tilgang til mange områder, heter det i Human Rights Watch-rapporten.
- Det ser ut til at den manglende viljen til straffeforfølgelse er kilde til enda mer konflikt i regionen, sier Bekelele i en pressemelding.
Kontroversiell prosess i skyggen av deling
Omtrent samtidig som den offisielle delingen av nord og sør-Sudan skjer, tillyste Bashir en folkeavstemning som skal avgjøre regionens administrative tilhørighet. Denne skal nå være utsatt etter press fra partene som gav klart uttrykk for at det ikke er tidspunktet å gjennomføre en slik avstemning på. Human Rights Watch beskriver det hee som en «kontroversiell politisk prosess hvor regjeringen også har annonsert at de vil opprette to nye stater i Darfur. Det betyr at dagens tre blir til fem - noe som også vil gi flere posisjoner til de ulike aktørene.
Da Darfur ble satt i flammer i 2003, var fiendebildet rimelig oversiktlig med fire sentrale aktører. En av de ledende partene, Sudan liberation Army (SLA) gikk fra å være en anonym gruppering til opprørere som lagde verdensnyheter. De hadde ikke ressurser til å bygge en organisasjon, verken militært eller sivilt. I dag, åtte år senere er bildet ett annet. Partene er splittet, fraksjonene er mange, utbrytergruppene enda flere og det er ikke mulig å samle aktører som representerer store lag av befolkningen.
FN har uttalt at de er skeptiske til at fredssamtalene vil komme noen vei uansett, ettersom viktige aktører ikke er representert ved forhandlingsbordet. Mandag kveld gikk spådommen i oppfyllelse. Opprørsgruppene sa tvert nei til et utkast for fredsavtaler som kom fra FN-meglere. Talsmann for JEM, Gibril Adam, har referert til fredsavtalen som ble signert i Abuja i 2006 og mener at løsningene i de siste forslagene er enda dårligere. Ankepunktene gjelder blant annet maktfordeling, landkonflikter og kompensasjon til internt fordrevne og flyktninger.
